Problemet med å anmelde en ekspansjonspakke til Civilization IV er at det er litt vanskelig å vite om det er nyhetene i ekspansjonen som fører til at jeg har blitt fullstendig hektet, eller om det rett og slett er det faktum at Civilization IV fortsatt er et av de mest geniale strategispillene på markedet. Sannsynligvis er det litt begge deler, for etter at jeg har spilt Beyond the Sword en stund kunne jeg ikke tenke meg å gå tilbake til standard Civilization IV eller Warlords, selv om jeg ikke er like imponert over alle nyhetene.

Mange nyheter

Civilization IV: Beyond the Sword er en omfattende ekspansjonspakke med mange spennende nyheter. De to viktigste punktene på utviklernes skryteliste er forbedret spionasje og internasjonale selskaper, men det er langt fra de eneste. På et helt grunnleggende plan, får vi nå seks nye teknologier, fjorten nye enheter, seks nye bygninger og syv nye underverker. Forbedret spionasje og internasjonale selskaper er nyheter som ser fine ut i reklamekampanjen, men det er de grunnleggende nyhetene som virkelig gjør spillet friskt igjen.

La oss ta for oss noen av enhetene først. Anti-stridsvogn infanteri, for eksempel, blir dobbelt så sterke når de kjemper mot stridsvogner. Dette er kjempenyttig i mange situasjoner, som du sikkert kan tenke deg. Så har vi «privateer», et skip som seiler anonymt og kan brukes mot andre spillere uten at du behøver å erklære krig først. Fallskjermhopperen er også nyttig – han kan angripe bak fiendens linjer, men pass på at han ikke blir skutt ned av patruljerende jagerfly. Fem av de nye enhetene er dessuten skip, noe som gir oss mye større handlingsrom på havet.

De nye bygningene gir oss også nye muligheter. Dammer kan bygges i elvebyer, og gjør at du får en ekstra hammer for alle elveområdene som brukes. Tidligere hadde elvebyer en tendens til å falle litt etter i produksjon, men slik er det ikke lenger. De nye Moai-statuene, som er et nasjonalt underverk, gjør det samme for sjøområder i en havneby, og dette kan være kan være eksepsjonelt nyttig. Havnebyer kan også få tollbygninger, som gir ekstrainntekter på alle handelsruter fra utlandet.

Nye sivilisasjoner får vi også, alle med unike bygninger, ledere og enheter. De nye rikene er Babylon, Bysants (Øst-Romerriket), Nederland, Etiopia, Det Hellige Romerske Imperiet, Khmer-Imperiet, Mayariket, Portugal, Sumeria og et en indianernasjon. I tillegg inneholder pakken alle de nye rikene fra Warlords-ekspansjonen, så om du ikke har kjøpt den kan du blant annet glede deg til å spille som vikinger. Alle gameplayelementene, enhetene, underverkene og bygningene fra Warlords er forresten også inkludert.

Alt dette glir nesten ubemerket inn i hovedspillet, og leder til nye muligheter og nye utfordringer. Gamle strategier blir utdatert, og nye strategier må utvikles – akkurat hva en litt for verdensvant Civilization IV-spiller trenger for å bli hektet på nytt. Men utviklerne har også lagt inn en rekke gameplay-messige endringer og tillegg som gjør spillet spennende igjen.

Moro med tilfeldige hendelser

En nyhet som utvilsomt vil diskuteres er tilfeldige hendelser. Slike skrur jeg nesten alltid av i spill, men her fungerer de overraskende godt. Hendelsene er godt balansert, og du får omtrent like mange positive som negative hendelser. Stort sett får du også mulighet til å velge hvordan du vil takle dem. Mens noen av hendelsene er knøttsmå (som at en gruppe bønder har begynt å dyrke trøfler, noe som betyr ekstra klingende mynt i kassen) kan andre være svært omfattende, og innebære store oppdrag, med tilsvarende store belønninger om du lykkes. Disse hendelsene skaper litt ekstra stemning og fjerner noe av forutsigbarheten i spillet.

Med Beyond the Sword introduseres også «advanced start», en funksjon du kan velge når du starter et spill. Da får du en viss pengesum til å kjøpe byer, teknologier bygninger, forbedringer og enheter, slik at du ikke starter helt på bar bakke. Er du smart kan du gi deg selv store fordeler eller kompansere for en dårlig startposisjon, men selvfølgelig får motstanderne samme mulighet. Jeg synes dette fungerer helt glimrende, spesielt på litt større kart.

Apropos kart, vi har også fått nye muligheter i forhold til generering av terreng i starten, inkludert en veldig kul verdensoppskrift som kalles «big and small». Denne lager en blanding store kontinenter og øygrupper, og ble raskt en favoritt.

Kampsystemet har også fått noen endringer. Artilleri kan for eksempel ikke lenger utradere forsvarerne av en by helt alene, men må følges av andre angrepsenheter for å vinne. Fly oppfører seg nå mer likt andre enheter, og jagerfly kan for eksempel forsvare seg flere ganger per tur. Fly kan nå også få erfaring og oppgraderes som normale enheter. De datastyrte motstanderne er også en del smartere enn før i forhold til hvordan de kriger. Nå vil de ofte bruke større styrker på en mer koordinert måte, og de er også flinke til å bruke artillerivåpen for å mørne forsvarerne dine før de angriper.

Spionasje og kapitalisme

Så har vi spionasje og internasjonale selskaper, da. Nå kan du bygge spioner uten spesielle bygninger, og på et mye tidligere tidspunkt enn før. Disse sender du på oppdrag i fiendens byer, hvor de for eksempel kan stjele penger eller teknologi, forgifte byers vannreservoar, skape uroligheter og opptøyer og mye mer. Dette koster ikke penger, men spionasje-poeng, som genereres av ulike bygninger omtrent som kultur gjør det i basisspillet. Spioner kan også plasseres hjemme, for å gjøre det lettere å oppdage fiendens spioner.

Du får også passiv spionasje, som blant annet gir deg informasjon om hva motstanderne forsker på og mulighet til å se hva som foregår i landet deres. Dette er en fin nyhet, som kommer veldig godt med. Den aktive spionasjen føler jeg imidlertid mangler litt. Jeg hadde for eksempel forventet at det å starte opptøyer i fiendebyer hvor jeg har mye kultur ville få dem til å skifte side, men den gang ei. Det er heller ikke mulig å ta kontakt med fiendens enheter (som sabotasje eller bestikkelser), slik som det var i tidligere spill i serien.

Internasjonale selskaper fungerer litt som religion for den moderne tidsalderen. Etter at du har forsket deg fram til korporasjoner, kan du ved hjelp av store personligheter og tilgang på ulike teknologier og ressurser grunnlegge slike selskaper, alle med sine egne unike fordeler. Disse kan du så spre til egne og andres byer, og det kan lønne seg å sende dem ut i verden, for du får ekstra inntekter for hver by selskapet er til stede i.

Det er imidlertid ikke gratis å ha slike selskaper i byene dine, og kostnadene øker gradvis etter hvert som tiden går. Derfor bør du velge hvilke byer du skal «infisere» med omhu, hvis ikke kan du risikere uholdbare utgifter. Du kan velge «state property»-styresettet for å hindre selskapene i å operere innenfor landet ditt om utgiftene skulle bli for store, men da mister du også alle fordelene de bærer med seg. Rimelig plagsomt om du har gjort deg avhengig av bonusene deres.

Avanserte scenarier

I tillegg til alle disse nyhetene for selve hovedspillet, leverer Beyond the Sword også en håndfull nye scenarier og modifikasjoner. Her vil jeg trekke frem Final Frontier, som tar det klassiske Civilization-gameplayet ut i verdensrommet, og i praksis fungerer som et helt nytt Civilization-inspirert spill i stil med Galactic Civilizations-serien fra Stardock. Innholdsmessig er det en lettvekter i forhold til hovedspillet, men Final Frontier er vanedannende og velbalansert, og vel verd noen timer av livet ditt.

Andre større modifikasjoner inkluderer Afterworld, som gir oss et turbasert, taktisk spill i stil med X-Com og Jagged Alliance, Age of Ice som blander inn magi og rollespillelementer og The Next War, som legger til en rekke futuristiske teknologier. I tillegg kommer Beyond the Sword med et interessant scenario om andre verdenskrig, der du blant annet kan spille Norge. Hearts of Iron er det ikke, men det kan være verd en titt. Rhye's and Fall of Civilizations er også svært interessant – dette er basert på en gratismodifikasjon der du får oppleve verdens historie på nært hold, og leverer et unikt og spennende gameplay.

Generelt synes jeg scenariene og modifikasjonene vi får med denne ekspansjonen fungerer fint som ekstramateriale, men de klarer ikke å ta oppmerksomheten bort fra hovedspillet. Scenarier som Final Frontier demonstrerer forresten at Civilization IV-motoren er overraskende allsidig, og det er nesten litt rart at ikke Firaxis utnytter dette til å lage en ordentlig Colonization-etterfølger, eller en åndelig oppfølger til Alpha Centauri. Det er nok flere enn meg som hadde satt pris på noe slikt.

Konklusjon

Civilization IV: Beyond the Sword er en svært god ekspansjonspakke, som leverer en haug av små og store nyheter. Jo mer jeg spiller, jo mer føler jeg at det er de små tingene som gjør pakken verd å skaffe seg – verken spionasjemulighetene eller de internasjonale selskapene føles som «må ha»-nyheter, men de nye teknologiene, enhetene, bygningene og sivilisasjonene sniker seg inn i det klassiske gameplayet og gjør det friskt og spennende igjen. Resultatet er at Civilization IV er blitt bedre enn noensinne, og om det har hektet deg tidligere vil det garantert hekte deg igjen når du installerer Beyond the Sword. Jeg må i alle fall ta en tur til Civilization Anonymous om jeg skal få mitt liv tilbake.