Hvor er hundene?
Modern Warfare 2 satte i sin tid standarden for samarbeidsmoduser i skytespill ved å inkludere den flotte Spec Ops-modusen hvor to spillere kunne løse en rekke oppdrag sammen mot datamaskinen. Denne gangen utvides modusen med en rekke ulike oppdrag, samtidig som en overlevelsesmodus, en av spillets forholdsvis få nyheter, har blitt lagt til. Det er hele 16 ulike samarbeidsoppdrag tilgjengelig, med god variasjon i oppdragets varighet og type. I flere av disse opplever du for eksempel å spille fra motstanderens ståsted i deler av enspillerkampanjen – rett og slett flott oppdragsdesign.
I overlevelsesmodusen handler det om at du og din makker skal holde dere i livet og nedkjempe fiender som kommer i bølger som blir gradvis vanskeligere. Man tjener penger ved å ta ned fiendene som kommer, og disse kan brukes på å kjøpe seg bedre våpen og hjelpemidler til å møte de økende utfordringene for hver bølge. Dette er en morsom modus, og panikken som brer seg når hos deg og din medsoldat når man hører bjeffene fra de fryktinngytende hundene som man vet kommer, er helt herlig. Spillet kaster godt utrustede soldater i hopetall mot deg, men den psykolgiske terroren fra de raske og bjeffende firbeinte, er helt magisk.
Ved å spille Spec Ops-modusen og stadig forbedre tiden man gjennomfør de ulike oppdragene på, får man erfaringspoeng som brukes for å få tilgang til bedre utstyr. Til tross for at samarbeidsmodusen i Battlefield 3 også er ganske flink på å få frem dynamikken mellom spillerne, er Modern Warfare 3 et fyldigere spill på dette området.
Skodd på samme lest
Som alle store skytespill i dag er det flerspillerdelen som virkelig bærer spillet og er årsaken til spillets popularitet. Modern Warfare 3 fortsetter på akkurat samme måte som forgjengeren med å tilby intense flerspillerkamper for inntil 16 spillere på forholdsvis små brett, og det er akkurat dette som skiller spillet fra Battlefield 3 med sitt noe lavere tempo.
Med unntak av et par nye moduser som ikke tilfører spillet all verden, samt mulighetene for å gjøre flere innstillinger på serverne, er det lite annet enn nye kart som skiller spillet fra det forrige. Flere av flerspillerkartene er ganske godt teknisk utformet med tanke på å få frem det tempoet utviklerne legger opp til, men man kommer ikke unna å føle at man løper rundt i kulisser. Steriliteten og mangelen på oppfinnsomhet er ved flere tilfeller påfallende, men heldigvis går det som oftest så fort at man ikke rekker å tenke over dette.
Rent mekanisk holder spillet et høyt nivå akkurat som Modern Warfare 2, og uten at jeg helt vet hva som gjør det, er våpenfysikken igjen strammere enn det den var i for eksempel Black Ops, utviklet av Treyarch. Det når nok dessverre ikke opp til nivået som utvises i Battlefield 3, og våpenfølelsen i sistnevnte er noe av det beste som har blitt utvist på mange år.
Hvorfor er det ikke greit?
På veldig mange måter føler jeg at jeg spiller det samme spillet som jeg gjorde for to år siden når jeg setter meg ned med Modern Warfare 3, og dette synes jeg fratar spillet retten til å være noe fantastisk. Gjenbruk som kritikkpunkt kan også brukes mot for eksempel sportsspillene til Electronic Arts eller det tidligere brukte referansepunktet Battlefield 3. Poenget her er at disse spillene er mye flinkere på å skjule gjenbruket og gi følelsen av noe nytt. Sportsspillene kan lene seg på nye spillere i nye klubber, nytt grensesnitt og et par nye moduser. Battlefield 3 tilbyr for eksempel en delvis ny og flott grafikkmotor, finpussede flerspillermoduser og veldesignede kart.
Jeg finner det merkelig at Modern Warfare 3 ikke en gang endrer på grensesnittet eller oppgraderingssystemet – et system som nær alle skytespill i dag benytter seg av, og som Infinity Ward på mange måter revolusjonerte når de slapp Modern Warfare. Hvorfor fortsetter ikke de å utvikle på sine egne, suksessfulle ideer?
På mange måter virker Modern Warfare 3 til å være et spill som har blitt vel komfortabel med sin egen posisjon. Det fremstår på mange områder som både lat og dvask, og i stedet for å ønske å ta sjangeren og spillet sitt videre, lener det seg tilbake i stolen for å se dollarene strømme inn på kontoen.
Holder stand
Flerspillerdelen er fremdeles blant de aller beste på markedet, men jeg liker ikke følelsen jeg får av at tempoet har blitt satt opp ytterligere denne gangen. Du starter på nytt umiddelbart etter å ha dødd, og gjenopplivelsesmønsteret gjør at det tar ikke spesielt lang tid før du er tilbake i kamp igjen. Dette er gunstig for spilletypene som ønsker minst mulig dødtid, men det går ut over viktigheten av taktikk og kommunikasjon. Det er nesten ikke tid til å verken tenke eller snakke før man går i kontakt, omtrent uansett hvor på kartet man befinner seg.
Modern Warfare 3 sin aller største nyhet er innføringen av Call of Duty Elite, som er en plattform som alle kommende Call of Duty-spill skal basere seg på. Elite er en tjeneste som på mange måter fungerer på samme måte som Battlefield 3 sin Battlelog, bare mye rikere. Elite har kontroll på alt av statistikk, og du kan få full oversikt over alle de siste rundene du har spilt. Du kan se hvor du blir drept mest på de ulike kartene, hvor du dreper flest og så videre. Det er muligheter for å gå inn å studere kartene, våpnene, og på så måte bli bedre.
Elite vil bli tilgjengelig gjennom både Playstation 3 og Xbox 360 sine grensesnitt, men du kan også logge inn på din konto på en PC, eller laste ned programmet til Apple- og Android-telefoner. Her kan du se på statistikk og videoer, og kan også endre våpenklassene dine slik at du slipper å bruke av tiden du sitter på konsollen for å spille til dette. Elite vil ikke være tilgjengelig til PC med det første, og dette bare øker min mistanke om at PC-plattformen blir neglisjert til fordel for konsollene.
Konklusjon
Jeg vet at mange der ute forventer Messias´ andre komme av Call of Duty: Modern Warfare 3. Dette skjer dessverre ikke. De to foregående spillene er trygt plassert på en liste over de beste moderne krigsspillene som har blitt laget, men det tredje tillegget i serien klarer ikke å fylle disse skoene.
Modern Warfare 3 er fremdeles et godt spill fundert på en solid produksjon. Dessverre hviler serien på sine laurbær og sitter der som en dvask kjæreste i sofaen og spiser potetgull, mens andre spill er ute for å gjøre førstepersonsskytere til en bedre sjanger. Det ante meg egentlig at Infinity Ward fikk noen riper i lakken etter alt bråket og oppsigelsene i fjor vår, og ut med halvparten av staben forsvant tydeligvis mye av kreativiteten.
Jeg ser et spill som på en helt grei måte avslutter Modern Warfare-historien gjennom enspillerdelen, som til dels briljerer i samarbeidsmodusen, og som holder stand i flerspiller. Jeg ser dessverre ikke lekenheten og sulten – ønsket om å være et skytespill i tet. Jeg ser et spill som er selvtilfreds, som lener seg tilbake og spiller de samme visene om igjen, og som trekker på smilebåndet når kontoutskriften kommer.
Call of Duty: Modern Warfare 3 er i salg fra i dag, for Xbox 360, PlayStation 3 og PC. Vi prøvde spillet på konsoll på et anmeldelsesarrangement i regi av Activision i London. Reise og opphold ble betalt av Activision.
