Pen grafikk og lyd, men kommentarene?
Grafikken i Buffy the Vampire Slayer er svært god. Modellene er glatte og de ser ekte ut. Giles ligner spesielt på sitt virkelige alter-ego. Øynene blunker, munnen beveger seg, og alt er som det skal være i Buffy-verden. Banene har utrolig flotte lys effektene, og teksturene er av høy oppløsning. Vampyrene ser skremmende ut, og zombiene ser ekle ut. Animasjonene er virkelig ekte ut, og er naturligvis motion-capture. De brukte faktisk Gellars stunt-double for å gi Buffy-figuren liv. Banene kan være noe gjentakende, og man kan til tider føle at de prøver å skvise ut så mye underholdningsverdi av banene som mulig, før de lar deg få se nye og varierte områder.
Effektene slik som støv, slayer-powerups, flammer og så videre, er flotte å se på. Jeg tror ærlig talt at jeg ikke kan utsette noe på grafikken i Buffy, annet enn at en kunne vært litt mer variert. Ansiktsutrykkene til figurene er flott gjennomført, og jeg la spesielt merke til forandringene fra "snill" til "ond" hos noen av figurene. Noen vampyrer blir vampyrer rett foran øynene dine, og det ser ekte ut. Det er litt mer enn å bare bytte teksturene; du ser selve transformasjonen finne sted. De har også fått til ondskapen i utrykkene, og den skremmende tomheten du finner i øynene til noen av ofrene. Sitter du alene en natt og spiller Buffy, vil du uten tvil kjenne det litt på nervene når du kombinerer alt dette med den utrolig skremmende musikken.
Joda, for musikken er skikkelig bra gjennomført den og. Ingenting å utsette i det hele tatt. Den tar aldri helt av, og overdøver spillet. Den ligger hele tiden i bakgrunnen, og gir banene liv og atmosfære. Husker spesielt en gang da jeg beveget meg inn på en kirkegård, og ned i et av gravkamrene. Det blåe lyset skjøt gjennom sprekkene i taket, og stearinlysene blafret dovent i den tykke, døde luften. Jeg ante ikke hva som befant seg bak neste hjørne. Da kicker plutselig inn en musikk som hadde fått Albert Hitchcock til å bli nervøs; et lavt barnekor synger noe som minner om en klagesang, akkompagnert med en ond strings-musikk. Helt nydelig, atmosfæren kunne ikke blitt mer skremmende uten å overdrive for mye.
Kommentarene i spillet derimot, er noe helt annet. Sant nok, stemmene er gode, og rolle-besetningen har nok levd seg godt inn i det. Dialogene er akkurat som de skal være, og det hjelper godt å ha stemmene til de ekte skuespillerne i serien. Inne i selve spillet derimot, kommer lille Buffy til å gjøre deg totalt sinnsyk. Kommentarene gjentar seg stadig, med alt for korte mellomrom. Mange situasjoner har bare en spesiell kommentar tilegnet seg, og du blir utrolig lei av å høre det samme om og om igjen. Også fiendene dine kommer med nokså sløve og gjentakende kommentarer fra tid til annen, og du begynner virkelig å lure på om du egentlig drepte Herr. Vampyr tidligere, eller om dette bare er hans enda ondere tvilling, med samme stemme og samme utseende.
Konklusjon
Se bort fra min siste bemerkelse om spillets kommentarer, og du har et særdeles flott, spennende og vel gjennomført action-spill. Banene er tilstrekklig varierte, selv om de kunne vært litt mer varierte med tanke på grafikk. Musikken er nådeløs god, og lydeffektene i seg selv er akkurat som de skal være. Utviklerne har greid å få frem den onde, mørke atmosfæren som preger serien på TV. Historien skilles seg ikke ufordelaktig ut fra resten av serien, men blender heller pent inn med resten av Buffy-fortellingene. Reaksjonene på knappene er gode, spillet er lett å plukke opp, og du kommer straks i gang med selve action-gameplayet. Puzzlene, som for det meste er mundane og enkle, skaper et avbrekk fra de generelle slakte-episodene og danner litt mer "fett" i spillet, enn å bare kjempe seg gjennom rom for rom.
Dette hjelper også de scriptede sekvensene til med å gjøre, og skaper en litt cinematisk følelse over historien. Du føler deg på den måten litt viktig i forhold til å være Buffy, vampyr-slakteren. Nedturene er for det meste kun kommentarene; disse kunne vært langt mer varierte. Litt mer variert utvalg av monstre hadde heller ikke vært å forakte, men utviklerne har heldigvis holdt seg langt innenfor rimlighetens grenser. Med andre ord, ingen flyvende hekser på sopelimer, og trylleformler som kan jevne deg og halve Buffy-land med jorden. En annen god egenskap er at du kan gå tilbake til de forskjellige nivåene (gjennom savegames) og spille om igjen dine favoritt øyeblikk. Har du litt penger, trenger du et godt og dynamisk actionspill til Xbox-en, anbefaler jeg deg varmt å prøve deg på Buffy. Spillet naturligvis.
