LONDON (Gamer.no): I en mørk kjeller på et hotell i London sitter syv italienere og en nordmann og trykker febrilsk på sine håndkontrollere mens de roper kommandoer og statusoppdateringer til hverandre. Svetten renner, konsentrasjonen er på topp og intensitetsnivået er til å ta og føle på. Det er rett og slett skikkelig hektisk å teste ut flerspilleren av Brink.
Som beskrevet forrige gang vi fikk prøve ut Brink er spillet satt til den lyse, men dystopiske, flytende byen The Ark. Det skulle være den perfekte byen, men for mange folk og for få ressurser har ført byen til randen av borgerkrig. Vi har ikke fått vite stort mer om historien, annet en at det er opp til deg om du ønsker å redde byen, eller ødelegge den.
Spillet har to spillbare fraksjoner. Security-fraksjonen søker å holde ro og orden i byen. De arbeider for den rike delen av befolkningen som ønsker å beholde det samfunnet de har bygget opp, hvor det er enorme forskjeller på fattig og rik. Resistance-fraksjonen er opprørerne som forsøker å velte makta, tilsynelatende for å innføre anarki. Vi kan jo håpe at det blir flere nyanser til denne historien etter hvert.
Detaljert figurutvikling
Det som kanskje ble fokusert mest på fra utviklerne sin side var figursystemet. Du skal designe din egen avatar, og mulighetene er mange. Utseendemessig har du stor valgfrihet både i form av ansiktstrekk, hår, klær, tatoveringer, masker, og lignende. Alle disse forandringene er kun estetiske og har ingen påvirkning på spillet. Det eneste trekket som har en reel effekt på personen din er kroppstype. Her kan du velge mellom lett, middels og tung. Den lette er kjappere, kommer seg over vanskelige hindre, men kan ikke bruke de tyngste våpnene. Den tunge er åpenbart den rake motsetningen.
Det er ikke bare utseende på skikkelsen din du kan forandre på, også våpnene trer inn i samme system. Du kan sette på ulike modifikasjoner, og mange av disse vil ha en reel betydning, både positivt og negativt. Du kan eksempelvis sette på et større magasin. Dette vil gi deg mer ammunisjon før du må lade, men vil kanskje gjøre våpenet ditt mindre treffsikkert. Også våpnene har rent kosmetiske oppgraderinger. Du låser opp nye våpen og nytt utstyr ved å samle erfaringspoeng og gjøre oppdrag.
Spillet har fire ulike klasser, men du slipper å velge en klasse som du må spesialisere deg i. Du har nemlig mulighet til å endre hvilken klasse du har mellom hvert spill og mens du spiller. På hvert oppdrag finner du nemlig flere kommandoposter og her kan du forandre hvilke klasse rollefiguren din har. Hver figur har også en tilsvarende utgave i den motsatte fraksjonen, slik at du kan bruke den samme personen, med de samme ferdighetene, uansett hvilken fraksjon du spiller for.
Artig grafisk stil
Utviklerne har lagt seg på en ganske karikert tegneseriestil. Denne er ganske morsom og gir deg muligheten til å lage gøyale og absurde figurer. Security-fraksjonen har en stil som blander elementer fra politi, sikkerhetsvakter og militæret, mens opprørerne i Resistance ser ut som klassiske punkere og anarkister. Områdene kampene pågår i er også lett gjenkjennelige som en del av arken, selv om brettene er satt til ulike deler av byen.
De ulike klassene har unike egenskaper og ofte trengs alle disse for å fullføre et oppdrag. Soldaten bærer med seg høyeksplosiver som ofte er nødvendig for å klare oppdraget. De kan også brukes til å sprenge vegger for å opprette snarveier og soldaten kan også hoste opp uante mengder ammunisjon, både til seg selv og til sine lagkamerater. Ingeniøren kan forbedre skytevåpnene til sine allierte, kan sette opp stasjonære geværtårn, legge ut miner, og også reparere mekaniske ting. Saniteten kan gjenopplive falne lagkamerater, og også øke livet deres. Agenten kan hacke ulike systemer og innhente opplysninger om motstandernes bevegelse.
Når du så ha laget deg en avatar, er du klar for å kaste deg inn i spillet. Du kan velge mellom å spille kampanje, utfordringer, eller «Free Play». Jeg fikk bare prøve enkeltoppdrag, men kampanjen vil gi deg spillets historie fra begge sider av konflikten, utfordringer er enkeltoppdrag med forhåndsbestemte mål du må utføre, som regel på en begrenset tid, og free play fikk vi ikke vite noe mer om.
Variasjon er livets krydder
Etter at oppdraget er valgt blir du kastet rett inn i handlingen. Du og dine lagkamerater starter ved en base like unna ditt første deloppdrag, og det samme gjør motstanderlaget. Utviklerne har gjort en god jobb i å designe de brettene vi får prøve. Det er opplagt hvilke områder som kommer til å bli hete kampsoner og for å lykkes handler alt om fart og koordinasjon. Tempoet er på topp, og man må regne med å dø mange ganger i løpet av et oppdrag. Kampene er hektiske og engasjerende, men det gjenstår å se om de er varierte nok.
I tillegg til å klare oppdraget sammen med dine allierte, skal du også samle sammen erfaringspoeng. Dette kan du gjøre ved å plaffe ned fiender, bidra til å løse hovedoppdraget, eller ved å hjelpe dine venner. Spiller du som sanitetssoldat og du er flink til å gjenopplive folk, kan du fort bli den på laget som sanker flest erfaringspoeng selv om du ikke har avfyrt et eneste skudd. Det er veldig enkelt å gjennomføre disse klassespesifikke handlingene, det er bare å holde inne en knapp når du er i nærheten av den du ønsker å hjelpe. Kontrollsystemet er generelt lett å komme inn i, og spillet kommer også med flere ulike kontrollsett tatt direkte fra andre kjente spill slik at du kan velge et oppsett som du allerede er kjent med.
Min opplevelse av spillet var at den såkalte «freerunning»-biten, hvor en lett kan manøvrere seg over og forbi hindre, ikke var like viktig som man kan ha fått inntrykk av i den tidligere traileren. Man får riktignok en liten følelse av Mirror's Edge når man ser hvordan armer og bein beveger seg i det man hopper over hindre, men til syvende og sist handler det mest om å plaffe ned motstanderne dine så fort som mulig og holde fremdrift i oppdraget ditt.
Spillet har også en del finurlige detaljer som jeg setter pris på. Blant annet vil lyden fra våpenet ditt høres annerledes ut når du avfyrer mens du kikker inn i siktet. Du kan også finkonfigurere lydinnstillingene slik at bakgrunnslyden kommer fra TV-høytalerne, mens all prating kommer fra hodetelefonene dine. Spillet benytter seg selvfølgelig av PlayStation Network og Xbox Live-systemene for konsoller, og vil være knyttet opp mot Steam på PC.
Konklusjon
Det er grenser for hvor samspilt man klarer å bli på en time, spesielt med totalt fremmede som foretrekke å prate italiensk. Likevel opplevde jeg at det er først når man klarer å samarbeide at spillet begynner å bli moro. Med andre ord synes jeg spillet har potensiale til å bli et underholdene flerspillerspill, spesielt dersom man har noen kjente å spille med. Skal det derimot være ålreit å spille alene må Splash Damage levere en meget god historie, for spillet fremstår som for lite variert til å tilby flere timers underholdning for Viggo Venneløs.
Både det sømløse figurutviklingsystemet, den karikerte stilen på menneskene og den papercraft-inspirerte stilen som en del av videoene i spillet ser ut til å bruke appellerer absolutt til meg. Det faktum at man kan spille så mange som åtte mot åtte åpner for utrolig intense kamper. Spillet er lagt opp for fart, dette på bekostning av for eksempel et bra dekningsystem. Jeg er litt usikker på hvor bra dette vil fungere i lengden. Spillet er i mine øyne svært avhengig av at brettene er godt designet slik at det ikke bare blir gun-and-run for begge lagene.
Brink fremstår som et solid spill, hvor mye arbeid har blitt lagt ned i detaljene. Selv om jeg har mine tvil så håper jeg at spillet har en historie som er mer enn bare politi og røvere. Det andre spørsmålet er hvorvidt brettene er forskjellige nok til å utjevne det som i første øyekast kan virke som litt lite varierte kamper. Det er absolutt et spill som det er verdt å holde øynene åpne for i tiden frem mot utgivelse.
Brink kommer i salg 20. mai, for Xbox 360, PlayStation 3 og PC. Spillet er testet i London, og reisen er betalt av Bethesda.
