I fjor var det 20 år siden det første Football Manager, eller Championship Manager som det da het, ble lansert. Spillet het egentlig European Champions i utviklingsfasen, og det var brødrene Paul og Oliver Collyer som laget spillet på gutterommet hjemme i Shropshire. Spillet ble sendt ut til 20 utgivere, og de fleste svarte aldri på henvendelsen. Electronic Arts var et av de få firmaene som responderte, men de mente at spillet ikke hadde bred nok appell.
De som endte opp med å satse på spillet var Domark Software som senere skulle bli Eidos Interactive. I boka «Football Manager Stole My Life» kan du blant annet lese historien til utviklerne av spillet og se kopier av de originale skissene som gutta sendte ut til utgiverne for sitt første spill. I det første kapittelet får vi et lengre intervju med spillets grunnleggerbrødre, samt med Miles Jacobson som ble involvert etter hvert og har fått ansvaret for å drive Sports Interactive.
Det er artig å lese hvordan spillet originalt ble unnfanget og hvordan det har påvirket livet til de som jobber med det. «Football Manager Stole My Life» er likevel ikke historien om utviklerne. Det er heller ikke historien om de ulike utgavene av spillet. Den prøver å formidle mange forskjellige historier om hvordan spillserien har påvirket ulike mennesker. Den har ingen gjennomgående narrativ, og er i grunn lagt opp mer som et magasin med ulike spalter og informasjonsbokser.
Boka inneholder artige ting som hvordan fotballverden ville sett ut i dag dersom man lar Championship Manager 01/02 simulere seg frem til vår tid. Den tar også med seg kjendiser som kvitrer om spillet, en rekke avisutklipp, og en absurd Football Manager-karriere skrevet som en «ekte» reportasje. Mest interessant er likevel de mange menneskene som har blitt påvirket av spillet. Boka tar for seg både fanatiske tilhengere av serien, de mange speiderne som jobber med spillet, og også hvordan en rekke fotballspillere har blitt påvirket av spillene.
Vi får blant annet møte den amerikanske college-studenten Arta Wildeboer som var på utveksling i Sevilla. Han hadde opparbeidet seg god innsikt i spansk fotball gjennom Football Manager, og uten en gang å mestre det spanske språket endte han opp med jobb i markedsavdelingen til Sevilla FC. I sin først arbeidsuke hadde han møtt både Juande Ramos, Javier Saviola og Fredi Kanoute.
Det var også fortreffelig å lese intervjuer med spillere som en gang ble tippet av Football Manager til å bli virkelig store stjerner, men som så ikke slo helt an i virkeligheten. For dem har spillet vært en konstant påminnelse om at ting kunne vært annerledes. De som har fulgt serien lenge vil huske navn som Cherno Samba, Kennedy Bakircioglu, Mark Kerr, Nii Lamptey, og Tonton Zola Moukoko. Også tippeligaveteranene Tommy Svindal Larsen og Daniel Braathen har blitt intervjuet.
Kanskje mest fortreffelig var den nevnte Kennedy Bakircioglu som kunne fortelle at han skulle spille bortekamp mot Brann og at en av brannspillerne kom bort til ham, tok ham i hånda, og sa hvilken fantastisk spiller Kennedy var på Football Manager-laget hans.
Boka ser også på tristere skjebner som Northamptons spisstalent Justin Georcelin. Han ble fremhevet som et av Englands store fremtidshåp i spillet, men i virkeligheten skulle det ikke gå så bra. Han skal ha blitt innblandet i et dårlig miljø og begynt å misbruke narkotiske stoffer. Niende mars, 2006 ble Georcelin dømt til ni år i fengsel for å ha ranet to drosjesjåfører med kniv. Fotballkarrieren hans endte før den fikk begynt, men levde videre på tusenvis av datamaskiner.
Det er mange gode enkelthistorier i «Football Manager Stole My Life». Selv har jeg spilt serien siden Championship Manager 92/93 på Amiga, og jeg tok meg selv i å nikke og smile gjennom mesteparten av boka. Det er nok enkelte av delene som ikke er like spennende å lese om, men jevnt over var dette svært fornøyelig lesing. Har du, som meg, tilbrakt flere timer med lagene dine på datamaskinen enn du tør å innrømme, da er denne boka absolutt å anbefale.
han var dritgod, og var som regel enkel å få tak i. Fikk tak i han til Odd Grenland en gang 
