Battle royale er en av de nyeste spillsjangerene vi har, og derfor er det kanskje ikke så rart at vi fortsatt har utviklere som stadig kommer med nye påfunn og krumspring. Et av de mest unike spillene i rekken så langt kom ut på tampen av sommeren: Rumbleverse byr på overdreven wrestling-moro og er allerede blant årets største overraskelser.
Trening er gøy
Rumbleverse begynner imidlertid som de fleste andre battle royale-spill, ved at man flyr av gårde mot et passe stort kart midt i ingenmannsland. Denne gangen tar man turen til Grapital City, et sted hvor trening, kosthold og kroppsbygging er allemannseie, og absolutt alt og alle man støter på er dedikert til dette.
Statuer av muskelbunter og greske adoniser pryder byen, hurtigmat-kjeden «Squaaats» strør om seg med kylling som fungerer som «healing» for spillerne, og hvorhen man snur seg er det plakater som reklamerer for fiktive og finurlige fitness-foretak.
Rent visuelt tar spillet seg selv veldig lite seriøst, og artige slagord, tullete merkevarer og en fargerik visuell stil er med på å gjøre byen til et godt bakteppe for slåssingen.
Hvis du som meg synes at spillet ligner en del på et visst annet battle royale-spill, er det fordi utviklerne i Iron Galaxy har samarbeidet tett med Epic Games tidligere; spillet gis ut av Epic Games Publishing; og motoren er den samme som driver nettopp Fortnite.
Dette innebærer en ganske typisk tegneseriestil – jeg kunne gjerne tenkt meg enda mer særpreg, men det er oversiktlig og lett å lese, og fungerer sånn sett mer enn godt nok i aksjon.
Dyre dyredrakter
Figurene har hakket mer særpreg, og kommer i alle former og fasonger, enten de er tynne spjælinger i kattedrakt eller massive bodybuildere i trikot. Man står fritt til å dekorere og utruste figuren sin slik man selv ønsker, og selvfølgelig er det også en del fokus knyttet til kosmetiske gjenstander man kan låse opp gjennom både nivåer, mikrotransaksjoner og battle pass.
I likhet med mange andre «live service»-spill, synes jeg prisene i butikken i Rumbleverse er på grensen til altfor høye. Hvem er det egentlig som betaler i underkant av 100 kroner for å løpe rundt med hestemaske – sa fyren som har flere titalls League of Legends-skins.
Men heldigvis er dette helt valgfritt, spillet i seg selv er helt gratis, og man får ålreit med pynt gjennom vanlig spilling.
Barsk battle royale
Viktigere enn hvordan man ser ut, er hva man gjør i dette fargerike universet, og det er til gjengjeld veldig underholdende. Sjangeren tro, er man bare én av mange når man først har landet, og da gjelder det å løpe rundt og «loote» alt man er god for.
Allerede her skiller Rumbleverse seg betydelig fra andre battle royale-spill, ved at det ikke først og fremst er våpen man leter etter. I stedet plukker man opp energidrikker, kylling og nye superangrep. Førstnevnte gir deg enten mer helse, angrepsstyrke eller utholdenhet, mens sistnevnte er alt fra alminnelige taklinger til spesialiserte wrestling-triks av typen «piledriver» og «suplex».
Spillet har faktisk ikke skytevåpen i det hele tatt, men dreier seg i stedet om håndgemeng og nevekamper. Dette betyr at man allerede fra man lander har de viktigste verktøyene man trenger, og finner man et spesialangrep, noen styrkedrikker og en kylling, kan man begynne å kaste seg ut i brytekamp nesten med en eneste gang.
Alle spillere kan utover dette løpe, hoppe langt, sprette på biltak, kaste seg utfor stup med albuen først og klatre rett opp og ned bygninger så lenge de har utholdenhet til det. Det er med andre ord mye bevegelsesfrihet, og Rumbleverse har med det et betydelig annerledes tempo enn andre battle royale-spill.
Slåsskamper med snert
Det samme gjelder også når man først er i kamp med andre spillere: Da forvandler spillet seg nemlig til noe som ligner mer på et utypisk slåssespill, hvor man kan blokkere, grabbe og utføre komboer for å overrumple motstanderne.
Hvert angrep har en egen plassering innad i spillets hierarki. Det fungerer omtrent som i vanlige slåssespill, og etter en stund begynner også dette å gi mening: «grabs» kan kan for eksempel ta folk som blokkerer, vanlige slag avbryter «grabs», mens spesialangrep har både sterke og svake sider.
Man løper fortsatt rundt i tre dimensjoner, slik at man står fritt til å posisjonere seg, bruke omgivelsene til sin fordel eller stikke av når ting blir for hårete.
Alt i alt leder dette til hektiske, men ekstremt spennende slåsskamper, hvor man alltid veksler mellom å gi og få juling.
Særlig artig er det når man er på lag med en annen spiller i duo-modusen. Da kan man ikke bare dele på ressurser og informasjon, men også kombinere angrep og teknikker på tvers av to figurer. Dette kommer spesielt godt med etter hvert som ringen som definerer kartet blir mindre, og det blir flere kokker å holde styr på samtidig.
Det er som sagt mange systemer å bli kjent med, og noen av de beste øyeblikkene jeg har hatt i Rumbleverse så langt er når ting liksom bare fungerer. Jeg har blitt slått inn i en murvegg, blitt sparket høyt til værs og taklet utfor en høyblokk av et motstanderlag; jeg har truffet en fyr rett i planeten med en albue fra over 100 meter oppi lufta; og jeg har hevet meg over en motstander og dratt vedkommende med til havs i for å stikke av med seieren.
I likhet med vanlig wrestling, er det overdrevet, spektakulært teit og fylt med «hype»-øyeblikk fra ende til annen.
Konklusjon
Etter et drøyt dusin timer med Rumbleverse den siste måneden, har jeg mange gode øyeblikk å se tilbake på. Her har Iron Galaxy lagd noe som er nytt, spennende og virkelig unikt: intet mindre enn et battle royale-spill som er helt og holdent basert på fundamentet til slåssespillsjangeren.
Og det er tydelig at utviklerne vet hva de driver med, med endeløse mengder systemer og indre logikk som avgjør hvilke angrep som slår hverandre og hvilke angrep som kan settes sammen til komboer.
Alt i alt er det overraskende mye å sette seg inn i, og det øyeblikkelige førsteinntrykket led litt grunnet dette. Etter en stund bak spakene forstår man derimot nok til å få mye moro ut av opplevelsen.
Det er verdt å merke seg at det er langt mer givende å spille i par enn det er å slåss helt alene. Da er det til gjengjeld meget gøy å leke wrestler i Grapital City, og jeg ser for meg at dette fort er et spill som jeg kan vende tilbake til med ujevne mellomrom i mange måneder framover.
Rumbleverse er ute på PlayStation 4, PlayStation 5 (testet), Xbox One, Xbox Series X/S og Windows, via Epic Games Store.
