«En enorm lekegrind» sa tidligere kollega, Jens Erik, da han anmeldte Super Mario Maker for snart fire år siden. Skal jeg fortsette i samme sporet må lekegrinden denne gangen beskrives som gigantisk.
Nintendo har tatt det som gjorde originalen fra 2015 bra og gjort alt større og bedre. Det er flere fiender å velge fra, flere omgivelser, moduser. Kort sagt er det mer av alt.
Lett å være kreativ
Jeg spilte aldri Super Mario Maker selv. Innen spillet kom ut, hadde jeg langt på vei pensjonert Wii U-maskinen min. Jeg spilte riktignok den svært mangelfulle 3DS-versjonen en halv kveld, men som du kanskje skjønner, ble ikke det noen langvarig romanse.
Jeg har derimot brukt time opp og time ut med å se andre spille Mario Maker på YouTube, og gledet meg lenge til å spille ta del i moroa, spille andres kreasjoner og teste min egen kreativitet. En kreativitet jeg dog er klar over er begrenset.
Mangel på kreativitet og «hands-on»-erfaring med Mario Maker til tross, å sette sammen et spillbart brett er så intuitivt at selv jeg forstår det. Man møtes av et rutenett som kan fylles med blokker, Goombas, rør, mynter, hva det skulle være. Det ikke langt unna at det faktisk bare er fantasien som setter grenser.
Du kan bygge tårn med fiender, gjemme en gigantisk Cheep Cheep i en spørsmålstegnsblokk, lage innretning som lar spilleren spille et slag tennis (sjekk ut kode: 55S-BS4-Y1G). Større fiender? Gi dem en sopp, selvfølgelig. Hvis du tror noe er mulig å bygge, er det antagelig det også.
Med inspirasjon fra arkadeklassikeren Donkey Kong fra 1981, fikk jeg i løpet av kort tid slengt sammen en spillbar bane (skamløs promotering. Her er koden om du har lyst til å prøve: M29-Y8K-SCG). Så kan det flikkes og justeres til man blir blå i ansikter for å få alt perfekt. Nå er det vanskelig å avgjøre når en bane er perfekt, men jeg sitter igjen med en bane jeg er ganske så fornøyd med.
Tilfredsstillende historiemodus
Nytt i denne utgaven er en historiemodus. Mario og Toad-gjengen har fått anbudet med å bygge et nytt slott for Prinsesse Peach. Toad og co står for byggingen, mens Mario står for finansieringen. Nintendo har satt sammen 100 brett som fungerer som ypperlige introduksjoner til spillets fiendetyper, funksjoner og mekanismer.
Hvert brett har en liten historie til seg og er forkledd som en jobb Mario kan gjennomføre. Hvert brett belønnes med en pengesum, i tillegg får man beholde myntene man samler gjennom brettet. Pengene brukes til å finansiere byggingen av de forskjellige fløyene og etasjene i det nye slottet, og det er ganske tilfredsstillende å se progresjonen.
Fordelen med historiemodusen er at brettene er designet av profesjonelle spilldesignere. Det er altså hundre vellagde baner, noe man ikke er langt fra garantert når man spiller «endless challenge» som har erstattet originalens 100 Mario Challenge.
Som navnet indikerer setter man ut på en uendelig utfordring som varer så lenge man har ekstraliv igjen. Utfordringene har fire forskjellige vanskelighetsgrader fra lett til super-ekspert. Det er i denne modusen skjønnheten og udyret Mario Maker er kommer fram i lyset. Noen ganger snubler man over gullkorn av noen baner, andre ganger får man baner som er fullstendig søppel.
Folk flest er ikke spilldesignere hos Nintendo. Selv om verktøyene er enkle å lære, betyr ikke det at man klarer å formulere tankene og ideene sine til et brett som gir mening for andre som spiller dem. Det er en styrke og en svakhet ved alle spill der publikum får frie tøyler. Det finnes imidlertid mange forum hvor man kan finne baner fra folk som legger tid og baktanke inn i det de skaper.
Det finnes også en hel del tags man kan kategorisere baner etter når man bruker søkeverktøyet. «Short and sweet», automatiske baner, autoscrollere, også videre. Allerede roper spillerbasen etter flere kategorier, og jeg håper Nintendo har ørene åpne. Det finnes også muligheter for å kategorisere etter populære baner, nye baner og baner som har fått mye ros i det siste.
En ting Nintendo skal ha stående applaus for er hvor enkelt det er å bytte mellom de forskjellige modusene. Et trykk på plussknappen åpner en meny på høyre side som gir tilgang til de andre modusene, innstillinger også videre. Uansett hvilken man modus man er i, er man kun to trykk unna hvilken som helst annen modus.
Knirker litt
Det meste er vel gjennomført i Super Mario Maker 2, men som alltid er det noe å pirke på. Og man kan pirke ganske dypt.
Super Mario Maker 2 har en onlinedel, hvor man kan traversere baner enten i samarbeid eller kappløp med ukjente fra rundt omkring i verden. Dessverre er det enten-eller om dette er gøy eller ikke. Det er tidvis enorme forsinkelser. Så mye at det til tider er direkte uspillbart.
En annen ulempe er at man foreløpig ikke kan spille med vennene sine. Dette har imidlertid Nintendo lovet å fikse etter høylytt klagesang fra publikum, så vi kan se mellom fingrene for akkurat det.
OBS: man trenger et aktivt Nintendo Online-abonnement for å få noe ut av dette spillet. Uten et abonnement får man ikke lastet opp eller spilt andres baner.
Konklusjon
Er du bare litt glad i Mario- og plattform-spill, er Super Mario Maker 2 tingen for deg. Spillet er en utømmelig kilde Mario-brett, riktignok av varierende kvalitet.
Likevel er Super Mario Maker 2 veldig avhengighetsdannende. Søndagen etter spillet ble sluppet spilte jeg bortimot 10 timer, og drømte sågar om Mario Maker den påfølgende natten.
Det eksemplariske menysystemet gjør det enkelt å fortsette å spille. Går man lei historiemodusen, er man bare to trykk unna å kunne gjøre noe annet, som å bygge sine egne baner. Å bygge sine egne baner er i utgangspunktet svært enkelt og intuitivt. Likevel er det ikke nødvendigvis lett å få til en bane som fungerer.
Dette spillet hadde vært farlig nære å snuse på toppkarakter om onlineopplevelsen ikke hadde vært mangelfull.
Super Mario Maker 2 er en fabelaktig oppfølger, som tar et allerede vellykket grunnkonsept og gjør det større og bedre. Jeg spår at det kommer til å gå med mange timer i dette spillet, og at det rettferdiggjør et abonnement på Nintendos online-tjeneste.
