Det ble brukt meget store ord da jeg anmeldte NHL 10 i fjor, og delte ut min andre 10/10 i karrieren. Akkurat det var fullt fortjent, NHL 10 var i særklasse det beste sportsspillet jeg hadde testet, noen sinne. Den hedersbetegnelsen sto seg til i forrige uke, da kunne jeg nemlig fyre opp NHL 11 til test. EA Sports har nok en gang endret og pusset elementer som skyter frem brystkassa, men samtidig ikke forstyrrer de andre spillelementene i totalopplevelsen. Det er faktisk helt utrolig hvordan utvikleren leverer med denne serien, alle andre sportsspill virker rett og slett smått overflødige.
Godfølelsen
Så hva er det som gjør NHL-spillene av nyere dato så bra? Først og fremst er det fordi spillene er tro mot sporten, og gir deg følelsen av å være på kamp – og på isen. En is som gjør at du må tenke helt annerledes når det gjelder bevegelsesmønstre enn i andre sportsspill. Dessuten har vi det fantastiske kontrollsystemet, som befinner seg i samme gate som i Skate-serien, der stikkene smelter sammen med fingrene dine og makter å skape en herlig symbiose mellom spiller og piksler. Så er det alle modusene, da. Mulighetene er så absurd mange, og tidkrevende, at du ikke trenger flere spill på denne siden av nyttår.
Du lurer kanskje på hva som er nytt i NHL 11? Vel, EA Sports har ikke ligget på latsiden det siste året. Den største nyheten er kanskje fysikken, for første gang får vi et NHL-spill med en ordentlig og total fysikkmotor. Det merker du raskt når det skal takles, hvordan spillere faller ulikt hver bidige gang. Skadefrekvensen virker noe mer hyppig på grunn av dette, spesielt når du takler spillere opp mot vantet.
En annen konsekvens av fysikkmotoren er flere tilfeldigheter når pucken får skikkelig fart på seg. Styringer via fallende motspillere er slett ikke uvanlig i kaoset som normalt oppstår foran målgården. I år er også den kunstige intelligensen litt flinkere til å tenke på egen hånd i de fleste moduser, noe som gir mer saftige taklinger fra datahjernen – samt detaljer som styringer og mer fiffige avslutninger.
I NHL 11 kan man både miste og brekke hockeykøllene, og i samspill med fysikken gir dette flere spennende situasjoner. Restene av en brekt kølle blir nemlig en hindring som fyker rundt på isen til neste stopp i spillet, og det gir en X-faktor der og da som er umulig å beregne. Mål kan både scores og hindres på grunn av slike rester på isen.
Når man mister kølla kan man for øvrig få en ny overlevert av en medspiller dersom man er stjerne, eller spille videre med bare armer og bein. Spilleren er jo like god til å takle uten trestikka i hendene, dessuten er det mulig å bruke skøytene langt mer aktivt som puckfører i dette spillet. Det gjør seg også utslag i fintesystemet, der du kan lure motstanderne med morsom skøytebruk.
Dropp den!
Jeg er for øvrig i ekstase over det nye systemet for dropper, for disse er jo en meget viktig del av sporten. Tidligere var de særs simple, men nå har mulighetene blitt uhyre mange. Som i kamp er du mer mester over kølla i droppen. Du kan først ta et overhånds- eller underhåndsgrep avhengig av om du er venstre- eller høyrehendt. Riktig valg her gir deg større sjanse for å lykkes når dommeren slipper pucken. Deretter må du beregne, og dra pucken mot deg og til medspiller.
Denne løsningen føles langt mer autentisk og givende enn tidligere, spesielt siden dragningene kan kombineres med så mye annet. Du kan blant annet skyte rett fra dropp, løfte kølla opp slik at motstanderen settes ut av spill eller bruke kroppen til å dytte vekk rivalen din. Da kan en medspiller bare plukke pucken som ligger der, fri som fuglen.
Pasningssystemet har fått seg en liten overhaling. Nå går pasningen når du slipper knappen. Dermed kan du bygge opp ulik pasningsstyrke ved å holde denne knappen inne i en lengre periode. Videre kan man bruke en sprintknapp om man kjemper om en puck som driver fra spillerne, for eksempel når man skal stoppe en irriterende icing – og isteden skaffe eget lag en god mulighet for scoring. Jeg liker også detaljnyheten at spillerne dine sparer til skjegg når det er sluttspill, igjen heves autensiteten.
I tidligere utgaver av NHL har dømmingen vært noe svart/hvitt og mekanisk, slik er det ikke i NHL 11. Hovedårsaken til dette er den fantastiske videodømmingsfunksjonen. Når det scores jubler publikum og sirenen går, men med ett kan du se at dommeren veiver med hendene og haster bort til sekretariatet. Her ser han repriser samtidig som oss, mens kommentatorene forklarer hva dommeren vurderer av regelbrudd her. Da kan du selv se hva som er riktig og galt. Etter noen sekunder kommer avgjørelsen, og herre min hatt hvor herlig det er nå motstanderen får avgjørende mål annullert etter videodømming.
I starten av testingen min reagerte jeg på at målene kom litt lett for mitt lag. En del av det som har gjort tidligere NHL-spill så bra er jo det at man blir så overlykkelig hver gang man scorer – for det er så vanskelig å sette den pucken i mål. Nå viste det seg at innstillingene jeg spilte på var helt feil. I NHL 11 er det nesten ikke en ting som kan justeres, og hvis du vil ha en autentisk opplevelse på isen bør du gå for en høyere vanskelighetsgrad. Da blir det også mye deiligere å lykkes med laget ditt.
Masse snadder
Modusrikdommen er nesten like ekstrem som justeringsvalgene, her er det mye å ta seg til! Jeg kan nyte treningskamper mot ulike lag i timevis, men av og til vil man jo ha litt mer struktur når man spiller. Da er min favoritt fortsatt «Be a Pro». Nå kan du starte i talentfabrikken Canadian Hockey League (som erstatter russisk liga) og spille om Memorial Cup. Din innsats her avgjør hvor du havner i NHL-draften. Deretter går veien videre til laget som drafter deg, og oppkjøring til sesongen. Overbeviser du her får du fast plass, men pass på! Hvis du underpresterer er det rett ned på farmerlaget i AHL.
EA Sports har latt seg inspirere av FIFA og har med «NHL Ultimate Team» denne gangen. Dette er en morsom modus der kortpakker brukes som basis for gameplayet. Det gir en litt annerledes hockeyopplevelse, som bringer minnene tilbake til ungdommens kortsamlingshysteri, men jeg må innrømme at de tradisjonelle modusene fortsatt er de beste. For dere som har mye tid kan man også spille hele sesonger med laget i sitt hjerte, samt ta rollen som en fullblods General Manager.
Det er mye å ta seg til alene, men sportsspill egner seg jo helt perfekt i spill sammen med andre mennesker. NHL 11 er like morsomt i sofaflerspiller som over nett. Menneskelig motstand gir spillet enda en ny dimensjon, og du må hele tiden avpasse spillet ditt i forhold til hvordan motstanderen går frem – blant annet med hurtigtaktikkvalgene som er tilgjengelige direkte på kontrollen. For en litt mer intrikat flerspilleropplevelse er det bare å melde seg opp i omfattende EA Sports Hockey League, og kjempe om både heder og ære.
Både det visuelle og det lydmessige fortsetter å holde skyhøyt nivå. Her har man stort sett bare flikket på NHL 10, men resultatet er likevel helt fantastisk. Stemningen på arena og kommentatorene bidrar stort til at du føler deg som en del av NHL når du fyrer opp dette spillet. Kommentatorene er observante, relevante og dynamiske, selv om de uunngåelige gjentagelsene dukker opp av og til. Visuelt er selvsagt alt av arenaer og drakter ekte i NHL, AHL og CHL – mange av stjernene er dessuten gjenskapt med stor nøyaktighet. Noe som blir spesielt synlig med den nye feire-mål-funksjonen.
Det er så uhyre mye som er bra med NHL 11 at jeg nesten får overdose hver gang jeg starter det opp, men intet spill er perfekt – slik er et bare. Mitt eneste betydelige minus er den kunstige intelligensen i «Be a Pro»-modusen. Det viser seg at dine medspillere er litt vel glade i å holde på pucken, noe som legger et lite hinder i veien for raske kombinasjoner. Dessuten er de ikke spesielt flinke til å lese motstanderens bevegelse i forhold til puckbane. Disse problemene er imidlertid ikke gjeldende i moduser der du styrer alle spillerne, og således ikke veldig synlige heller.
Konklusjon
Som sine to siste forgjengere handler NHL 11 om underholdning gjennom realisme. Spillet gir deg en unik følelse av å være ute på isen, både gjennom kontrollmulighetene og rammene rundt. Alt av statistikk, spillere, arenaer og drakter er på plass, dette er det et produkt i ultraklassen for de som følger den amerikanske ishockeyligaen.
Det er også et spill som er meget dypt, både når det gjelder det du må lære for å mestre banespillet og det du kan ta deg til av moduser med laget i ditt hjerte. Alt dette toppes med hundrevis av små og store detaljer som igjen gjør at jeg bare gliser hver gang jeg tenker på NHL 11. Det tar sporten til de grader på kornet, og da er det kanskje ikke så rart Ole Kristian Tollefsen skadet en hviterusser stygt etter noen minutter i min første landskamp med Norge? Hvis du liker å underholdes kjøper du NHL 11 sporenstreks!
NHL 11 kommer i salg torsdag 16. september, for Xbox 360 og PlayStation 3.
