LittleBigPlanet satte en såpass stor støkk i spillmarkedet at spillets undertittel, «play, create, share» endte opp med å bli et samlebegrep for en helt ny spillsjanger. Den særegne plattformutgivelsen endte opp som et arnested og galleri for noen fantastiske brukerskapte brett, og når oppfølgeren lover å ta alt enda lengre – ja, da er det lett å få store forventninger.
LittleBigPlanet 2 imponerer definitivt, og kan utvilsomt komme til å ende opp som et rammeverk for noe av det mest fantastiske brukerskapte spillinnholdet der ute.
Ålreit enspillerdel
Utvikler Media Molecule velger selv å beskrive dette som «en plattform for spill», snarere enn et plattformspill, og det setter stemningen. Ved hjelp av nye verktøy vil du kunne skape langt mer avansert innhold i dette spillet enn i forgjengeren, og det er en helt ny rodeo å mestre nå.
For å vise frem en del av nyvinningene får vi nok en heisatur gjennom herlige omgivelser med enspillerdelen, hvis premiss er at den store stygge roboten Negativitron driver og gulper på paraden til vennene dine. Derfor må du samle en allianse av de mektigste skrullene der ute for å nedkjempe ham, noe som byr på en flott anledning til å prøve de nye mekanismene.
I likhet med forgjengeren har også dette spillet et nydelig og variert lydspor, som beveger seg fra det herlig poppa til rørende og rolige i takt med at omgivelsene endrer seg. Media Molecule har stålkontroll på akkurat dette punktet, og det brygger en stemning og en illusjon som er nær umulig å punktere på sitt beste.
Kampanjedelen er dessverre rimelig kort, og når egentlig aldri noe klart klimaks. Du får blant annet leke deg med en del artige verktøy, slik som den splitter nye gripekroken, og å benytte den med tre andre spillere er uhyre lekent. Det er likevel ikke til å komme bort ifra at dette spillet, i likhet med forgjengeren, hjemsøkes noe av et mindre robust kontrollsystem.
Kontrollsystemets svakheter blir særlig eksponert i det du når de mer krevende nivåene, og hvis du har som mål å samle flest mulig poeng eller ekstrabelønninger så kan det bli en gedigen frustrasjon. Det å hoppe inn og ut av bakgrunnen føles upresist, og å styre gripekroken gjorde meg regelrett krakilsk til tider. Spillet blir aldri så vanskelig at opplevelsen rakner i sømmene som følge av dette, men etter å ha spilt for eksempel Super Meat Boy føles det veldig klumpete.
Full bakoverstøtte
Siden LittleBigPlanet 2 skal åpne for å lage helt egne spill og sjangere så benytter Media Molecule selvsagt enspillerdelen til å vise frem noe av styrken til de nye verktøyene. Det som starter som et rent plattformspill i stil med eneren utvikler seg sakte til en salig sjangerlapskaus. Dermed får vi oppleve alt fra «shmups» til «sidescrollers».
Denne sjangersjongleringen tilfører spillet en ny dimensjon, og måten de for eksempel håndterer sluttbosskamper i nye perspektiv er beundringsverdig. Om noe synes jeg kanskje disse ferske spilldelene strømmer til litt for sent, slik at første halvdel av spillet blir et unødvendig grunnleggende plattformspill.
Når det er sagt så er ikke enspillerdelen å anse for å være noe annet enn en læringsdel og litt lettfordøyelig krydder som gir deg grunnlaget for noen titalls timer med brukerskapt innhold. Derfor er den kort, overfladisk ganske platt. Og det er på ingen måte kritisk for spillopplevelsen. Forgjengeren har nemlig omtrent tre millioner brukerskapte brett, og mye tyder på at dette spillet kan bli minst like populært.
Av den grunn er bakoverkompabilitet noe utviklerne har satset mye på, og alt innhold fra det første spillet skal kunne gjenbrukes her – og pusses opp med noen av oppfølgerens finesser. Grafikken har nemlig fått noen nye triks, og man har fått splitter nye systemer for ting som å komponere egen musikk eller lage egne mellomsekvenser. Det hjelper på mye.
Kraftige verktøy
Skaperverktøyene er nemlig langt kraftigere nå, men de er også smidigere og enklere i bruk. Gjennom en solid læringsdel hvor velkjente Stephen Fry tar på seg fortelleransvaret dynkes du i nok informasjon til å lage det meste du måtte ønske. Det er riktignok en del automatisering og triksing som rett og slett krever litt trening, men det er attråverdig hvor intuitive verktøyene har blitt.
Det er vanskelig å si akkurat hva spillerbasen greier å gjøre med disse forutsetningene, og jeg vet at noen alltid makter å overraske uansett, men fra betaversjonen har vi allerede sett gjenskapinger av spill som Final Fantasy 7 og Wolfenstein 3D – det er ikke rent lite imponerende. Men det føles også nødvendig, for det er den samlede fanbasens kreative innsats som bærer dette spillet og denne kan ikke bedømmes før det er å finne i butikkhyllene.
Man må likevel la seg imponere av hvor enkelt det er å lage varierte fiender, artige kjøretøy og fullkomne musikktemaer i dette spillet. Selv jeg, som typisk ikke har skapt noe verdt en femmer siden LEGO-dagene, kan se tilbake på noe av det jeg har skapt med stolthet. Det synes jeg er et kvalitetstegn.
La det likevel være sagt at det krever mye arbeid og finpuss for å lage noe du kan presentere med rak rygg. Å gjennomføre idéen din er overkommelig – det er bare tidkrevende. Derfor kan nok spillet fort miste en viss brodd for de som føler for å få fullt utbytte av det uten å investere en viss tid av gangen, men denne investeringen er alltid verdt det. Det er nemlig lite som slår følelsen av å ha skapt noe med suksess.
Konklusjon
LittleBigPlanet startet en bevegelse, og lillebror jobber hardt med å ta opp den stafettpinnen. Enspillerdelen er en halvkjedelig affære som er over ganske kjapt, men det er heldigvis ikke der fokus ligger. Det gjør det også noe vanskelig å bedømme dette spillet i skrivende stund. For selv om det må berømmes for fantastiske verktøy og en herlig gjennomført stil så begynner det virkelige spillet når brukerbasen får det mellom hendene.
Med muligheten til å lage egne, unike spill på forholdsvis enkelt vis kan LittleBigPlanet 2 vise seg å være årets viktigste spill – nå gjenstår det å se hva spillerne greier å gjøre med ansvaret de får.
LittleBigPlanet 2 kommer i salg 19. januar, kun til PlayStation 3. Spillet støtter flere språk, og har blant annet norsk tekst og tale.
