LEGO har blitt en kjempesuksess som spill, og det er nok først og fremst takket være samspillet med Star Wars-merkevaren. Ja, vi har hatt solide spill med blant annet Indiana Jones og Batman også, men jeg synes i hvert fall stjernekrigssettingen har fungert aller best for spillserien fra Traveller’s Tales. Nå er det et nytt spill på vei, LEGO Star Wars III: The Clone Wars. Denne gangen er fokuset på den animerte serien The Clone Wars, noe som burde være et godt ekteskap.
TV-moro
I LEGO Star Wars III: The Clone Wars på Nintendos 3DS kan du spille oppdrag og på steder fra selve TV-serien, dermed er gjenkjennelsesfaktoren stor. Nå er det slik at TV-serien tar seg selv mindre høytidelig enn filmene, og bruken av humoren er mer utpreget. LEGO-spillene har jo ingen dialog, og bygger tungt på figurenes kroppsspråk og humoristiske sekvenser. Slik sett funker dette spillet bra. Man får seg en lett latter innimellom, og det hele er ganske så søtt og nusselig.
Som i tidligere spill starter det hele i et hovedkvarter. Denne gangen er vi på krysseren Resolute, tilhørende Republikken. Her kan du kose deg litt mellom slagene, og blant annet stille inn på figurene dine, spille minispill og handle i den lokale butikken. Hovedkvarteret er et greit og oversiktelig sted, men det er jo mye mer action ute i felten. Du kan nemlig aktivere oppdrag når som helst, og her følger vi en egen historiemodus.
Man kan spille som blant annet Yoda, Anakin Skywalker eller R2-D2, variasjonen i de mange figurene er enorm. Du kan ha med deg flere av disse om gangen, og bytte mellom dem med et enkelt knappetrykk. Det er også helt nødvendig. Brettene er nemlig lagt opp slik at du må bruke de ulike figurenes evner og styrker for å komme deg gjennom. Dette er et smart valg av Traveller’s Tale, som sikrer at du ikke suser igjennom spillet på autopilot.
For det er ingen tvil om at dette er ganske enkle saker, et spill som først og fremst henvender seg til en yngre målgruppe. Likevel har man tatt enkelte designvalg som gjør det unødvendig knotete å spille The Clone Wars. Tidligere har brettene i LEGO-spillene beveget seg fra side til side. Nå har man også tatt med sekvenser der du beveger deg langt ”«innover» i spillet, som et klassisk actioneventyr i tredjeperson. Her blir det plutselig veldig vanskelig å bedømme avstand når det skal hoppes, og man risikerer også å dette over kanter som går ut mot skjermen fordi de kommer bardust på.
Klasseskille
Videre er det ingen tvil om at det er langt mer attraktivt å spille som Jedi eller Sith fremfor noen av de andre klassene i spillet. Årsaken til det er enkelt og greit at nærkamper med lyssabel er det klart mest effektive og sømløse i dette spillet. Skytingen med klonesoldater blir aldri mer enn knotete og irriterende, og sekvensene der du tvinges til å spille en slik klasse er en nedtur. Nå veies det opp for med at det er ganske så fornøyelig å bruke jedikrefter og slikt snacks når man først har Yoda og Anakin i fingertuppene.
Sjefskampene er en annen svakhet som ganske raskt åpenbarer seg. Igjen kommer det litt an på hvem du styrer, for med klonekrigere er det ikke annet enn kjedelig å kjempe i disse kampene. Nok en gang er jedikrefter tingen, men da blir det hele for lett og platt. Du føler ikke at du har oppnådd noe etter en sjefskamp, man sitter bare igjen med en lettelse over at det er slutt.
Da skal Traveller’s Tale heller få skryt for den øvrige varieringen av brett og settinger. Jeg liker hvordan man ikke bare kan bytte mellom figurene, enkelte ganger er det også mulig å bytte mellom hele team. Dette gir historiene en fin vri, og man føler seg en del av det som skjer i mye større grad.
Det at vi får noe annet enn tradisjonelle brett er også en fin bonus. Jeg ble spesielt glad i brettene der du kan suse rundt i rommet og skyte ned fiender med ditt egne lille skip. Dette er verken vanskelig eller halsbrekkende, men kurante kontroller gjør at det er ganske morsomt med romkrig i The Clone Wars, spesielt når den kombineres med et bittelite hint av gåteløsning.
For det er jo den lette gåteløsningen som på mange måter definerer LEGO-spillene. Her kan du knuse gjenstander i miljøene, for så å bygge opp noe nytt av legoklossene. Du må velge riktig figur for å finne løsninger på noen gåter, og på flere brett må du hele tiden bytte og farte frem og tilbake for å lykkes. Dette gir spilleren en følelse av at man utretter noe, og ikke bare går rundt og samler småklosser for å få en bra poengsum på slutten av brettet.
Nå er brettene ganske omfattende, og da er det overraskende at det ikke er lagringspunkter underveis. Du må fullføre hele brett, det vil si at du kommer tilbake til hovedkvarteret, før spillet lagres. Dette kan ikke sies å være noe annet enn et betydelig minus i et bærbart spill – og du tvinges til å ha spillet på i sovemodus om du ikke har fullført et brett.
Alenejobb
En av styrkene til tidligere LEGO-spill, og mye av grunnen til at serien har blitt en suksess, er samarbeidsmulighetene. Spillserien har gitt voksne og barn en unik mulighet til å spille sammen, to om gangen, i forskjellige spennende settinger. Akkurat her svikter 3DS-versjonen. Man trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at man ikke kan spille to på samme konsoll, men muligheten burde vært der over nett – lokalt eller internett. Vi avspises isteden med støtte for Streetpass, som knapt kan kalles flerspiller.
Visuelt er The Clone Wars absolutt pent å se på, med flust av detaljer og animasjoner som sitter godt. Det som imidlertid er ganske oppsiktsvekkende, er hvor veik 3D-effekten er i forhold til andre slippspill på 3DS. Man kan muligens gi perspektivet syndebukkstempelet, men det unnskylder ikke at spillet fungerer vel så bra uten 3D som med. Effekten er ikke annet enn lett kosmetisk, og da hjelper det ikke at spillet hakker her og er også.
Nå skal The Clone Wars ha tonnevis av skryt for lyden. Både effekter og musikk er av høy klasse, men det kommer vel ikke som noen bombe. Star Wars-spill leverer alltid gromlyd, og når lyssabelen fyres opp føler du deg umiddelbart hjemme i dette herlige universet.
Konklusjon
Det er ikke til å stikke under stol at jeg er lettere skuffet over LEGO Star Wars III: The Clone Wars på 3DS. Grunnmuren er grei, med enkelte fine brett og sekvenser, men jeg hadde begrenset glede med å fly rundt alene og samle legoklosser. Dette er en serie som bygger tungt på samarbeid, og da er det en nedtur at støtten for dette glimrer med sitt fravær på denne bærbare versjonen.
Dessuten er det et tankekors at 3D-effekten er fullstendig uspektakulær og nærmest et minus. Den tilfører spillet lite, og man vil til alt overmål oppleve hakking med ganske jevne mellomrom. Det er mulig The Clone Wars fungerer bedre på stasjonære formater, men på 3DS blir det aldri mer enn et middels plattformspill.
