Det er ekstremt mye å velge i når det kommer til førstepersonsskytespill om dagen. Hvert år kommer det en håndfull nye storspill som skal slukke skyttertørsten, men ofte er dette titler man kjenner igjen fra året før. Med LawBreakers forsøker utvikler Boss Key Productions å tilby noe nytt gjennom fartsfylte opplevelser. Dette får de til godt, og for det meste er LawBreakers både morsomt og fengende.
Raskere enn lyset
I motsetning til mer tradisjonelle skyteopplevelser som Battlefield og Call of Duty – hvor man ofte beveger seg i samme tempo og forventer en nogen lunde realistisk opplevelse i troverdige omgivelser – er LawBreakers en såkalt «arena shooter» som foregår på brett som er ment å fremme spillopplevelsen mer enn noe annet. I LawBreakers tilfelle betyr dette at vi får arenaer som tar i bruk spillets mekanikker før noe annet, og bryr seg ikke spesielt om banene er noe vi kan kjenne igjen fra vår egen hverdag.
I tillegg betyr fokuset på spillmekanikkene og arena-shooter-merkelappen at vi får en type skyting de fleste kanskje ikke er så kjent med, men som man har fått en liten smakebit på via spesielt Call of Duty: Infinite Warfares fokus på kjappe bevegelser. LawBreakers bruker nemlig en lignende fartsmekanikk, men som varer lenger og som er mye kjappere. Bevegelse er nemlig nøkkelen til suksess, og glemmer du å benytte deg av farten og smidigheten spillet tilbyr er du så godt som ferdig allerede.
Politi og tyv
Navnet LawBreakers kommer av at spillet byr på de to lagene Law og Breakers. Begge lagene byr på de samme ni klassene, men figurene selv ser annerledes ut. For eksempel kan du som Law spille som snikmorderen Hellion, men hos Breakers er det Kitsune. At de ikke benytter ulike evner er litt leit, men at fokuset først og fremst har vært på balanse er forståelig.
Heldigvis er forskjellen på de ni figurene merkbare, og jeg er sikker på at Lawbreakers har noe for enhver smak på dette området. Fra den tunge Juggernaut-klassen som benytter en enorm pumpehagle, til den smidige lege-klassen Battle Medic, er det unike våpen og evner som venter. Selv er jeg tilhenger av soldaten-klassen Enforcer, som bruker maskingevær for å uskadeliggjøre motstanderne.
Samtidig som det er forskjell på våpen, fartstype og sekundærvåpen som granater, har hver figur sitt eget spesialangrep. Der den mitraljøse-bærende Vanguard-klassen kan skyte seg selv mot fienden, benytter Battle Medic en kjempelaser som kvitter seg med alt i sin vei. Med andre ord er dette meget sterke angrep som minner om ultimat-angrepene fra spill som Destiny. Å bruke de på riktig tidspunkt er like viktig som alltid, spesielt fordi nedkjølingsperioden er lang.
Hva med innholdet?
LawBreakers er ikke et enormt spill. For det første har det ingen enspillerkampanje, og for det andre er utbytting av utstyr og drakter begrenset til opplåsing av diverse «skins». Som i mange andre flerspillerspill gjøres dette via såkalte «crates» eller kister, og hva disse har å by på er helt opp til de tilfeldige tall-generator-gudene. Ettersom hver figur er låst til sine forhåndsbestemte våpen og evner, er det dermed svært lite egentilpasning å tenke på.
Mangelen på noen form for kampanje kan kanskje ergre noen, men heldigvis gjør LawBreakers opp for seg via sine – for det meste – spennende moduser. I alt er det fire forskjellige leker man kan ta del i. Disse er Blitzball, Uplink, Turf War og Overcharge. I Blitzball er målet å ta med seg en ball fra brettets midtpunkt og føre den inn i fiendens base. I Uplink skal man laste ned data til basen sin, mens man i Turf War skal ta kontroll over et visst antall soner. I Overcharge er målet å lade opp et batteri og så holde den i basen sin, samtidig som man passer på at ikke fienden stjeler batteriet fra deg.
Spesielt Blitzball og Overcharge er ypperlige moduser der alt kan skje. Det er spennende å forsøke å overleve mens man fører ballen videre, og begge disse modusene byr på nok av wow-øyeblikk og nervepirring. Turf War er en mer tradisjonell base-modus som fungerer helt greit, men som det ikke er like mye flash og heseblesende action over.
For det aller meste er LawBreakers morsomt, men etter en time eller to er det godt mulig at du har spilt igjennom alle modusene og brettene spillet har å by. Om du virkelig elsker spillestilen og å både lære og mestre mekanikkene gjør kanskje ikke det lille, men solide innholdet mye, og til dels føler jeg at LawBreakers stiller sterkt. Likevel klarte jeg ikke unngå å gå en smule lei av de samme banene, modusene og våpnene etter noen timers spilling.
For selv om man kan veksle mellom figurer og alt de har å by på, klarer jeg ikke riste av meg følelsen av å ville ha mer å tukle med. Jeg vil ha flere maskingevær å teste, og jeg skulle ønske jeg kunne tilpasse våpen og utstyr ganske mye mer enn det jeg kan nå.
Konklusjon
At LawBreakers føles som noe helt annet enn det man er vant med til dagligdags gjør mye. De kjappe bevegelsene og fokuset på smidighet gjøres på en knakanes god måte, og skytefølelsen er også sterk. Sammen med spesielt Blitzball og Overcharge-modusene er dette grunnene til at jeg liker LawBreakers godt, for dessverre skal det nok ikke mye til før kjedsomheten kan melde seg. Det går ikke lang tid før man føler man har gjort alt, og det som skal være avhengighetsskapende – kisteåpning – føles ikke like bra ut som det gjør i for eksempel Overwatch. For å være et flerspillerspill som prøver noe annerledes er LawBreakers en delvis suksess, men for å bli så bra som det kan være, etterlyser jeg enda mer å tukle med, spesielt på et personlig figurnivå.
Lawbreakers er tilgjengelig til PlayStation 4 (testet på PlayStation 4 Pro) og Windows PC.
