At simulator-spill er populært burde ikke være noen overraskelse for noen, for om ikke gamle flyspill med joy-stick-kontroll krevde oppmerksomheten din for noen år tilbake, har kanskje Farming eller Eurotruck Simulator-spillene gjort det. Så sent som i 2015 landet nemlig Farming Simulator 15 nest øverst på en av salgslistene i Storbritannia, rett bak tungvekteren The Witcher III: Wild Hunt. Det er derfor kanskje ikke så rart at også nordmenn vil slenge seg på trenden med å tilby opplevelser fra primærnæringen til folket. Med Fishing: Barents Sea har den norske utvikleren Misc Games gjort et godt forsøk på å bringe Nord-Norge til PC-skjermen, men livet som fisker forblir nok et yrke som gjøres best i virkeligheten.
Velkommen til Hammerfest
Som spillets navn skulle tilsi, er det utenfor kysten i Finnmark vi skal til. Nærmere bestemt er det Hammerfest og flere andre tettsteder vi får besøke, noe jeg nok aldri har fått gjort i et spill tidligere. Hammerfest er riktignok den største og viktigste havnen i Fishing: Barents Sea, men ikke tro Misc Games har glemt å inkludere kjente og kjære steder som Akkarfjord, Rypefjord, Forsøl og andre kandidater til tittelen ”Nordens Barcelona”.
At spillet er virkelighetsbasert er en underdrivelse, og kjenner du til denne delen av Norges kyst blir jeg ikke sjokkert om du blir overrasket over hvor mye Hammerfest ser ut som nettopp Hammerfest. Naturtro er stikkordet her, for Fishing: Barents Sea kan ikke sies å ha spart på kvadratmeterne når havet skulle kartlegges. Som simulatorspill er det nok ikke annet å forvente, men det gjør faktisk inntrykk når avstandene er såpass store som de er her. Å kjøre båt i rundt 13 minutter fikk meg nok ikke lenger enn rundt seks til syv kilometer unna startpunktet mitt, i en fart på rundt 17 knop i timen. Det er regelrett gøy å føle avstandene synke inn, og tenke at det faktisk tar tid å komme seg fra en havn til en annen, eller fra ett utlagt fiskegarn til et annet.
Jeg kjenner en båt
Det vil ikke være riktig å si at Fishing: Barents Sea tilbyr en karakterskaper, men du kan i det minste velge om det skal være en mann eller kvinne som får på seg den oransje drakten. Den heldige personen har arvet en gammel fiskebåt fra bestefaren, som begynner eventyret til sjøs. Som nybegynner er det nok lurt å gå gjennom veiledningsdelen, som er grei og enkel nok. Det tar for eksempel ikke lang tid å lære seg hvordan båten styres, at man kan bevege seg rundt på balja i førstepersonsperspektiv, hvordan man skal sette ut agn og hvordan man skal fange fisken etterpå.
Når man har fått fangsten opp fra havet kan man sløye den i håp om å tjene noen flere kroner, noe man gjør ved å seile til en havn og selge den. Hvor mange man kan selge om gangen er opp til deg, men mekanismen åpner for et av spillets mer taktiske aspekter. Fishing: Barents Sea lar oss fange flere typer fiskearter, og det i løpet av forskjellige årstider. Dette betyr at visse typer fisker vil være mer ettertraktet enn andre avhengig av årstiden, og vil være mer eller mindre tilgjengelig i forskjellige sesonger. Som simulatorspillet det er, må man også passe på å ikke overfiske, som jo kan ødelegge økosystemet. Dette kan unngås ved å fiske med forskjellige typer agn, eller å unngå soner hvor den utrydningstruede fisken holder til.
Fra hobby-fisker til Kjell Inge Røkke
Det ville ikke vært mye til fiskesimulator hvis man ikke kjøpe seg større og bedre båter, og etter noen timer med Fishing: Barents Sea, bebreider jeg deg ikke for om du skulle ønske å oppgradere til noe med litt mer krutt. Å kunne skaffe seg bedre båt handler imidlertid ikke bare om penger, men også om hvor erfaren du er som fisker. På Fishing: Barents Sea-språk betyr dette at du må ha reist et visst antall kilometer for å kunne oppgradere. I og med at spillet ikke tar i bruk hvor langt du har ”fast traveled” – hurtigreist – tar det derfor mange timer om du har lyst å gå til anskaffelse av de kuleste doningene.
Skulle du likevel ha kjørt langt og fisket godt nok – eller kanskje tatt opp et lån – har du sannsynligvis snart råd til å kjøpe din første båt. Ikke bare gir dette deg mulighet til å oppgradere båten ytterligere med mer plass og bedre motor, men med den ekstra plassen kan man nå også hyre arbeidere til å hjelpe deg. Du kan for eksempel sette en person til å hjelpe med oppgaver som sløying av fisk og heving av garn, noe du vil trenge hvis du vil begynne med de litt mer avanserte formene for fisking. Å gå fra line- til garnfisking er en stor forandring i seg selv, og etter flere timer er det morsomt å se de forskjellige måtene man kan få fisk opp av havet fra.
Jo større båt du har, jo mer plass får du og jo mer vekt kan du bære med deg om gangen. Dette gjør også at du kommer til å tjene penger raskere jo lenger ut i spillet du kommer, rett og slett fordi du kan ta med deg mer fisk på samme tid.
En litt for rolig dag på sjøen
Jeg må atter en gang få banket det inn at Fishing: Barents Sea er et simulatorspill, som betyr at faktorer som tid og avstand gjerne skal være mer realistisk enn i andre typer spill. Er du i utgangspunktet ikke ekstremt interessert i fisking, er det derfor mindre sjanse for at du kommer til å kose deg med Fishing: Barents Sea, rett og slett fordi det skjer svært lite.
For selv om det er forskjellige måter å gjøre det på der noen er mer avansert enn andre, er spillet basert på noen enkle prinsipper: kjøp agn, sett det ut på gunstige steder, vent et bestemt antall timer til det befinner seg et stort nok antall fisker som har bitt på kroken (selv om det ironisk nok ikke er fiskestenger å bruke i dette spillet), få fisken opp i båten, sløy den om du ønsker, og selg den. Diverse oppdrag finnes også, men fremstår som nokså kjedelige. For eksempel var det en gang at alt jeg skulle gjøre var å frakte noen kasser med fisk fra en havn til en annen. Det tok fort en halvtime, og var intet annet enn dørgende kjedelig fordi det var så lite annet å holde på med under reisen.
Når det kommer til å få fisken opp av havet, er ikke mekanismene noe å skryte av heller. Er du linefisker, må du klikke en museknapp på riktig tidspunkt for å få fisken opp på perfekt måte, og bruker du garn er du nødt til å trykke WASD-knappene i valgte rekkefølger for ikke å ødelegge garnet i det du tar opp fisken. I tillegg er det sløyingen av fisken, som krever at du beveger musen på en rett linje fra venstre til høyre, samtidig som du må ta høyde for visse punkter som trekker kniven bort fra linjen. Om disse mekanismene nærmer seg realiteten er én sak, men at de representerer toppen av frustrasjon i et spill som ellers ønsker at du skal slappe av på sjøen er jeg bombesikker på. I tillegg blir disse mekanismene muliggjort via en type brukergrensesnitt som gjør mer for å trekke meg ut av opplevelsen enn det det klarer å føre meg inn i den. Det hele føles uferdig, og om ikke morsommere skulle jeg ønske det var gjort på en mer interaktiv måte.
Det visuelle er heller ikke noe som klarer å suge meg inn, for mye av det vi blir presentert med i Fishing: Barents Sea ser milevis unna mye av det vi er blitt vant med de siste årene. Spesielt i år, med spill som Subnautica ute og Sea of Thieves rett rundt hjørnet – der havet er i sentrum – virker Fishing: Barents Sea rett og slett gammelt. Selvfølgelig er det en helt annen grafikkstil som blir benyttet her, men fra eventyrspill som Assassin’s Creed IV: Black Flag til et simulatorspill som dette, er gjengangeren at havet burde gjenskapes så realistisk som mulig for at det skal være morsomt å leve livet på bøljan blå.
Dessverre er det ingen bølger som spruter oppover skroget på båtene dine, og det er svært liten bevegelse å nevne hva båten angår med mindre bølgene er merkbart høye. Det ødelegger innlevelsesfølelsen ytterligere når fjell og natur virker bare litt penere enn noe dratt ut av en 3D-versjon av Google Maps. Når det er sagt er det helt ålreit grafikk på båtene og figurene i spillet, men det er merkelig å se mannskapet stå på båten som livløse fugleskremsler, som bare beveger på seg når det er arbeid å utføre. Imponerende er det også å se hvordan Misc Games bruker 20 år med data fra virkeligheten for å simulere både vær og aktivitet i havet, som nok vil bli en glede for mange simulatorfrelste der ute.
Konklusjon
Det er leit å si det, men jeg har kjedet og irritert meg like mye som jeg har kost meg – om ikke mer – i min tid med Fishing: Barents Sea. Kjedet meg på grunn av tiden som kreves for de enkleste oppgaver, og blitt irritert over repetisjonen og mangel på virkelig morsomme ting å gjøre. Jeg ser hva som skal virke forførende; et åpent hav, kule båter og realistisk fisking. Likevel er ikke dette noe som resulterer i verken spennende eller avslappende opplevelser. At man kan outsource arbeidet til andre i mannskapet er ingen stor trøst heller, for jo mindre får du jo selv å gjøre.
Det Fishing: Barents Sea får til, er følelsen av progresjon. Å gå fra en liten motorbåt til en enorm tråler er givende, og skalaen på det utforskbare området til ensomheten på sjøen er meget god. Lydsporet er noe som fortjener ros, og det er morsomt at det er blitt viet oppmerksomhet til litt Norgesreklame via informasjon om stedene man er på, og fiskingens historie i Norge. Det er derfor litt ekstra synd at de fundamentale og viktigste aspektene ved spillet – nemlig fiskingen og oppgavene – er så kjedelige som de er.
Er du over gjennomsnittet interessert i fisking er det godt mulig du kan få mange fine timer ut av Fishing: Barents Sea, men for min egen del er det lite som tvinger meg tilbake i båten.
Fishing: Barents Sea er tilgjengelig til Windows PC.
