Adam Jensen er en røff hardhaus. Han tar ikke i mot dritt fra noen, og han er uredd og kul uansett hvilken situasjon han befinner seg i. Han er modifisert med mye elektroniske robotdeler, som gjør at han er i stand til å se og gjøre ting vanlige mennesker ikke kan.
Han kan være en ekspert med skytevåpen av alle størrelser, og ha evner som gjør at han rydder unna fiender kjappere enn de fleste andre. Armert med kyborg-verktøyene sine er det lite som greier å stå i mot Jensen.
Min Adam Jensen er derimot som en skygge. Han greier å snike seg inn i de mest bevoktede stedene som finnes, svimeslå fiender og lure seg forbi kameraer og flyvende roboter usett. Han dreper aldri sine fiender hvis han ikke absolutt er nødt, og da kun hvis de ikke gir han noe annet valg.
Det er nettopp denne friheten til å velge din egen vei, samt hvor godt universet er bygd opp til å gi deg som spiller alle muligheter til å spille Deus Ex: Mankind Divided akkurat som du vil, som gjør dette til et solid spill.
Hat og fremmedfrykt
Det har gått ganske nøyaktig seks år siden Deus Ex: Human Revolution ble sluppet. Det ble godt mottatt av både fans og anmeldere, og siden da har forventningene til det neste spillet fra Eidos Montreal vokst.
Mankind Divided tar opp tråden fra forgjengeren, og handlingen foregår to år etter det som skjedde i Human Revolution. Adam Jensen har begynt å jobbe for en elitestyrke i Interpol, sendes på sitt første oppdrag – en tur til Dubai.
Utfallet av oppdraget blir ikke helt som forventet, og rett etter hjemkomsten til Praha får helten vår en, bokstavelig talt, bombastisk velkomst. Det er også her man for aller første gang får se følgene av hendelsene fra det forrige spillet. «Augs», mennesker med robotimplantater som hovedfiguren, blir sett på som mindreverdige, og til og med farlige av andre mennesker og styresmaktene. Det er spesielt ille i Praha, og det har gått så langt at egne byer og områder blir bygd for å huse kyborgene.
Denne tematikken rundt fremmedfrykt, terrorisme og segregering av menneskegrupper er så definitivt et aktuelt tema i dagens samfunn. Gjennom historien i spillet svømmer utviklerne litt i dette kontroversielle farvannet, men dukker aldri under overflaten. Man får se resultatene av segregeringen i samfunnet, og man får høre hvordan styresmaktene begrunner den. Temaene ligger imidlertid mer som en bakteppe og et verktøy for å drive spillet videre og til nye områder, uten at man dykker skikkelig ned i materien.
Mye å ta tak i
Hovedhistorien er god til omtrent midtveis i spillet. Derfra og ut faller den litt i kvalitet, selv om den på ingen måter blir dårlig. I likhet med Human Revolution blir den rotete, og utviklerne greier ikke helt å treffe på landingen. Det er flere subplott og hendelsesforløp med ulike figurer som ikke fullføres på en skikkelig måte, og som bare blir hengende i løse luften.
Stemmeskuespill og «lip-sync» er også et element som gjør at historien skurrer mer enn nødvendig. Elias Toufexis er tilbake som Adam Jensen, og gjør en god jobb. Mange av de andre figurene man møter på og snakker med holder ikke samme kvaliteten. Ansiktsanimasjonene i mange av samtalene er overhodet ikke i tråd med det figurene sier. Til tross for dette synes jeg historien i Mankind Divided er bedre enn forgjengeren, og sammen med mange gode sideoppdrag ble jeg underholdt hele veien.
Sideoppdragene er også en god kilde til erfaringspoeng, samt at de også gir deg essensielle verktøy til alle robotdelene dine. Erfaringspoengene du samler gir deg «Praxis kits», som er poeng du bruker for å aktivere og oppgradere de mange kybernetiske evnene dine. Det er her du bestemmer spillestilen og evnene til Jensen, aktiverer og deaktiverer evnene og verktøyene dine. Det er mye rom for tilpassing, og de mange valgene gjør at man gjerne jakter litt ekstra på erfaringspoeng underveis i spillet.
Som nevnt tidligere i teksten valgte jeg å gå den stille veien i min gjennomspilling. Jeg fokuserte på evner som gjorde meg usynlig og lydløs, og valgte de oppgraderingene som gjorde dette lettere. Man kan også gå helt motsatt vei å velge offensive og dødelige oppgraderinger, som gjør helten til en bedre skytter, samtidig som han tåler mer skade.
Mange veier til målet
Både områdene og spillmekanikkene er bygd opp slik at alle tilnærmingsmetoder fungerer. Jeg snek meg rundt, men de gangene jeg ble sett var det bare å dra fram pistolen eller rifla, eller stikke og prøve på nytt. Det finnes alternativ ammunisjon til alle våpen, slik at man selv velger om man vil spille gjennom spillet uten å ta livet av en eneste figur eller ei. Det finnes nesten alltid flere veier mot målet, og stanger man mot veggen et sted er det bare å prøve noe annet. Jeg følte aldri at snikemetoden min var et dårligere valg enn noe annet, og selv de gangene jeg kom i væpnet kamp hadde jeg fordel av evnene mine.
Man låses ikke i en kampsituasjon gjennom et helt oppdrag, men kan ekspedere unna de fiendene som finnes, for så å gjemme seg og vente til jakten er over. Likeledes kunne jeg bruke skyting som en raskere måte å gjøre unna en sekvens på, hvis jeg så ønsket.
Praha, samt de andre områdene man utforsker i løpet av spillet, er alle store og morsomme å utforske. Det er mange steder å undersøke, bygninger å gå inn i og dører som man kan hacke opp. Veldig mye av det er helt valgfritt, men det gir Mankind Divided akkurat den rette Deus Ex-følelsen at nettopp denne friheten er på plass. Samtidig gir det også et innblikk i universet, og et lite glimt inn i hvordan hverdagen er for folk som befinner seg i en meget kaotisk situasjon.
Visuelt sett er det områdene man befinner seg i, samt lyssettingen som imponerer mest. Figurene man finner rundt omkring i verdenen er ganske generiske og ligner litt vel mye på hverandre, og det er mye gjenbruk av figurtyper. Mankind Divided er på ingen måter et stygt spill, men det er langt unna det beste vi får se nå om dagen. I tillegg er ytelsen til tider ganske dårlig og ujevn. Både i filmsekvenser og mens man spiller kan bildefrekvensen falle ganske drastisk. Det er aldri til noe hinder for selve spillingen, men det er tydelig nok og ofte nok til at det er plagsomt.
Utfordre vennene dine
Når man trenger en pause fra hovedspillet, eller har gjort seg ferdig, finnes spillmodien Breach. Dette er en helt ny og unik måte å spille Deus Ex på, og en jeg har kost meg masse med så langt.
I Breach går man inn i en form for VR-simulasjon, der målet er å hacke ulike datasentere for informasjon. De tar med seg alle spillmekanikkene fra hovedspillet inn i modusen, og utfordringene er ganske like. Forskjellen er først og fremst at alle nivåene man gjør er ganske små, og alt går på tid.
Jo raskere du gjør unna en utfordring, jo mer poeng får du. Dette igjen gjør at du får mer penger, som kan brukes på kortpakker som gir deg våpen, ammunisjon eller andre oppgraderinger. De samme kybernetiske evnene tas også med, og kan oppgraderes på samme måte.
De raske brettene, utformingen og det overhengende tidspresset gjør at denne arkade-lignende modusen virkelig falt i smak hos meg. Du gjør unna et nivå på bare noen få minutter (hvis du greier den på første forsøk), og jakten på den perfekte gjennomføringen er så absolutt til stede. Har du fått til en bra tid på et brett kan du utfordre venner til å matche tiden din. Greier de ikke det får du en premie, i tillegg til heder og ære.
Den visuelle stilen de har laget til denne modusen er innmari kul, passer modusen perfekt og gjør at den skiller seg ut, både fra hovedspillet og andre spill.
Konklusjon
Det er mye spill å oppleve i Mankind Divided. Områdene er store, og variasjonen og antall side- og hovedoppdrag er bra. Til tross for at utviklerne ikke helt har greid å holde kvaliteten på hovedhistorien like god hele veien ble jeg underholdt.
Verdens- og stemningsbyggingen er godt gjennomført. Både i utseende og følelse er det liten tvil om at dette er et Deus Ex-spill, og det er en veldig bra ting. Friheten til å velge den fremgangsmåten som fungerer best for deg er enorm. Utviklerne har lært av feilene de gjorde i det forrige spillet, og fått til noe som spillmekanisk er både mer balansert og fungerer bedre.
Adam Jensen er ikke nødvendigvis en sympatisk og likandes kar. Han er en hardhaus, og gjør det han må for å få gjort den jobben han er satt til. Det kan jeg like, og jeg gleder meg til å bruke mer tid sammen med han.
Deus Ex: Mankind Divided slippes til PlayStation 4 (testet), Xbox One og Windows. Anmeldelsen er basert på en anmelderkopi på PlayStation 4 som vi fikk av Square Enix.
