Det er nå en uke siden vi publiserte vårt førsteinntrykk av Destiny 2. Da kunne vi meddele et blandet inntrykk, men uavhengig om man snakket om det positive eller det negative, var vi tydelige på at mye i Destiny 2 var til å kjenne igjen fra forgjengeren. Med en god del flere timer bak oss og et massivt hopp i Power-level, er det imidlertid klart at Destiny 2 er et mye mer komplett spill enn det første. Det lover godt for fremtiden.
Hollywood-Destiny
At utvikler Bungie har gjort en bedre jobb med Destiny 2s fortelling går opp for en så snart spillet begynner. Et kjempeskip invaderer jorden og vokternes base The Tower, men med mål om å slavebinde skapningen kjent som The Traveler; en enorm kule som henger som juletrebelysning over jordens siste by.
Med superskurken Ghaul ved roret, tar angriperne fra The Red Legion vokterne på senga. Som en enslig vokter uten The Travelers lys-kraft må man sammen med nye og gamle venner finne tilbake til kraften og lyset, og sammen drive Ghaul vekk fra The Tower.
At fortellingen i Destiny 2 er enklere å følge er en god ting, men det skal heller ikke så mye til når man husker hvor rar og usammenhengende den var i forgjengeren. Samtidig mister spillet litt av den mystiske sjarmen sin, og jeg savner nye raser eller uløste gåter i fortellingens oppdrag. At man allerede har et tidligere spill å huske tilbake til er en god ting, for i tillegg til å ha flere replikker og hakket mer dybde, fører dette til at figurer som Ikora og Cayde-6 ender opp som mer enn bare steinansikt. Det plager meg likevel at samtlige figurer er mer verdt som butikker enn personer med historier å fortelle.
Kjedelige oppdrag
Det som gjør hovedfortellingen bedre denne gangen er at Bungie tilbyr flere figurer med bedre replikker, samt et større antall filmsekvenser og en sammensveiset historie. Sånn sett får Destiny 2 til det som en kreves av en «main story». Det som imidlertid skuffer, er at de ikke går noe lenger. For selv om jeg heller vil fullføre oppdragene i Destiny 2, er det de samme mekanikkene som regjerer. Løp og hopp deg gjennom et brett, hold firkantknappen for at Ghost-hjelperen din skal få si noen ord, og beskytt den mot fiender. Variasjoner av dette finnes også, men for det meste er det slik regla går.
Fortellingen gjør seg samtidig mindre spennende ved at man møter på de samme type fiendene som tidligere. Du kommer til å meie ned hundrevis av Fallen Vandals, Servitors og Cabal Legionaries. Det er dermed ikke så rart om du synes at Destiny 2 føles underlig likt seg selv, for en hel haug av det man opplevde for noen år siden er nærmest klippet og limt inn i det nye spillet. På grunn av dette var det svært sjeldent jeg koste meg i de 5-10 timene det tok å fullføre hovedfortellingen, for jeg brukte mye tid på å irritere meg over at jeg ikke opplevde noe nytt.
Ikke over før det er over
Ekstremt godt for Destiny 2s del er det derfor at spillet – i liket med forgjengeren – er langt fra over når rulletekstene endelig kryper oppover skjermen. Det vil nesten være riktigere å si at det er nå eventyret begynner. I det du når nivå 20 er det nemlig tid for å øke Power-nivået ditt, som tilsier hvor sterk figuren din faktisk er. Du blir gitt nye våpen, nye milepæler å oppnå, oppdragstyper og andre utfordringer å ta del i.
Det er i det hele tatt merkelig hvor mye bedre Destiny 2 blir når fortellingen er over. Avhengighetssfølelsen tar overhånd når man blir gitt kulere og bedre våpen og annet utstyr, og suget etter alltid å tilegne seg det beste er noe Destiny gjør bedre enn de fleste.
Mye av dette gjorde også forgjengeren bra, men Destiny 2 fyller planetene sine med enda flere ting å gjøre. Det er ikke bare kjedelige patruljeringsoppdrag å fullføre, for både «Public Events», «Adventure»-oppdrag, «Exotic Quests» og nye skatter er mer tilgjengelig enn noen sinne. Verdenskartet gir deg god oversikt over hvor de forskjellige oppdragene befinner seg, og etter hvert som man kommer videre i spillet vil nye former for oppdrag åpne seg, som for eksempel Cayde-6s skattejakter.
Token
En enorm del av det første Destiny omhandlet oppsamlingen og fullføringen av «bounties». Dette var relativt enkle utfordringer man måtte fullføre for så å få en belønning. I tillegg kunne man bli med i tre forskjellige fraksjoner, og bytte diverse ressurser mot fraksjonens unike rustning og våpen.
Alt dette er forandret i Destiny 2. Dusørene er nå byttet ut med «challenges», utfordringer som endrer seg utfra aktivitetene du holder på med. Hvis du for eksempel skyter deg vei gjennom et Strike, eller slåss mot andre voktere i spiller-mot-spiller-arenaen The Crucible, vil utfordringene automatisk tilpasse seg omgivelsene. Dette betyr at du så godt som alltid vil ha noe å gjøre, uansett hvor du er.
For å fullføre disse utfordringene, eller rett og slett delta i offentlige kamper eller finne skatter rundt omkring i verden, vil du bli tildelt spesielle «tokens» designet for området du er i. The Crucible vil gi deg Crucible Tokens, og å fullføre aktiviteter på jorden vil gi deg European Dead Zone Tokens. Slike Tokens kan bli gitt til figurene med ansvar for området i bytte mot legendariske «engrams» – gjenstander som vil gi deg et tilfeldig legendarisk våpen eller rustningsdel. Igjen fører dette til at man så godt som alltid har noe å streve etter, og på den måten blir Destiny 2 post-storymodus aldri begivenhetsløs.
Skal vi ta en shtreik?
Destiny 2 er utvilsomt morsomst med venner, men å spille på lag med tilfeldige spillere er heller ikke dumt. Om dette er noe du lengter etter er det nok Strike-modusene som er stedet å være. Her får man nemlig ikke bare noen ekstra bakgrunnsfortellinger, men kule oppdrag, sterke fiender og bra med skatter er det også. At klaner nå kan hjelpe andre spillere med Nightfall Strikes – en ekstra vanskelig Strike-modus som i utgangspunktet ikke tillater matchmaking, men krever at du er i en gruppe med venner – er en veldig kul nyvinning.
I likhet med Crucible-arenaen hvor man spiller med og mot andre spillere, kan man ikke lenger velge hvilke Strike-oppdrag eller Crucible-moduser man vil spille. I stedet velger spillet dette selv, og gjør at opplevelsen blir automatisert. Det er litt leit at friheten er innskrenket, men til syvende og sist gjør det ikke mye for helhetsopplevelsen.
Om du skulle føle deg ekstra god er Destiny 2s nye «Raid» endelig ute. Destinys Raid er spesielle oppdrag man spiller med fem andre venner om gangen. De kan sammenlignes med Strikes, men må sies å være både lengre, vanskeligere og mye mer kompliserte. Om det er utfordringer og mangel på hjernetrimmere i resten av spillet du har savnet, er dette noe du bare må prøve deg på. Det er tross alt nettopp i Raid man får det aller beste Destiny 2 har å tilby av skatter og loot.
Likhetene er tydelige
Destiny 2s fokus på enda bedre loot gjør det naturligvis til et spesielt type spill som ikke nødvendigvis fokuserer på figurer og fortelling, men heller på skyting og selve spillefølelsen. Dermed avhenger det fullstendig av spilleren om Bungies formel fungerer eller ikke, for man må faktisk ville forbedre seg og se kulere ut for å ha det morsomt eller føle at tiden man bruker på å kverne seg gjennom tonnevis av fiender er verdt det.
På dette punktet er nemlig Destiny 2 identisk med sitt eldre søsken. For man gjør nemlig lite annet enn å løpe, hoppe, skyte, og reise til hub-området for å skaffe nye gjenstander fra diverse figurer. Likhetene er slående, og hvis du ikke likte Destiny er det ikke stor sjanse for at du vil like dette heller.
Det er imidlertid et tosidig sverd dette, for selv om noen av likhetene fører til noen høylytte klager fra min side, er det mye av det samme som gjør at spillet fungerer så godt som det gjør. Skytingen er tilnærmet lik, men den var fantastisk bra til å begynne med. Skytefølelse, våpenlyder, det å treffe riktig og se gule skadetall istedenfor hvite og mye, mye mer er rett og slett det som gjør Destiny 2 så deilig å spille.
Shader-trøbbel
Det er langt ifra alle regler man burde følge til punkt og prikke, men «if it ain't broke – don't fix it» burde være en av dem. Destiny hadde nemlig et shader-system som lot deg male rustningen din i forskjellige farger, og så lenge du hadde disse gjenstandene kunne du velge og vrake så mye du ønsket.
I Destiny 2 er systemet forandret. Her vil du gjerne få fargetyper i et visst antall som du bare kan bruke så lenge du har dem. Fargene blir med andre ord brukt opp, noe som er ekstremt leit med tanke på hvor mange forskjellige typer våpen og rustningsdeler man brenner gjennom i dette spillet. I prinsippet er man ikke nødt til å bruke penger på fargetyper gjennom Destiny 2s ekte-pengemaskin «Eververse», men det virker som om Bungie håper du vil gjøre det.
På den andre siden er det nå mulig å farge så godt som alt av utstyr, fra riflen til hjelmen og romskipet ditt. At man kan fargelegge og mikse-og-matche shaders med alle utstyrsdelene sine er enormt gøy, og gjør at man har mye større frihet til å fremstilles akkurat som man selv vil.
I tillegg byr Destiny 2 på nye modifikasjoner til våpen og utstyr, som i likhet med fargene gjør at man kan endre på deler man allerede har. En rifle kan bli enda litt bedre ved å modifisere den slik at den skyter solar-energi, eller noen hansker kan gjøre deg enda litt kjappere med en fartsmodifikasjon. Det er gøy at det er så mye mer å tenke på bak kulissene i Destiny 2, og det er noe jeg håper Bungie fortsetter å eksperimentere med.
Konklusjon
Det er morsomt hvor mye inntrykket mitt av Destiny 2 har endret seg siden jeg skrev førsteinntrykket for en uke siden. Morsomt, men ikke rart. For jeg mener fortsatt at hovedfortellingen og oppdragsstrukturene er irriterende kjedelige og lik forgjengeren. Det som imidlertid har fått meg til å endre mening om spillet i sin helhet er hvor bra det faktisk blir etter man har nådd nivå 20, og man for alvor får begynne på det Destiny 2 tilbyr av utstyr, oppdrag og utfordringer.
Det er nesten farlig hvor gode Bungie er til å få meg til å søke etter nye og bedre ting, og skytefølelsen forblir ekstremt god. Samtidig har de fylt på med aktiviteter på alle planetene, introdusert nye måter å skaffe seg deilig loot på, og laget noen tilfredsstillende nye Strikes.
Til tross for alt det nye føles Destiny 2 fortsatt ut som en potensiell utvidelse til det første spillet grunnet de svært mange likhetene. Til slutt får man ta det gode med det vonde, og jeg må si helhetsopplevelsen for det meste er positiv. Destiny 2 er morsomt, irriterende, avhengighetsskapende og fartsfylt, og jeg håper Bungie vil forbedre modellen ytterligere i månedene og årene som kommer.
Destiny 2 er ute nå til PlayStation 4 (testet på PlayStation 4 Pro) og Xbox One. PC-versjonen kommer 24. oktober.
