Hvis man er i spillmiljøet må man nærmest ha bodd under en stein for å ha gått glipp av de mange innvendingene mot PC-versjonen av Call of Duty: Modern Warfare 2 både i for- og etterkant av spillets utgivelse. Det har brutt ut alt fra boikottingsaksjoner til oppildnede forumtråder, og alle roper de på rettferdighet eller hva det måtte være.
Det er mange grunner til at dette ikke er så veldig rart. PC-spillere har i mange år vært bortskjemt med skytespill som holder en standard milevis over de man finner på konsollene, noe som både kommer av et bedre kontrollsystem og en bedre utviklerkultur.
PC-spillerne har også lært seg å elske mulighetene for å endre på spillopplevelsen i forhold til å utvikle modifikasjoner og nye brett. Det er når disse mulighetene tas fra dem at de går i skyttergrava.
I utgangspunktet likt
Call of Duty: Modern Warfare 2 til PC er i sin grunnutforming identisk med konsollutgavene. Det inneholder de samme tre modusene i form av en dedikert flerspillerdel, en kort enspillerkampanje og en modus tilegnet dem som vil spille i samarbeidsmodus; «Special Ops».
Som for konsollversjonen gjelder de samme lovordene for PC-versjonen. Det er et svært polert spill som har noe for de fleste. Enspillerkampanjen er kanskje noe kort, og inneholder ikke akkurat noe Oscar-verdig manus, men den leverer like fullt pumpende action fra start til slutt. Gjennom «Special Ops»-oppdragene får man muligheten til å samarbeide om en rekke ulike scenarioer løst basert på spillets historiedel, og disse er svært morsomme.
Flerspillerdelen er den viktigste modusen i spillet, til tross for at det ikke er selve grunnpilaren slik som i for eksempel Battlefield-spillene. Jeg er av den klare oppfatning at det er morsommere og mer givende å spille mot andre mennesker, enn å spille mot datastyrte motstandere i skytespill som dette. Det er derfor godt å se at Infinity Ward har maktet å lage en flerspillerdel som rent teknisk er veldig god.
Det er ingenting å si på mekanikken i spillet. Våpenfysikk, treffbilde, kulemodell og figurmodellering sitter som støpt, og dette gjør at Modern Warfare 2 melder seg inn i en eksklusiv klubb av førstepersons skytespill på PC som man kan spille igjen og igjen.
Flisespikking
Det er likevel noen irritasjonsmomenter som dukker opp I Modern Warfare 2 som PC-spill. For det første er det et øvre tak på 18 spillere i hver runde, noe som gjør det vanskelig å skape storhetsfølelsen man får av spill som for eksempel Battlefield 2 og Team Fortress 2, med mulighet for godt over 30 spillere samtidig.
For å kompensere på et lavt spillerantall har Infinity Ward satt opp tempoet, og gameplayet er akkurat like actionfylt og heseblesende som det er i enspiller – noen ganger litt i overkant.
Hvis man er dyktig og dreper flere fiendtlige soldater på rad, vil man få muligheten til å kalle inn diverse militær assistanse, i form av for eksempel et bombeflyraid eller fjernstyrte Predator-missiler. Det er ikke så rent lite man kan bestille, og selv om dette er veldig morsomt for den som får det, skaper det en liten ubalanse for spillet som helhet.
Stridshoder daler ned i skjul
Noen ganger føles din død ekstremt tilfeldig. Det er greit én gang, som når fiendelaget regner inn artilleri på din posisjon i Battlefield 2, eller at noen tilfeldigvis treffer med en granat de kastet i blinde i Counter-Strike. Problemet oppstår når du blir drept med 20 sekunders mellomrom av henholdsvis bomberaid, angrepshelikopter, Predator-missiler og et AC-130 Gunship.
Til tross for at spillet har et innebygd system som skal sørge for at man spiller mot spillere på samme nivå som seg selv, hender det at lagene blir en smule ubalanserte. Dette fører igjen til at voldtekten av det svakeste laget blir en eksponentiell glede for de gode, og et mareritt for de som blir ofre for nok innkalt ildkraft til å sprenge en middels stor by.
På den administrative planet kan jeg heller ikke si at jeg synes Infinity Ward har gjort en spesielt god jobb med PC-versjonen. Mangelen på muligheten til å sette opp dedikerte servere er veldig kritikkverdig, ettersom dette fratar PC-plattformen mye av redigeringsmulighetene den er så godt likt for.
Litt av sjarmen med mange skytespill på PC er at man gjerne finner seg en server man liker å spille på, hvor det skapes et miljø mellom de som bruker å være der. Dette får du ikke når du blir kastet inn i en ny gruppe med mennesker hver gang. Det går selvsagt an å lage grupper med venner og gå sammen inn i spill, men dette blir ikke det samme som en stor server hvor en 50-60 mennesker frekventerer til alle døgnets tider, og hver og en kun behøver å administrere seg selv.
Konklusjon
Jeg skjønner at man kanskje blir i villrede når jeg formelig spar frem dritt om et spill jeg roste opp i skyene for en uke siden. Faktum er at det er noen få forskjeller, og disse baserer seg på nyanser, noe som igjen gjør at problemene ser større ut enn de egentlig er.
Det er så enkelt som å si at Call of Duty: Modern Warfare 2 er et førstepersons skytespill til flere plattformer som er utviklet på konsollenes premisser.
Infinity Ward undervurderer konkurransen sin, og i den anledning ønsker jeg å gi dem en liten rapp over fingrene. Det kan høres paradoksalt ut, men dette er det beste skytespillet som har kommet på konsoll, men det er langt unna å være det beste skytespillet som har kommet på PC.
Jeg vet hvor jeg kommer fra og hva jeg liker. I dag tar jeg på meg hjelmen, lader børsa og hopper i skyttergrava sammen med mine frender som kjemper mot konsollifisering av PC-skyterne. Modern Warfare 2 er et svært godt spill, men administrativ arroganse og mentalitet fra bakvendtland hører ikke hjemme i min verden.
Merk: For å spille Call of Duty: Modern Warfare 2 må Steam installeres på PC-en din. Dette gjøres automatisk sammen med installasjonen av spillet.
