To er gått siden vi kjempet i gjørme, rev oss gjennom piggtråd og over ingenmannslandene i Battlefield 1s første verdenskrig. Den gangen var krigen virkelig «Great»; skalaen var enorm, våpnene og krigsmaskinene ganske så annerledes enn det man hadde opplevd tidligere, og Grand Operations-modusen lot oss kjempe over flere stadier og flere kart i håp om å svinge krigens gang den ene eller andre veien. Battlefield V er dessverre en betydelig stussligere affære, men er heldigvis ikke uten lyspunkter.
Utmerket skyting
Utvikler DICE tar denne gangen for seg andre verdenskrig – en epoke de ikke har besøkt på 9 år da de ga ut det lille, men søte Battlefield 1943. Battlefield V er definitivt et spill som forsøker å gi en opplevelse av krig og storslagne kamper, og DICE har lykkes på flere områder. Skytefølelsen er på plass, og virker enda mer presis og enkel å ha med å gjøre enn i Battlefield 1. Noen av grunnene til dette kan være at spillet har et større arsenal av automatvåpen og lignende, men Battlefield Vs skyting er også overbevisende sammenlignet med sin nærmeste og mest relevante konkurrent som må bli Call of Duty WW2 fra i fjor.
Våpen kan også tilpasses i større grad enn før. Ved å fullføre oppgaver underveis og gjøre det man gjør i Battlefield-spill, får du poeng du kan benytte på alt fra «skins» til å oppgradere våpnene dine med nye bonuser. Blant disse er muligheten til å sikte raskere, eller å ha mindre rekyl. Både klasser og våpen har nivåsystem i Battlefield V, som gir et godt insentiv til å i større grad skifte mellom dem begge. Siden man først har med muligheten til å spille som begge kjønn, er det også fint at man faktisk kan velge mellom å være kvinne eller mann for de ulike klassene sine, slik at man verken blir tvunget til å være det ene eller det andre, eller at det er helt tilfeldig.
Hvilke våpen du kan bruke blir i likhet med tidligere innslag bestemt av hvilke klasser du spiller som. Angripsklassen er best på nær- og mellomdistanse, og har ingen spesiell oppgave utover å trekke fronten fremover. Sanitetsklassen leger andre spillere ved å dele ut helsepakker, men nytt med Battlefield V er det at alle nå kan hjelpe sine lagkamerater tilbake fra dødens rand. Feltlegene kan imidlertid gjøre det mye raskere enn sine medsoldater. Støtteklassen på sin side er flink til å stable sandsekker oppå hverandre, og god mot kjøretøy. Snikskytterklassen er mer eller mindre den samme som før.
Til tross for hva DICE har sagt om at å være med i «squads» er viktigere enn noen gang, er ikke dette en opplevelse jeg kjenner meg noe særlig igjen i, spesielt ikke når jeg kjemper uten folk jeg kjenner. Man har hatt sanitets- og støtteklasser i lang tid tilbake, og sånn sett forblir mye av spillbildet det samme.
Krigshistorier
War Stories-kampanjene er tilbake, og stykker opp hovedkampanjen i flere deler for å på en enklere måte fortelle flere historier fra forskjellige perspektiver. Nå tar vi turen til vårt kjære Norge i Nordlys-kampanjen, samt Frankrike og Nord-Afrika i de to andre.
Ved å stykke opp kampanjene klarer DICE å skape tre forskjellige settinger med forskjellig flyt uten at det har negative sider for helhetsopplevelsen, men kvaliteten varierer fra den ene til den andre.
Nordlys-kampanjen utmerker seg ved å tilby snike-oppdrag som handler om å lure seg inn i tungtvannsanlegget på Rjukan, og uskadeliggjør du tyskerne én etter én er sjansene større for at du kommer deg helskinnet gjennom. Litt ekstra gøy er det også å høre at figurene snakker norsk, og at man kan stå på ski, som for øvrig fungerer veldig fint. I Tirailleur-kampanjen må du, som en soldat fra Senegal i Fransk Vest-Afrika, kjempe for Frankrike mot nazistene i invasjonen og frigjøringen av Sør-Frankrike. Under No Flag tar for seg en britisk kamp mot nazistene i Nord-Afrika.
Både Nordlys og Tirailleur forteller mer eller mindre gode historier med engasjerende utførelser, og spesielt Tirailleur tar opp viktige temaer som utelatte historier om soldater fra koloniene under krigen, og rasismen mange følte på til tross for at de kjempet for deres land. I tillegg er den Nordlys sin strake motsetning hva spilling angår. Som senegaleserne kjemper man om store områder sammen med medsoldater, og Tirailleur viser sådan hva Battlefield V har å by på av storslagne sekvenser. Under No Flag, derimot, er en ganske så uengasjerende fortelling med lite sjarm, men som likevel kan bli morsom hvis man liker å få tildelt en litt større grad av frihet.
Na-hva-for-no? Nazisme? Aldri hørt om!
Det er flott at Battlefield V tar for seg fortellinger man har sett og hørt svært lite til før. Når det er sagt, er det merkelig at man under Nordlys-kampanjen ikke har valgt å fremstille de faktiske aktørene og motstandskjemperne, noe man helt fint kunne klart å gjøre i tillegg til å fortelle Solveigs historie. Ved å utelukkende handle om en jente som skal redde moren sin i tillegg til å sabotere tungtvannsforsyninger blir det meste liksom ren fantasi, og ikke en nesten-virkelig gjenfortelling av det som faktisk skjedde.
På samme måte er det noe litt merkelig ved at DICE har valgt å fullstendig utelate hakekorset og naziflagget fra Battlefield V. Jeg skjønner at man vil bruke jernkorset og krigsflagget som hovedflagg for Tyskland, men å utelate hakekorset fullstendig? Symbolisme var ekstremt viktig for det tredje riket og nazismen, men det hadde man aldri fått vite hvis Battlefield V hadde stått for historieundervisningen. I tillegg klarer jeg ikke huske å ha hørt eller lest noen si ordet «nazi» eller «Nazi-Tyskland» i det hele tatt. Nei, her handler det om «Germans», «German forces» og «Wehrmacht», helt normale ord som ikke nødvendigvis (utenom sistnevnte) er unikt for andre verdenskrig.
Det er i det hele tatt som om Battlefield V ikke prøver å leke andre verdenskrig engang, men at det heller forsøker å skape en ny krig som foregikk i samme takt som første verdenskrig; ideologi var ikke så viktig, og det var ingen ordentlig onde eller gode sier. Det blir fullstendig feil i en krig som denne, der de allierte, i det minste i Vesten, kjempet for demokrati og frihet mot fascismens totalitaristiske og forkastelige verdenssyn. For det var faktisk en enorm forskjell på sidene i krigen som foregikk mellom 1939 og 1945.
At Battlefield V ikke tar opp dette på noen bedre måte enn det gjør – angripere mot forsvarere – er rett og slett feigt. Hvis man er så redd for å vise frem hva andre verdenskrig handlet om – hvis symboler og navn skal behandles som Han-som-ikke-må-nevnes (eller vises) – hvorfor lager man da et spill som foregår under denne perioden, med soldater og våpen som er tidsriktige og kamper som fant sted? Battlefield V virker så redd for eksposisjon at man til og med har vansker for å se hvilket "lag" man spiller for, ettersom selv flagg-ikonene ikke er like tilgjengelige i brukergrensesnittet som det de har vært før.
Gjør det riktig eller ikke i det hele tatt, eller i det minste gjør det godt nok. Ha med så mange hakekors og nazi-uttalelser du bare vil, men vis frem hvor avskyelig nazismen var og hvorfor det var riktig å kjempe mot dem, så trenger man ikke være redd for at folk skal bli nazister av å spille spillet ditt. Call of Duty World at War og Wolfenstein: The New Colossus klarte det, hvorfor skal ikke Battlefield V greie det samme? Dette blir bare teit.
Altfor lite innhold
Videre spiller man ikke som Nazi-Tyskland, men som Aksemaktene, som ikke passer helt inn med tanke på hvor man kjemper; Norge, Frankrike og Nord-Afrika. Der var det for det aller meste Tyskland som kjempet, selv om Italia i utgangspunktet drev Afrika-kampanjen (tidlig i krigen før de ble avlastet av Tyskland). Med andre ord ville det vært enda mer naturlig å tilby fraksjoner som Nazi-Tyskland (eventuelt bare «Tyskland») og det britiske imperiet, ettersom det bare er disse to landene man kan kjempe for.
Dette viser for øvrig hvor åpenbart det er at Battlefield V mangler innhold. Aksemaktene og de Allierte består bare av tyskere og briter, ingen japanere, russere, amerikanere, nordmenn, polakker, franskmenn eller canadiere.
Det mangler på brett, og enda mer på ikoniske og spennende kart. Så langt har man ikke fler enn 8 å spille på, som faktisk høres mye ut, men som ikke føles slik fordi de er så kjedelige og uinteressante. Noen baner er for store og tomme for sitt eget beste uten å klare å veie opp for det med nødvendige funksjoner, mens andre nærmest legger opp til at kaos og at alle skal bli skutt i ryggen fra alle andre. Naturligvis er ikke dette noe som skaper spesielt morsomme scenarioer, og som minner lite om de storslåtte kartene i Battlefield 1.
Dessverre er også presentasjonen noe Battlefield V sliter med. I Battlefield 1 hadde man en forteller som ga oss bakgrunnsinformasjon om kampene i menyen før man gikk inn i et slag, og før slaget begynte snakket soldater om deres erfaringer og forventninger før det smalt. I Battlefield V er alt dette kuttet ut til fordel for en svart skjerm med hvit tekst, som – til tross for minimalismen kan gi et sterkt inntrykk og fungerer – ikke gir det samme massive inntrykket som Battlefield 1s måte gir. I tillegg er Battlefield V dårlig til å bruke musikk for å bygge spenning og sette tonen i kampene, noe Battlefield 1 gjorde på en utmerket måte.
Banene Devastation, Rotterdam og Narvik er nok de beste, men ikke i nærheten så kule og uforglemmelige som de massive brettene vi fikk i Battlefield 1. Selv om jeg liker å ha med Norge, må jeg innrømme at jeg virkelig savner de større ikoniske kampene. Her er det ingen Normandie, ingen kamp om Berlin og Iwo Jima, og null slåssing i Sovjetunionen.
Hva skjedde med Grand Operations?
Manglene kan forklares ved at Battlefield V presenteres som et spill-som-tjeneste-produkt, nemlig at ting vil utvikle seg over tid med nye kart og andre ting. Spillet stiller dermed mye svakere som det er nå enn hvis både Tides of War- og Battle Royale-modusene hadde vært tilgjengelige fra start. Dette skader naturligvis spillet akkurat nå, spesielt når brettene som allerede er der enten kunne vært byttet ut med andre, mer interessante slag, eller rett og slett vært utformet bedre.
Hva Grand Operations angår, er jeg misfornøyd med retningen DICE har valgt å ta modusen i. I Battlefield 1 fungerte den ved at angriperlaget hadde tre «bølger» med menn å kaste mot fienden. Kampen gikk bare videre hvis angriperne overmannet fienden, men klarte forsvarerne å gjøre jobben sin, måtte bølgene slå innover de samme fortifikasjonene om og om igjen. Det var spenning i det, og det var gøy å enten se at man klarte å komme seg videre, eller at man maktet å holde en sulten fiende tilbake.
I Battlefield V er taktene annerledes. Her går kampen videre uansett om du skulle vinne eller tape. Forskjellen er nå at hvis du vinner en «dag» med kamp, vil du få bonuser i neste kamp i form av ekstra forsyninger og lignende. Dette fjerner mestringsfølelsen fra å vinne eller tape kampene, og gjør Grand Operations til noe mye mindre enn det det var i Battlefield 1. I tillegg virker det som om Grand Operations ikke vet hva det vil være. Grand Operations går nå gjennom flere moduser på operasjon, som å måtte sabotere artilleri og ta over flagg, og gjør at tidsbruk på noen moduser blir mye kortere enn andre. Det blir en rar flyt i visse moduser på grunn av dette, og gjør Grand Operations til en mindre helhetlig morsom og gjennomtenkt opplevelse.
Hva andre moduser angår har vi de tradisjonelle Conquest- og domination-modusene, men det er nok Frontlines som er min favoritt. Her blir de forskjellige banene stykket opp i mindre deler, og man må kjempe om hver del for å komme videre. På den måten minner det litt om Grand Operations, men på en litt smalere skala som fungerer bedre. I tillegg har man Breakthrough som minner mer om Grand Operations i Battlefield 1. Dessverre er det på dette tidspunktet få servere å velge mellom, og de som er tilgjengelig blir fulle fort. Derfor blir man ofte tvunget til å finne disse modusene gjennom rotasjons-modusen «Infantry Focus», som spiller tilfeldige moduser på tilfeldige kart.
Samtidig kan jeg ikke si at Battlefield Vs nye byggemuligheter gjør et spesielt stort inntrykk. Nytt er det altså at man kan bygge visse type fortifikasjoner som sandsekker og piggtråd i forhåndsbestemte områder, men dette føles mer ut som en gimmick enn noe jeg vil holde på med over tid, selv om det har skjedd at forsvaret har utgjort en forskjell. Det kommer nok mye an på om folk i rollen som støtteklassen gjør jobben sin eller ikke.
Det er heller ikke noe bra tegn at feil og bugs er overalt, fra å ikke kunne kaste helsepakker som sanitetsklassen, til at hovedobjekter som bombene man trenger for å sabotere motstanderen plutselig forsvinner slik at kamper blir ekstremt mye lenger enn de skal.
Konklusjon
Battlefield V er både spennende og skuffende, realistisk og fiktivt. Skytefølelsen er på topp og blant de beste i serien, og gjør definitivt opp for en del av de negative aspektene. Samtidig det er lite å si på det visuelle. Likevel klarer ikke Battlefield V å gjøre det enkleste av det enkle, nemlig å fremstille andre verdenskrig på en naturlig måte. Mye virker tvungent her, som utelatelsen av hakekorset og nazismen, og mangelen på innhold gjorde at det ikke tok lang tid før jeg kjedet meg og ønsket å kunne holde på med andre ting. Bruken av og kvaliteten på lydsporet i kampene og den generelle presentasjonen er for øvrig også brakt et godt hakk ned siden sist.
Battlefield V er et spill som har potensiale til å bli noe ordentlig kult fordi mange av grunnmekanismene – som skytingen – er så god, men som på grunn av alle manglene på nåværende tidspunkt rett og slett ikke er verdt å plukke opp hvis du fortsatt er opptatt med å krysse ingenmannsland.
Battlefield V er tilgjengelig til PlayStation 4, Xbox One (testet på Xbox One X), og Windows PC.
