Med begge bena godt plantet i 2013, også kalt Luigis år, har vi nå fått det andre spillet hvor Mario blir henvendt til skyggen, og all oppmerksomhet vies til broren med den grønne hatten.
Lanseringstittelen New Super Mario Bros. U har nå fått nedlastbart innhold i utvidelsespakken New Super Luigi U. Her får Luigi skinne, mens det eneste vi ser fra den mer populære broren er et glimt av den røde hatten i åpningsekvensen.
Mariofri sone
Det kommer neppe som noen bombe på noen at spillet handler om å redde prinsesse Peach fra Bowsers gule klør. Introduksjonscenen til New Super Luigi U er prikk lik som i New Super Mario Bros U. Et hyggelig selskap blir avbrutt av at Bowser bruker en kjempearm for å bryte seg inn i slottet til Peach. Med en håndvending har han kastet Luigi og de to soppene åtte verdener unna til Acorn Plains.
Ved første øyekast er New Super Luigi U helt som forgjengeren. Man må gjennom de samme verdenene, Layer-Cake Desert, Frosted Glacier og Rock-Candy Mines for å nevne noen, på veien til slottet til Peach.
Forskjellen åpenbarer seg når man går inn på en bane. Det første som møter deg er trudelutten som markerer at du bare har 100 sekunder igjen på å komme det i mål. Tidsklemma er nemlig konseptet i denne utvidelsespakken.
Tidsklemme
I motsetning til New Super Mario Bros. Us drøyt åtte minutter har man kun ett minutt og førti sekunder på å nå flaggstanga som markerer mållinjen i utvidelsespakken. Nintendo har gjort om på alle de 82 banene i spillet og gjort dem kortere og vanskeligere. Holder man en stødig fart gjennom hele banen er 100 sekunder mer enn nok, men utover verdenene blir det vanskeligere og vanskeligere å opprettholde progresjonen gjennom hver bane.
Banene stiller stadig større krav til timing, avstandsberegning og koordinasjon. Du kommer til å falle ut av banene mange ganger og det er tidvis ekstremt frustrerende. Bevegelige plattformer, ildsprutende rør og giftig vann er bare noe av hindringene på turen mot flaggstanga. Spesielt er noen av spøkelseshusene utilgivelig vanskelige.
Av og til hjelper det ikke engang å ta det rolig. Elementer og fiender i banene krever ofte at du hele tiden hopper, spretter og beveger deg framover. Som mange sikkert har erfart i andre spill er det ikke alltid lett å skulle hoppe og lande på én liten murstein med masse forstyrrende elementer rundt seg.
Den begrensede tidsfristen gjør det også mye vanskeligere å finne de tre store gullmyntene på hver bane. Selv om banene er mindre og dermed mindre areal og utforske har man langt mindre tid på å se seg rundt på.
Sprellemann
Selv om teksturer, sjefskamper, musikk og det meste er klin likt som New Super Mario Bros. U, er det noen små forskjeller i fysikken fra originalen til utvidelsespakken. Luigi har dratt fram gamle triks fra Super Mario Bros. 2 til NES, og hopper nå langt høyere og lenger enn det både han og Mario gjorde i New Super Mario Bros. U.
Luigi spreller med bena og svever et kort øyeblikk. Det er både fordeler og ulemper med dette «nye» hoppet. Jeg synes ofte sjefskampene blir lettere å time, men til gjengjeld er det ikke like lett å beregne hvor lenge man skal holde inne hoppeknappen når man skal hoppe på små plattformer.
Uventet hjelp
Flerspilleren fortoner seg likt som originalen. En spiller styrer Luigi, og to andre Toad med gul eller blå hatt. Selv om Mario har gitt Luigi gjesteopptredener i sine spill støtt og stadig levnes storebroren med rød hatt overhodet ingen oppmerksomhet her.
Den fjerde spilleren styrer den rampete kaninen Nabbit. Den maskerte skurken hopper likt som Luigi og muligheten til å bevege seg rett gjennom fiender uten å ta skade av det. Perfekt for den dårligste i vennegjengen.
Hvis man sliter veldig med en bane er det også mulig å spille som Nabbit i enspillermodusen. Bare hold inne ZL-knappen når du starter en bane og den lilla kaninen vil dukke opp i stedet for Luigi. Det eneste som kan ta livet av Nabbit er å falle ut av banen, eller å bli klemt mellom to bevegelige vegger.
Konklusjon
Det er ganske utypisk Nintendo å gi ut nedlastbart innhold på denne måten, men de lykkes godt med New Super Luigi U. Nå skal det sies at plattformspill ikke akkurat er upløyd mark for Nintendo. Med rutinen til japanerne skyter de ikke i blinde når de kommer med nye spill fra Mario-universet.
Selv om noen av banene ofte kan bli fryktelig vanskelig er det tilfredsstillende når man endelig når flaggstanga i enden av banen. De aller morsomste banene er de hvor man kan, og aller helst må, løpe uten å stoppe og time hoppene perfekt for å ikke bli klemt av en Thwomp. Disse er det dessverre alt for få av.
Nintendo utnytter fiendegalleriet godt, og har noen kreative sjefskamper. Og selv om konseptet med mye dårligere tid og kortere baner frisker opp Marioserien litt, blir det litt for likt originalen. Nintendo selv hevder på spillets nettsted at det er nesten som et helt nytt spill. Men i virkeligheten er det det samme spillet med litt andre spilleregler.
