70 år har gått siden verdens aller verste krig endte. Andre verdenskrig har siden 1945 satt dype spor ikke bare i historien, men også i media, og har i nyere tid satt sitt preg også på spillformatet. Til tross for enkelte skinnende utgivelser, deriblant Company of Heroes og Call of Duty: World at War, har vi dessverre opp gjennom årene sett en mengde utgivelser som rett og slett ikke har strukket til. Når i tillegg de store seriene som Call og Duty og Battlefield har lagt historien bak seg, er det ikke lett å finne stortitler som vier krigen den oppmerksomheten den fortjener.
Hearts of Iron IV skal være den sårt trengte vaksinen historieelskere har ventet på. Dette er godt nytt for de som ønsker krigen tilbake til den gode, lune varmen bare et strategispill av episke proporsjoner kan tilby. Hva er vel bedre enn å spille og lære historie på samme tid?
Ved å ta med seg erfaringene fra de tidligere utgivelsene i serien, samt det de har lært fra de nyere titlene Crusader Kings II og Europa Universalis IV, er svenske Paradox Interactive fast bestemt på å servere oss den mest omfattende andre verdenskrig-opplevelsen som er å få – samt gjøre det hele en smule mer tilgjengelig for de som ikke har 15 timer å sette av til å lære seg «the basics of the basics».
Mange nye ideer
Relativt lite er blitt fortalt om Hearts of Iron IV så langt, så vi bestemte oss for å slå an en prat med selveste Johan Andersson, eller «Mr. Lead Game Programmer,» som jeg ble rådet til å kalle ham.
– Vi liker det vi driver med, forteller Andersson.
Den høytstående svensken startet som programmerer i Paradox etter å ha forlatt norske Funcom, og klatret på rangstigen til han i sin tid ble sjefen for Hearts of Iron III. En kan lure på hvor mange år det tar å erobre Europa, men skal man dømme etter Anderssons entusiasme for spillene sine kan det godt ta en stund til.
Man kan dog spørre seg om hva det er med andre verdenskrig som krever enda et spill. Denne tittelen blir den fjerde i sjangeren, men ifølge Andersson er det ingen grunn til å utsette spillet på grunn av tidsperioden.
– Hearts of Iron er veldig populært, og kanskje vår største serie blant fansen. Det passer dermed fint for oss at serien er elsket også blant våre utviklere, og vi er svært interesserte i å igjen ta for oss denne tidsperioden. Selvfølgelig er det ikke bare for periodens skyld. Det er lenge siden Hearts of Iron III kom, og siden den gang har vi kokt opp mange nye og bedre ideer vi vil sette ut i live, forklarer han til Gamer.no.
Vanskelig balanse
Det Andersson har helt rett i er at Hearts of Iron-serien har en stor fanbase, fulle av mennesker som bryr seg om spillene og som aktivt tar del i diskusjoner på forumer og andre steder. Enkelte av disse har til tider uttrykket misnøye over rykter om at Paradox har gjort Hearts of Iron IV enklere å holde styr på ved å fjerne den ekstra dybden spillene er kjent for, og ser på dette som et forsøk på å tiltrekke seg nye spillere istedenfor å holde på de som allerede er til stede.
– Det er vanskelig for oss å balansere dette. Selvfølgelig skal det være et dypt spill, men vi mener det er mye vi kan gjøre for å forhindre at man synker ned i endeløse menyer til evig tid. Noen vil mene at vi velger feil, mens andre vil si vi gjør det rette. Vi prøver å finne noe imellom kjempekomplisert og for enkelt, og føler det er riktig vei å gå.
– Mange nye spillere har blitt introdusert til Paradox via Crusader Kings II og Europa Universalis IV. Sett ovenfra er det relativt store likheter mellom disse to. Vil Hearts of Iron IV være lett gjenkjennelig for de nyfrelste, eller vil det være en hel del nye ting å måtte lære seg?
– Det er mye av den samme tankegangen som går igjen, for eksempel når det kommer til brukergrensesnittet og menyer. Selvfølgelig er det andre mekanikker og funksjoner, men som sagt har vi prøvd å gjøre serien mer tilgjengelig for de som ikke er kjent med den fra før av, forteller Andersson.
Etikk og muligheter
Paradox-universet er fullt av valg, noe som er åpenbart både i de tidligere spillene så vel som i Hearts of Iron IV. Dette innebærer at man faktisk kan innta rollen som Hitler og ta kontroll over Nazi-Tyskland, samt Stalin i Sovjetunionen, Mussolini i Italia og fascistene i Japan. Å spille som aksemaktene er likevel ikke helt nytt, det er blitt gjort i spill som Call of Duty: World at War og andre skytespill (så vel som tidligere Hearts of Iron-spill), men å faktisk styre riket virker som en helt annen affære.
– Vi har tidligere fått lov til å ta kontroll over det britiske imperium og utnytte slavemarkedet i Vest-Afrika, men er det spesielt etisk vanskelig å skape et spill der man kan ta kontroll over Nazi-Tyskland?
– Det er komplekst. Det er selvfølgelig mye nærere i tid, og det gjør at mange fortsatt har et godt definert forhold til det som skjedde. Men man kan ha den samme samtalen om mye som blir gjort der ute. Ingen stusser over at man kan styre Caesar eller britene i kolonitiden, så det handler om tid. Vi vil ikke la deg gjøre alt nazistene gjorde, selvfølgelig. Jeg tror det skal gå bra.
Et av kjennetegnene ved Crusader Kings II er hvor strategisk og diplomatisk dypt det er. Man kan gå fra å styre et lite viking-fyrstedømme i Norge til å bli keiser av det hellige romerske riket. I Europa Universalis er det litt mer begrenset, men man kan fortsatt samle territorier og på den måten opprette imperier som ikke var tilstede ved start.
– Hvordan vil Hearts of Iron fungere når det kommer til dannelsen av nye stater? Vil vi kunne samle nasjoner for å skape nye, eller starte internasjonale organisasjoner som et tidlig EU?
– Nei, vi går for det meste bort fra de mulighetene i Hearts of Iron IV. Vi fokuserer mer på landene som er der, som styresett og nasjonale fokus og ideer. Det er viktig å huske på at til forskjell fra Crusader Kings og Europa Universalis som foregår over flere århundrer tar Hearts of Iron sted mellom 1936 og 1948. Det er ikke så mye tid til å gjøre annet enn å fokusere på det som foregår i denne perioden.
Noe Paradox-spillene har fått kritikk for er at det til tider er lite å gjøre i fredstid.
– Vil vi se noen insentiver til å skape fred?
– Det er selvfølgelig fokus på krigen, men ja, vi har ting å gjøre i fredstid også. Du kan lage fabrikker, fokusere på nasjonale ideer og retninger, ulike politiske foretak og ideologier, og selvfølgelig holde på med diplomatiske forbindelser med andre land.
– Hvilke diplomatiske valg har vi? Kan vi for eksempel opprette vasall- og nikkedukkestater?
– Ja, det kan du. I tillegg vil man kunne tegne freds- og ikke-angrepsavtaler, forsyne andre nasjoner med våpen, sende frivillige til å delta i utenlandske kriger og mye mer.
Alternativ historie, krigføring og ressurser
Historisk fleksibilitet er et av kjennemerkene til Paradox. For eksempel er det en utvidelsespakke i Crusader Kings II som lar aztekerne invadere Europa med flere hundretusen sinte indianere.
– Hvor mye alternativ historie vil vi kunne se i spillet? Vil det for eksempel være mulig å se Sverige på de alliertes side i krigen? Og vil det være mulig å gjøre Tyskland til et skinnende demokrati og USA til et diktatur?
– At Sverige blir med i krigen på en av sidene er nok et av de enklere grepene man kan ta for å endre historien, ja. Når det kommer til storskala politikk som ideologi vil dette være mye vanskeligere å endre på for stormaktene. Det vil dermed være lettere å skape et nazistisk Norge og Sverige enn å skape et demokratisk Tyskland og Sovjet. USA på sin side er fanebæreren for demokratiet, og det ville skapt ekstremt mye trøbbel i hjemlandet om fascistiske reformer ble gjennomført. Det vil være teoretisk mulig, men veldig vanskelig å gjennomføre.
I Crusader Kings II reiser vi soldater fra en pulje som tilhører enten oss selv eller vasallene, og i Europa Universalis hyrer vi individuelle enheter og samler dem sammen til større armeer. I begge spillene sender man så disse rundt på kartet, og stusser de bort i fiendtlige hærer kan du banne på at det blir kamp.
– Hvordan vil krigføring fungere? Og hvilke faktorer kan være med på å bestemme utfallet av sammenstøtene?
– På dette området skiller Hearts of Iron seg mest ut fra de andre seriene. Her oppretter du divisjoner i store antall, setter opp grupper som du flytter rundt på og setter til å forsvare visse områder. Du lager forsvars- og angrepsplaner. Dette gjør man direkte på kampanjekartet, som igjen er inndelt i områder.
I tillegg setter du opp stridsplaner for fly, som for eksempel rekognosering og bombing. Du setter opp radarstasjoner, anti-luftforsvar, og du kan til og med velge selv hvor på kartet disse skal plasseres. Været vil også ha mye å si for hvor suksessfulle operasjonene dine vil være, og naturen vil også ha innvirkning på hvor godt du vil gjøre det.
– Krig handler jo også om ressurser. Vil for eksempel stål være en viktig del av Tysklands evne til å føre krig?
– Vi har forskjellige ressurser med i spillet, blant annet stål, olje, gummi, aluminium og wolfram. Disse vil være svært viktige for krigføring, der det ene er essensielt i våpenproduksjon og andre til opprettholdelsen av våpnene. I virkeligheten var det jo svært viktig for Tyskland tidlig i krigen at de hadde Sovjets ressurser som livstilførsel, mens det senere ble klart at de også kunne ha nytte av å kontrollere oljefeltene i Romania og Irak. Å ha kontroll over ressursene er dermed også noe å tenker over.
Gamer.no har så langt ikke fått prøvespilt Hearts of Iron IV, men fra det vi erfarer virker spillet svært ambisiøst, og skal vi dømme etter hva Paradox har gjort med Crusader Kings- og Europa Universalis-seriene har fansen etter alle solemerker noe å se frem til. Denne følelsen blir forsterket ved at Andersson svarer «Når det er klart» på spørsmål om utgivelsesdato. Med andre ord vil selskapet holde på til de føler spillet er rede for massene, et relativt sjeldent trekk i disse dager.
