Nettet kryr av indie-produksjoner av varierende kvalitet. For hvert World of Goo har du en haug tvilsomme greier skrudd sammen i en eller annen kjeller av folk med begrenset talent og stor forkjærlighet for gamledagse spill. Å tråle gjennom alt sammen på jakt etter perlene er slitsomt, men siden jeg er glad i dere har jeg silt ut fem flotte spill.
Jeg er tilfeldigvis en av disse snåle folka med i overkant stor forkjærlighet for eldre spill, og derfor er alle fem basert på sjangere fra det japanske arkademarkedet på 80- og 90-tallet. Skytespill med andre ord, spill i samme stolte tradisjon som Contra, R-Type, Gradius og andre oldinger som tid og nostalgi har forhøyet til ubestridte klassikere. Har du sansen for de brutale gamle dagene burde du definitivt sjekke disse indie-perlene. Med ett unntak er alle sammen også gratis, så du har ingen unnskyldning for ikke å prøve.
Warning Forever
Vi starter med en gammel godbit mange sikkert kjenner fra før. Warning Forever er et vertikalt skytespill hvor det bare er en fiende, et stusslig grønt romskip med noen trege kanoner som forgjeves prøver å treffe deg. Men når du har ryddet det av veien gjenoppstår det i ny form med tykkere panser og flere våpen. Sprengte du det forfra? Da er panseret tykkere der. Ble du truffet av en spesiell type prosjektil? Nå har den flere kanoner som skyter nettopp denne typen.
Warning Forever er en evig kamp mot en fiende som konstant vender tilbake i stadig mer avskrekkende former. Målet er rett og slett å se hvor enorm og mektig du kan gjøre fienden før du slipper opp for tid eller liv, avhengig av hva slags modus du spiller i. Siden motstanderens utvikling avhenger av din egne spillestil er det også gøy å forsøke å låse opp nye mutasjoner ved å angripe fra forskjellige vinkler.
Det hele høres kanskje litt enkelt ut, men prøv det og se. Warning Forever har noe av den samme enkle elegansen og avhengighetsfaktoren som salige Tetris.
Blue Wish Resurrection Plus
Den japanske kulehelvetesjangeren har rykte på seg for å kun være for fanatiske machoister og overmennesker. Et lite skip omgitt av flere kuler enn du kan telle og sjefer med helsemålere som snegler seg nedover mens du forsøker å unngå tilintetgjørelse. Klipp som dette får hele greia til å virke som noe for svært spesielt interesserte.
Selv har jeg ikke mye erfaring med denne sjangeren, men å spille Blue Wish Resurrection Plus gjorde en ting klinkende klart: konseptet kan være enormt underholdende.
Det er et par mekanismer ved Blue Wish Resurrection du ikke forstår ved å kikke på filmklipp. Viktigst er det at skipet ditt ikke er like lett å treffe som det ser ut. Den sårbare delen av skipet er kun noen piksler bred, og det samme gjelder den delen av kulene som kan treffe deg. I tillegg er mesteparten av prosjektilene på skjermen ikke i nærheten av deg. Spillet prøver rett og slett å psyke deg ut med alt spetakkelet.
Selv om du holder hodet kaldt hadde du ikke greid å overleve de mest intense kuleregnene i normalt tempo, men her kommer en annen genial liten mekanisme inn. Når kulene spruter som verst begynner spillet å saktne ned automatisk. Det er ikke fordi den moderne PC-en din ikke greier hundrevis av primitive 2D-kuler, men et bevist grep fra spillskaperen som gjør det mulig for oss dødelige å overleve. Resultatet er en utrolig seiersrus som starter når tempoet øker igjen og du innser at du akkurat navigerte deg helskinnet gjennom en absurd menge prosjektiler.
Man kan også slå av temporeduksjonen hvis man absolutt må være selvplager.
Du får massevis av ekstra liv og muligheter til å fortsette, så det er ikke spesielt vanskelig å nå slutten av spillet, men å fullføre er heller ikke det egentlige målet. Lykkerusen når du overlever angrep akkompagneres nemlig av frustrasjon når den elegante luftdansen din avbrytes av en kule. Spillet gir deg lyst til å bli bedre, det får deg til å ville sanke store poengsummer og fly som en skjør liten gud gjennom fyrverkeriene som fyller skjermen. Opplevelsen i seg selv er så sterk at du føler deg drevet til å spille igjen, og kanskje denne gangen komme deg forbi nivå to uten en skramme.
Last ned Blue Wish Resurrection Plus her
Noitu Love 2
Fra vårt naboland i øst kommer denne oppfølgeren til gratisspillet Noitu Love. I motsetning til originalen må du betale for moroa, men så har også kreativiteten og produksjonsverdien skutt gjennom taket.
Noitu Love 2 minner mer om gamle SNES-skytespill som Mega Man X enn de arkadeinspirerte spillene i resten av artikkelen, men la oss ikke henge oss opp i detaljer. Spillet byr nemlig på den herlige variasjonen og oppfinnsomheten som jeg alltid gauler om når jeg skrive om actionspill. Her får du blant annet flygende cowboyer, kamp mot en drage mens du fyker nedover ei elv på en tømmerstokk og nevekamp mot Døden selv.
Det som virkelig skiller Noitu Love 2 fra andre spill i sjangeren er kontrollsystemet og tempoet. Du styrer bevegelsene til heltinnen Xoda Rap med piltastene, men like viktig er det å bruke musa. Den styrer et sikte, og med et trykk på fienden flyr Xoda over skjermen og går i strupen på stakkaren. Ved å bruke denne funksjonen i kombinasjon med diverse spesialangrep kan du konstant holde deg i lufta og utradere fiendene i rasende hastighet. Du kan spille på en roligere og mer tradisjonell måte også, men det er langt mer tilfredsstillende å vinne gjennom heftig og hurtig luftakrobatikk.
I tillegg er det et par alternative moduser hvor du får spille andre figurer med unike kontroller og evner. Disse låses opp ved å fullføre spillet og gjør dermed at du får ekstra lyst til å spille gjennom en gang til.
Du kan kjøpe Noitu Love 2 for rundt seksti kroner fra hjemmesiden til utvikler Joakim Sandberg. Det er også en demo der hvis du ikke stoler på min anbefaling. Din slemming.
Hydorah
Hydorah er et imponerende spill som faktisk overgår mange av sine inspirasjonskilder fra arkadehallenes gullalder. Det er et tradisjonelt horisontalt skytespill hvor du plaffer deg gjennom nivåer fulle av fiender og navigerer rundt ujevnt terreng for å bekjempe en sjef.
Det er tre ting som gjør Hydorah til et fantastisk skytespill. For det første er det fullt av den samme herlige kreativiteten og variasjonen som Noitu Love 2. Et brett går ut på å fly gjennom en hule hvor gulv og tak er i stadig bevegelse, og når du tror du har kommet deg helskinnet gjennom vanker en ny seksjon hvor digre romdrager forsøker å sluke deg levende. Mange av brettene spiller på velkjente temaer fra gammel skytespill, som klassikeren hvor du kjemper deg inn i et enormt romskip for å sprenge reaktorkjernen. Det hjelper også på variasjonen at alle brettene er korte og at det er mange av dem.
For det andre er kontrollene presise og kollisjonsmodellen utmerket, noe som ikke er tilfelle i alle skytespill. Dette er også et sentralt moment for det tredje og viktigste punktet.
Hydorah er beinhardt. Det er brutalt. Til tider virker det som om spillet hater deg. Det vil se deg lide. Men siden kontrollene er såpass gode, og du vanligvis har nok tid til å reagere på tingene som kommer mot deg, betyr det at nederlaget alltid er din egen feil. Vi kan vel alle være enige i at det er dette som utgjør en god utfordring i spillmediet. Kun hvis du føler at det er dine egne mangelfulle evner som førte til dødsfallet føler du deg drevet til å kjempe mot spillet igjen og igjen (se også Demon's Souls).
Du kan lagre når som helst mellom brettene, men du har et begrenset antall lagringer. Dermed må du tenke strategisk, for ingenting er vel så bittert som å nå slutten uten å ha muligheten til fortsette? Jo, en ting er bitrere: å dø og bli sendt tre brett tilbake til ditt forrige lagrede spill.
Regn ikke med at din første tur ut i rommet krones med seier.
Genetos
Hvorfor ikke avslutte skytegildet med en artig liten hyllest til de vertikale skytespillenes historie? Genetos tar deg med fra de enkle Space Invader-dagene, gjennom slag i verdensrommet og til kulehelvete for til slutt å ende opp i det storslagen, psykedelisk og musikalske. Fra den stille begynnelsen til den bombastiske finalen er Genetos en flott minileksjon i sjangeren og dens appell.
På veien utvikler du skipet ditt ved å samle brikker fra slagene fiender, og for hver generasjon du avanserer åpnes nye krefter. Det første skipet ditt kan for eksempel kun bevege seg fram og tilbake på bunnen av skjermen, mens senere skip får både bevegelighet og all slags våpen inspirert av spill i sjangeren. Hvordan skipet utvikler seg avhenger av hvordan du spiller, og når du har gjennomført Genetos én gang gir spillet deg en liste over ting du kan prøve for å utvikle skipet på bestemte måter og låse opp nye ting.
Er det noen perler du mener hadde fortjent å være med på denne lista? Vi hører gjerne om flotte, ukjente spill i denne eller andre sjangere.
