Annonse
Oppdatering, 22. juni: Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert som importanmeldelse i mars. Torsdag slippes spillet i Norge, derfor løfter vi frem anmeldelsen igjen nå.
Det var en gang for lenge, lenge siden, ja faktisk helt tilbake i 1994, at den perifere japanske utvikleren From Software gav ut et spilt kalt King's Field. I ly av skurrete, pikselert grafikk fikk du i førsteperson karnøfle og lage hakkebiff av demoner, mumier og alskens ufyselige skapninger. Ja, dette PlayStation-rollespillet ble med tiden en kultklassiker godt posjonert utover verdenskartet, til tross for at det aldri fikk en offisiell utgivelse utenfor moderlandet.
King's Field ble etter hvert en liten familie bestående av fire raringer av noen spill, alle notoriske for smertefull vanskelighetsgrad og intens stemning. Det fjerde og siste spillet i serien kom ut til PlayStation 2, og fikk sågar europeisk utgivelse i motsetning til storebrødrene, som kun tok noen saftige skritt over den andre dammen og endte opp i USA.
I fjor fant From Software atter en gang gamle takter, og knadde sammen nok et grisevanskelig tryneklaskerollespill i gotisk middelalderstil – Demon's Souls. Dette er riktignok ikke et spill i King's Field-serien, men det er tydelig at ringrevene husker noen gamle triks. Dessverre for oss har spillet enda ikke blitt utgitt på dette kontinentet, men vi visste råd og sendte et telegram til Amerika etter et eksemplar. Du verden hvor lurt det skulle vise seg å være.
Et skittent univers
Premisset for dette spillet er egentlig grufullt enkelt: En herskesyk konge begynner å lefle med mørke krefter, finner ut at han kan melke andres sjeler for rikdom, bla bla bla, alt går ad undas, du tar på deg jobben med å samle inn de skumle demonenes sjeler, bla bla bla. Historien er veldig kjip og erketypisk, men best av alt – helt irrelevant. Den bygger et bakteppe for at du skal få muligheten til å vakle skadeskutt i limbo i et anseelig antall timer, og er på ingen som helst måte sentral for opplevelsen.
En av de tingene som står i sentrum for opplevelsen er derimot verdenen det hele utspiller seg i, kalt Boletaria. Dette er en grusom og forfallen middelalderverden bebodd av ufine skrømt i alle former og fasonger, og de bærer alle denne dyrebare valutaen i form av sjela si. Disse demonene styres igjen av større demoner som igjen styres av større demoner, og du skal kverke dem alle. Veien dit er likevel ikke enkel.
Det har seg nemlig slik at en utvikler endelig har forstått at en eller annen jypling i skinnklær ikke automatisk smadrer beinmel ut av alt og alle etter at han finner seg noe butt å hamre løs med, og resultatet er omtrent så ugjestmildt som et spill kan være uten å være uattraktivt. Du føler deg aldri hjemme i Boletaria, og det er så altfor mange grunner til det.
Saftige sjeler
Etter at du har snekret sammen figuren din, da i form av å velge en klassemal som bestemmer hva slags egenskaper, våpen og stæsj du starter med, blir du umiddelbart drept. Sånn er livet. Demon's Souls er ikke snauere enn å gi deg et solid spark i stumpen fra starten av, og du ender opp med å bli gjenfødt i sjeleform. Her har du mindre helse og vakler rundt i en tilstand mellom gjenferd og fysisk skapning, og det er i denne formen du tilbringer brorparten av spillet om du ikke skulle vise deg å være altfor god til at det en gang er sannsynlig.
Fra det punktet og ut kastes du inn i den ubarmhjertige verdenen på jakt etter mektige sjeler, som også brukes som ytterst fleksibel valuta. De kan nemlig veksles inn for å anskaffe nytt utstyr, forbedre eksisterende utstyr, oppgradere figuren din og handle magi. Dette er verdifulle saker, altså, og kjernen av dette spillet er i bunn og grunn å loppe de uheldige massene under deg på næringskjeden for livsenergien deres, for så å benytte den til å forsterke deg selv.
Det som er unikt med dette systemet, utover at det får selv egoismen i Ayn Rand-inspirerte Bioshock til å se ut som Frelsesarmeens verk, er at du mister sjelene så snart du dør. Det vil si, du får én sjanse til å plukke opp sjelene du mister etter at du dør, men dør du på veien dit så vil du stå på bar mark igjen. Det burde i grunn høres rimelig fryktelig ut i seg selv, men det blir en anelse kjipere når man innser at det egentlig ikke er så mange spill man dør oftere i enn dette sammensuriumet.
Rollespillbetegnelsen kan du egentlig bare glemme først som sist, for øvrig. Dette er i bunn og grunn et såkalt hack 'n slash-spill, selv om du kan polstre egenskapene dine med sjelene du finner, og det er lite rollehåndtering utover tallknusing å finne her. Men det betyr bare at det er desto mer juling å dele ut!
Perfekt kampsystem
Det som gjør dette spillet så vanskelig er det stadige kravet til taktisk og strategisk fleksibilitet. De mange ulike fiendene er glupe, treffer hardt og har alle forskjellige måter å vise deg hvem som er sjef på. Du møter sjeldent rettferdige odds, og du møter minst like ofte usle bakholdsangrep og skitne triks. Boletaria er i aller høyeste grad preget av den sterkestes rett, og det er i disse nyansene den fantastiske opplevelsen Demon's Souls virkelig åpenbarer seg.
Du må alltid være på tå hev, og å holde guarden hevet til enhver tid blir umiddelbart en refleks. Hvert minste lille feilgrep kan i verste fall bety at du mister flere timers arbeid. Det er heller ingen barnslige sikkerhetsnett som verner om deg her. I stedet spenner spillet stadig vekk bein på deg, later som om det hjelper deg opp og gnir sand inn i øynene dine. Venn deg til det, sånn er livet der de kjipeste av de kjipe bor.
Heldigvis har du en reddende engel oppi det hele – deg selv. Det er nemlig slik at Demon's Souls strekker seg til det geniale i hvordan det alltid gir deg kontroll over dine handlinger. Kampsystemet, som i stor grad baserer seg på svært virkelighetstro og bunnsolid nærkamp med middelaldervåpen, er noe av det bedre jeg har opplevd i noe spill. Alle aspekter av utstyrssammensetningen din spiller en rolle, fra hvor tung rustningen din er til hvor langt spydet du bærer kan nå. Står du i en trang korridor, og de er det mange av, så vil ikke det gigantiske tohåndssverdet ditt nødvendigvis være like brukbart som når du halshugger skurker over en lav lest i åpne områder.
Det beste (og noen ganger mest frustrerende) er likevel at utstyret ditt i bunn og grunn ikke spiller særlig stor rolle før mot slutten av spillet. Det viktigste er alltid hvordan du spiller, og om du befinner deg 20 erfaringsnivåer høyere enn normalt for et brett så vil du aldri kunne hvile på laurbærene. Selv noen av de enkleste fiendene i spillet er fullt i stand til å gjøre kort prosess av deg om du er uoppmerksom, og dette går heldigvis begge veier. Mestrer du spillet så slipper du å føle et jag etter nye gjenstander eller erfaringsnivåer. Her er du overlatt til deg selv, på godt og vondt.
Annonse |
Demon's Souls PS3 »
- Sjangre
- Action, rollespill
- Plattform
- PlayStation 3
- Slippdato
- 24. juni 2010
- PEGI
- 16+
- Utvikler
- From Software
- Utgiver
- Namco Bandai
- Nettsted
- Besøk »
- Priser for ps3
-
448,- hos Gamezone.no
479,- hos Elkjop.no
499,- hos Expert.no
Se flere priser »
Kommentarer
Dette var en fin start på en mandags morgen
Glimrende anmeldelse som gjengav på en prikk hva jeg syns om spillet. Det er virkelig synd at spillet må importeres, for det gjør at mange ikke tar seg bryet med å skaffe seg det. Demon's Souls er et spill man skylder seg selv å prøve!
Fantastisk anmeldese
Kan anbefale spillet til alle som ikke er veldig utålmodige egentlig
Har akkurat bestilt spillet selv. Kom på tilsammen 267kr ink frakt fra ebay.com. selve spillet kosta ca 150kr og går godt under grensa.
Gleder meg som bare det, spillet ser bare kanon artig ut! og blir jo ikke mindre gira når man leser alle de lovordene overalt
Odesseiron skrev 08.03.2010 08:45:
Les hele saken
"Det skal bannes, svettes og jubles mye."
"Du må alltid være på tå hev, og å holde guarden hevet til enhver tid blir umiddelbart en refleks. Hvert minste lille feilgrep kan i verste fall bety at du mister flere timers arbeid."
"Stemningsbyggingen er upåklagelig i absolutt alle ledd, uten unntak, og det har sjeldent vært mer fascinerende og spennende å traversere så uhyggelige omgivelser som i dette spillet."
"Dette med herlig belønning og stadige forsøk for å nå målet gjelder i alle høyeste grad sluttbosskampene også, som for en gangs skyld forsvarer bruken av trendordet «episk»."
Disse quotes'a kjenner jeg meg så utrolig godt i gjen i selv, jeg har kanskje spilt det i ca. 120 timer med 2 forskjellige karakterer. Utrolig stemmning i spillet, til tider veldig frustrerende men også veldig belønnende. Spillet holder deg ikke akkurat i hånden heller, det er nesten et must med oppslagsverk som http://demonssouls.wikidot.com/ for å vite hvordan man kan oppgradere våpen, magic, etc..
Veldig fin anmeldelse, kjempebra spill rett og slett, gleder meg til Demon's Souls 2 allerede
Veldig synd at dette ikke er gitt ut i Europa.
Kjøpte spillet på Platekompaniet forrige uke og angrer ikke. Beste spillet jeg har spilt på lang tid selv om det er frustrerende vanskelig til tider.
Det som er merkelig er at når jeg opplever å dø gang etter gang i andre spill så gir jeg før eller siden opp, men ikke i Demon´s Souls. Har ikke mistet lysten i det hele tatt, og det er en fantastisk deilig følelse når du mestrer spillet og endelig klarer en sinnsykt vanskelig boss eller demon. Fantastisk bra spill og vil bli en klassiker i min bok :-)
Kjøpte det i november, på dustinhome.no
Griserått spill, sykt vanskelig, men det gjør det jo bare enda mer tilfredstillende å komme vidre, selvom man til tider ønsker å kaste ps3 og kontroll ut vinduet. verdt hver krone(450,-)
Det er faktisk en grunn til at folk hopper utfor stup. Det er for å forandre World Tendency til å bli svartere. Hvis man er i kroppsform og tar selvmord ett par ganger så kan man forandre den til å bli helt svart. Dette fører til at man får mer XP, mer loot og det er en rekke NPC'er og spesialvåpen som bare dukker opp hvis WT er helt svart.
Så det er bare å tygge noen Ephemeral Eye Stones og hoppe i døden. Men det dukker også opp en haug med Black Phantoms..
Bulldagg skrev 08.03.2010 09:08:
Glimrende anmeldelse som gjengav på en prikk hva jeg syns om spillet. Det er virkelig synd at spillet må importeres, for det gjør at mange ikke tar seg bryet med å skaffe seg det. Demon's Souls er et spill man skylder seg selv å prøve!
Det er til å irritere seg grønn over noen ganger hvordan spill av høyeste kvalitet ikke kommer til Europa samtidig som hyllene på Gamestop er nedlesset med kjipe lisens-titler som enhver anstendig gamer ikke ville tatt i med ildtang.
Men Platekompaniet selger Demon's Souls i butikkene sine. Løp og kjøp.
Barliman skrev 08.03.2010 09:24:
Gleder meg som bare det, spillet ser bare kanon artig ut! og blir jo ikke mindre gira når man leser alle de lovordene overalt
Kjøpte du det med det litt spesielle coveret? (http://tinypic.com/r/2yyvbjb/6)
Syntes ikke det så noe fint ut, men hvis det er nødvendig for og få tak i det til en billig penge så får det bare gå
Har aldri hørt et pip om dette spillet før nå, men nå eg jeg helt fulstendig hypet på det!
Selv er jeg en stor fan av Ninja Gaiden spillene av to grunner; Nydelig kampsystem, og det faktum at Ninja Gaiden er svært vanskelig. Demon's Souls ser ut til å ha begge deler til de grader
Nå for tiden finnes det så og si ingen spill som ikke tar deg i hånden din og leier deg gjennom en blomsterdal mens du tråkker på insekter. Dette er jeg svært lei av. Demon's Souls ser ut som en direkte fulltreffer for meg, og det skal skaffest snarest
Ja TJ.. det ser ut som jeg får det coveret der. De hadde det ikke til den prisen for det vanlige coveret.
Er ikke akkurat et vakkert cover, men så lenge spillet fungerer, så spiller det ingen rolle for meg
endelig, har ventet lenge på anmeldelse av demon's soul. det er et unikt og fantastisk bra spill. personlig bestillte jeg spillet fra dustin home og de leverte det raskt på 3 dager og det ar midt i jule tider og. veldig god anmeldelse var det og.
spillet er garantert verdt pengene og til tross for at eg har hatt mange timer med frustrasjon i det så er det en utrolig god opplevelse og godt laget spill. anbefales på det varmeste
Bestilte dette på elkjop.no tidligere idag. Skal bli spennende å se hvordan jeg takler vanskelighetsgraden.
Du blir eid.
Mildt sagt.
Ble igrunn skuffet over hvor lite "episk" bossene var. Hadde nesten sett for meg noe ala shadow of the colossus. Men tower knight var episk!
Jeg har virkelig ikke fått dreisen på spillet. Mulig jeg valgte litt feil og er lite tålmodig.
Cloudemyx skrev 08.03.2010 14:45:
Det er viktig å knekke koden som de skriver i anmeldelsen, hver mob, etc. har en kode, dersom du bruker riktig våpen og riktig taktikk så er det ikke så vanskelig. Prøver du det samme om og om igjen med samme våpen og samme taktikk så kan du bli sittende fast uten å komme videre. Du kan alltids få hjelp online også da til å ta vanskelige bosser etc.
Må si at ut i fra anmeldelsen så tenkte jeg karakteren kom til å bli 6 eller 7.
Har hørt mye bra om Demon's Souls, og bestilte det for noen uker siden. Gleder meg!
Spartakus skrev 08.03.2010 13:47:
Jeg vet. Men har ivertfall det lagringstrikset du skrev om i Demon`s Soul tråden. Så det hjelper jo litt ivertfall.
Les flere kommentarer og bli med i diskusjonen på forumet!