Anmeldelse Prince of Persia: The Forgotten Sands
Hyggelig gjensyn
Vi spoler tiden tilbake og blir med prinsen til plattformnirvana.
Vi spoler tiden tilbake og blir med prinsen til plattformnirvana.
To uker før butikkutgivelse forsøkte heldige lesere å blidgjøre verdens sinteste spillhelt på kino.
Vi møtte gutta som gir deg kommandoen over verdens største krigsmaskiner.
Sikter du et sted mellom «episk» og «parodisk» treffer du kanskje Ken.
Knappene får kjørt seg, men hjernen kan ta ferie.
Spennende jungeleventyr tres ned i en støvel som ikke passer.
Phoenix Wright gjenoppstår når verdens mest vimsete advokatserie er tilbake.
Daler man først ned i skjul får man pent ta seg tid til å hjelpe alle som ber om det.
Eventyrspill av den tradisjonelle sorten søker nytt, håndholdt hjem.
Sonys hjerneknuser er lett å beundre, men lar den seg elske?
Pandabjørnen Po viser oss at edel Kung Fu-kunst i grunnen bare er barnemat.
En frisk og opplagt Hulk viser oss hvordan det er å være en vandrende naturkatastrofe.
Denne gangen kan vi alle være enige: Altaïr går ettertrykkelig på snørra.
Noen har fått en strålende idé. Dessverre kun bokstavelig talt.
Ready At Dawn lærer oss kunsten å fange en stor kriger i et lite bur.
Det er mer mellom himmel og jord enn de fleste aner. Men ikke så veldig mye mer.
Enten man ler med det eller av det sitter man like fullt og gliser.
Ubisoft flakser med vingene og drømmer om å fly, men tar ikke helt av på andre forsøk heller.