Blogg Hjelp, jeg elsker Microsoft
Selskapet som tar kunden på alvor
Jeg kommer ut av skapet. Folk vil spytte, le og synes synd på meg. Men jeg har begynt å like Microsoft. Skikkelig godt.
Jeg kommer ut av skapet. Folk vil spytte, le og synes synd på meg. Men jeg har begynt å like Microsoft. Skikkelig godt.
Det var en gang jeg sa "floppydisk" hele tiden, og besøkte kompiser med seriemorderpotensial – kun for kopiere hele spillsamlingen deres.
Terningene er kastet. Og hvis du tror jeg snakker om Yatzy er ikke dette rollespillet noe for deg. Bli med på en sniktitt i byen Stormreach to dager før portene åpnes.
Den endeløst mektige Sauron. Midgards svøpe. Egenhendig slakter han alvehærer. Nå står han ansikt til ansikt med lille Frodo Lommelun. Og skjelver som en sjenert skolepike.
Gamle folk sier alltid at spillene var mye vanskeligere før. De har rett.
Går og går de i ensom automatikk, spøkelser på floppydisk i tomme gutterom? Fortsetter Pac-Man bare å spise, svever Elites romskip evig gjennom sorthvite stjernevrimler?
Er det en pistol du har i lomma, eller er du bare glad for å se meg? Faktisk er det en pumpehagle, en hel garasje med raske biler, et par speedbåter, pluss et helikopter.
Flere demoner. Flere mørke korridorer. Færre overraskelser. Hvor skummelt er det egentlig at noen roper "bø!", når de roper hele tiden?
Noen ganger skjer det så grusomme ting på jorda, at de blir verdenshistorie. Da kan du stole på at noen feite amerikanere lager et hyperkommersielt spill av virkelighetens elendighet.
Trodde du at krigen var over? At vi bare skulle begrave de døde, pynte gravene med liljekonvaller og røyke fredsdop under en himmel overstrødd med hvite duevinger? Vel, da må du tro om igjen, pasifistsvin!
Hva er så hysterisk latterlig med trollmenn, magiske sverd, prinsesser i nød og helter med en lutt på ryggen? Hvis du ikke skjønner det bør du ta en titt i speilet: Ser du en tykkfallen, sortkledd rollespillnerd der inne? Tenkte vi det ikke.
Glem Darth Vaders obskøne pustelyder og den lille rotta Yoda. Dette er stjernekrig uten de store stjernene, men med plenty av ildkraft - et taktisk lagbasert skytespill hvor du som anonym klonesoldat leder en liten soldatgruppe i avgjørende og krevende kampsituasjoner.
Lommetennis er ut. Nå er det lomme-gaming som gjelder, og 2005 kan kanskje til å bli året da de håndholdte spillmaskinene endelig klarer å levere både kraft og sjangermangfold. Gamer.no har fått kline våre fettpølser på Sonys nye og lovende PSP.
Vi blir voksne. Det skjønte jeg for alvor denne jula. En eller annen gang etter klokken sju på juleaften gikk i hvert fall jeg ut av barndommen for godt.
Krig er fordømt gøy. Adrenalinet som rusher gjennom kroppen når du springer gjennom den koreanske landsbyen er deilig. Være den som overlever, den som er raskest og dreper flest. Ingenting er som lukten av død om morgenen.
Så går igjen avspark for den årlige matchen mellom seriene Pro Evolution Soccer, FIFA og This is Football. Alle er nok i litt bedre form enn i fjor, men hvem gir egentlig den beste fotballopplevelsen – hvilket skal du velge? Vi sparker ball på PlayStation 2.
Glem filmer, bøker og musikk. Spill er den nye kulturen, og det er Gamer.no som skriver om den. Nå lanserer vi vårt nye slagord.
"For lenge siden, på en server langt, langt borte..." Det er en mørk tid for dem som mangler Xbox Live-forbindelse. Imperiets styrker kjemper blodige slag mot opprørerne, separatistenes droidehær marsjerer mot republikkens kloner. Og den onde Lord Darth Vader er sett på slagmarken.
Du er innelåst i en toromsleilighet. Utgangsdøren er sperret med kjetting. Om natten har du drømmer om at noe vil komme. Eneste utvei er en mørk tunnel i den skitne baderomsveggen. Skummelt? Jøss da, men det aller skumleste ved denne siste Silent Hill-episoden er nok spillbarheten.
Om seks timer og cirka 30 minutter kommer Second Sight til å få karakter åtte. Hvordan jeg vet det? Vel, for det første anmelder jeg spillet. For det andre har jeg uvanlige paranormale krefter som gjør at jeg kan se inn i fremtiden.