Anmeldelse Phantasy Star Ø
Gammaldags moro
Det er ikkje mykje nytt å spore frå fronten i år.
Det er ikkje mykje nytt å spore frå fronten i år.
MotoGP bytter realisme mot tilgjengelighet.
Edgeworth er arrogant og elskelig.
Men hvor hardt biter det?
Skal strømmen av gode hjernetrimmere til DS ingen ende ta?
Heartgold og Soulsilver imponerer, nesten ti år etter originalutgavene.
tri-Ace er ein sadistisk demon, og eg er ein velvillig slave.
Siste spill i Tiberium-sagaen tar sats – og hopper rett i gjørmen.
En søndagstur i et post-apokalyptisk Moskva er ingen dårlig idé.
Det å slå en ball er langt vanskeligere og morsommere enn du kanskje tror.
Noen ganger vet man ikke om man skal le eller gråte.
Trygg Trafikk går i glemmeboka når veien skal domineres.
Et skytespill i Half-Life-stil i et stemningsfullt katastrofeområde? Ja takk.
En lettvekter alene, en bonus for konkurransemennesker.
Gas Powered Games har nesten klart det umulige, nemlig å lage en oppfølger som gjør alt rett.
Krigføring med miniatyrsoldatar går aldri av moten.
Send kong Midas til bakvendtland, og alt han tar i blir til dritt.
Japansk mafiasåpeopera? Ja takk!
Livet til sjøs kan være knallhardt.
Vellykket blåkopi når Sega hylles bak rattet.