Anmeldelse Assassin's Creed: Origins
Forandring er ikke et gode i seg selv
Assassins Creed Origins endrer på mange mekanismer, men tjener ikke bare på det.
Assassins Creed Origins endrer på mange mekanismer, men tjener ikke bare på det.
Wolfenstein II: The New Colossus er et skytespill selv de som ikke liker skytespill bør unne seg.
Super Mario Odyssey byr på pur spillglede.
Men Gran Turismo Sport er gjerrig med innholdet.
Oppfølgeren til et av 2014s særeste spill ønsker seg et bredere publikum.
The Fractured But Whole er oppfølgeren vi fortjener, men ikke den vi ønsker.
Shadow of War er massiv, brutal og enormt engasjerende orkeslakt.
Nyutgivelsen av Pokémon-slåssespillet har det lille ekstra som originalen manglet.
Ys VIII: Lacrimosa of Dana er ein grotesk stereotyp av alt som nokon gong har vore gjort i japanske rollespel.
NBA 2K18 er verdens beste basketballsimulator. Dessverre ble utviklerne for griske.
Cuphead imponerer, irriterer, utmatter og forbauser.
Forza 7 leverer en solid racingopplevelse hvis man ser bort fra flerspilleren
Men det er vanskelig å fastslå, siden endringene fra år til år begynner å bli mikroskopiske.
Divinity: Original Sin 2 vil gå inn i spelhistoria som ein moderne klassikar.
Samus er tilbake.
Om du elsker Warhammer-universet, vil du sannsynligvis elske Total War: Warhammer 2.
Snikingen er fremdeles velfungerende selv om resten ikke lever opp til forventningene.
Destiny 2 forandrer seg stort etter man har nådd nivå 20.
Heldigvis viser det seg å være et overraskende bra spill.
Tross øyeblikk av elektronisk poesi gjør ikke denne nyversjonen originalspillet rettferdighet.