Anmeldelse Monster Hunter: World
Ingenting kan samanliknast med dette
Den einaste grunnen til å ikkje spele Monster Hunter: World er at du ikkje likar moro.
Den einaste grunnen til å ikkje spele Monster Hunter: World er at du ikkje likar moro.
Spellforce 3 er et eneste stort sjansespill.
Iconoclasts er en veldig hyggelig overraskelse helt på starten av dette nye spillåret.
Episodebaserte Life is Strange: Before the Storm er en verdig oppfølger til et av 2015s mest interessante spill.
Nintendos nye flaggskiprollespill passer overraskende godt til håndholdt spilling.
Los Angeles anno 1947 engasjerer i VR.
PUBG er fremdeles ikke et teknisk vidunder, men fy søren så moro det er.
Fallout 4 VR er ei stemningsfull reise inn i eit gripande spelunivers.
Oppfølgeren til To The Moon leverer akkurat som forventet – og det er helt i orden.
Empire Divided-utvidelsen er spennende, men blir holdt igjen av aldrende mekanikker.
Den nyeste utvidelsen til Europa Universalis IV forbedrer stort på en lenge oversett del av spillet.
Klossete spelmekanismar øydelegg litt for moroa i Doom VFR.
Det finnes fortsatt egentlig ingenting som ligner helt på Outcast.
Vi har testet den nye Switch-utgaven av detektivspillet.
Finnes det en god opplevelse bak Star Wars: Battlefront 2-bråket?
Innovasjonen i dataspillet går om mulig enda tregere enn i idretten.
Need for Speed: Payback er i god form, men snubler i mikrotransaksjoner og lave ambisjoner.
The Frozen Wilds er essensielt for alle som likte originalspillet.
Fire Emblem er toskeskap, herleg, herleg toskeskap.
No er det slutt.