Refleksjon Noe er råttent i Liberty City
Rotløs underholdning
Grand Theft Auto IV er digert, falleferdig og stinker av misforståelser og dårlig satire.
Grand Theft Auto IV er digert, falleferdig og stinker av misforståelser og dårlig satire.
Er det ikke på tide vestlige rollespill blir litt mindre voldelige?
I 1988 kom Zak McKracken and the Alien Mindbenders, et spill som for alltid forandret mitt syn på spillmediet.
Er det på tide at mellomsekvensen som historieformidler tar sin hatt og går?
Vi har analysert årets Gullstikka-forestilling – og det er liten grunn til å hvile på laurbærene.
Hva er egentlig grunnen til at så mange lisensbaserte spill ender opp som søppel?
Er det håp for at en spillindustri med voksesmerter modnes nok til å få en plass i det gode selskap?
Spillbare demoer har etter hvert blitt svært viktige for både spillutviklere og kjøpere. Men hva gjør en demo god?
Vi begynner å få nok erfaring med episodebaserte spill til å kunne spørre oss: Fungerer dette?
Det var en gang jeg sa "floppydisk" hele tiden, og besøkte kompiser med seriemorderpotensial – kun for kopiere hele spillsamlingen deres.
Kameraten min var tydelig oppspilt, nærmest i ekstase over hvor godt den nye stortittelen til favorittkonsollen hans hadde blitt mottatt i pressen. Det måtte jo bety at spillet var aldeles fantastisk?
Stadig hyppigere får spill topp kritikk av et samlet pressekorps, de er "perfekte". Spørsmålet er om dette er en riktig karakteristikk, er det legitimt å beskrive et spill som perfekt?
Dataspill er et ungt og stadig voksende fenomen, men industriens kjennetegn er et enormt evolusjonstempo. Flerspiller har de siste årene vært et satsingsområde for flere og flere utviklere. Kan denne trangen til å gjøre sosiale dyr av oss, også være en rød varselslampe for enspilleropplevelsen?
Vi blir voksne. Det skjønte jeg for alvor denne jula. En eller annen gang etter klokken sju på juleaften gikk i hvert fall jeg ut av barndommen for godt.
Stadig flere vokser opp til å bli ekte "gamere". Er dette evolusjon eller forfall? Hvordan er det å være en "gamer" i Norge? Er Internett og spilling asosialt eller ikke? Og kan data- og videospill være skadelig for oss mennesker? Gamer.no tar en titt på emnet.
Det har vært mye nå i det siste. Under det siste året har flere og flere gamle spill blitt dratt opp av gravene for å gå igjen. Flere og flere spillfirmaer har innsett at det finnes penger å hente på å gjenopplive gamle klassikere, og selge dem til en ny generasjon spillere.
Samtidig som disse ord føres ned på papiret, lyder Nobuo Uematsus fantastiske intro til Final Fantasy VI i høyttalerne. Straks kommer den litt usikre, travende innledningen til å gå over i de smekre tonene som danner låten Terra.
Det finnes et uttrykk som vi litt mer innvidde og beleste gamere bruker når vi snakker om oss selv: Hardcore gamere.
USA: 60% av befolkningen spiller data/videospill, og gjennomsnitssalderen er 28 år. 43% av disse er jenter (IDSA 2000). I Europa er ikke spilling fullt så populært.
"Skaff deg et liv." Har du møtt denne noengang? Som spiller er jeg sikker på at du har. Spilling er ikke sett på som bare en hobby, men som noe som er "i stedet" for et liv. Enten spiller du, eller så har du et liv. Er det ikke noe som er feil der?