SpyHunter fra 1983 regnes som en klassiker. Det gjør ikke nyversjonen fra 2001, selv om den stort sett fikk god kritikk av pressen. Her er etterfølgeren til nyversjonen, og den blir så definitivt aldri å regne som noen klassiker.
Er du en av de mange som har gått og ventet på at Gangland endelig skulle bli lansert, er det ingen grunn til å glede seg nå. MediaMobsters har med dette spillet gjort så mange feil at det umulig kan nytes av mange. Konseptet er lovende, men utførelsen er rett og slett ikke god nok.
Øvelse: se bort fra skjermen, og fyll ut en liste med hvilke sider ved 2000-klassikeren Deus Ex du virkelig likte. Ferdig? Da kan jeg berolige deg med at du neppe finner igjen halvparten av dem i oppfølgeren Deus Ex: Invisible War. Likevel ender det opp som et godt spill.
Nå kommer Razer med sin første optiske modell. Razer Viper 1000 er snart tilgjengelig i Europa og det reklameres med avansert optikk, store knapper og et suverent grep om musen. Holder den mål mot storselgere fra Microsoft og Logitech? Utseendet er det i alle fall ingenting å utsette på.
Husker du Elite eller Frontier? X2: The Threat er antakelig det disse spillene ville vært om de ble laget i dag. Dette er et spill for de med god tålmodighet og sans for detaljer.
12,000 kuler eller mindre, står det på baksida av spillboksen til Armed & Dangerous. Det blir definitivt meir, mykje meir. Trass i alle kulene er nok dessverre sjansen stor for spelet i seg sjølv blir eit nødvendig vonde for å få neste filmsekvens.
Arc: Twilight of the Spirits er bygd opp som de fleste rollespill; informasjon fåes gjennom samtaler, karakteren bygges opp gjennom kamper og du flytter deg rundt på et verdenskart. Så hvorfor er dette spillet verdt å legge merke til?
Harry er tilbake for andre gang på GBA. Krydret med humor og pen grafikk fungerer dette bidraget i den etter hvert legendariske serien ganske godt.
Denne gangen blir vi servert et litt annerledes og nedtonet Deux Ex, som mange helt sikkert vil finne litt for enkelt. Noen vil si det ikke lever opp til det forrige spillet i serien, men hvis en legger fordommene på hyllen vil du finne et dyptgående og medrivende kvalitetsspill.
Sphinx and the Cursed Mummy er et feiende flott plattformspill bygd på en uhyre interessant mytologi og historie, men som likevel ikke er redd for å blande inn fantasi og humor i det som er et svært vellykket forsøk på å lage et kvalitetsbevisst spill.
Et helt år etter originalen ble lansert er ekspansjonen Team Sabre klar for Black Hawn Down, Delta Force-seriens siste innskudd. Det NovaLogic og Ritual Entertainment her leverer er et relativt tynt produkt som kunne vært så altfor mye mer.
En storby i USA på 30-tallet, økonomisk depresjon, skumle typer i lange frakker som skjuler maskingeværer, korrupt politi og elegante biler. Dette er vel hovedbestanddelene i en klassisk gangsterhistorie, og i spillet Mafia finner du alle disse ingrediensene og mer til.
Ved første øyekast ser Forbidden Siren ut som en standard Silent Hill-kopi, men det skal ikke mye spilling til før du oppfatter at dette er milevis fra sannheten.
Så er de kommet. To pelskledde snåle fyrer som har kjent forskernes kalde latekshansker på kroppen uten å like det. Laboratorierottene har fått nok, det samme gjelder laboratorierøyskattene og laboratoriekaninene. For ikke å snakke om laboriatoriegiraffene.
Kirby Air Ride er akkurat det som det ser ut til å være på skjermbildene. Fargerikt, fantasifullt og rimelig nært inntil forventningskurven for et spill av denne typen. Overraskelsene kommer derimot fra et ganske uventet hold: kontrollene.
Innleiingssekvensen til Final Fantasy X-2 inneheld Yuna som popstjerne, og sterke referansar til Charlie's Angels. Om du ikkje stussar over dette, har du nok ikkje spelt så mykje Final Fantasy i di tid.
Hva burde vel være et bedre utgangspunkt til å lage et kult strategispill enn Chicago rundt 1930, en periode spekket med fargerike personligheter, masse våpen og heftig action?
Utgivelsen av Castlevania på PlayStation 2 markerer slutten på ventetiden for tilhengerne av den populære serien. Igjen gis det lovnader om intense timer med skrekkblandet fryd foran fjernsynsapparatet. Horder av monstre, zombier og skjeletter i alle variasjoner og størrelser vil atter en gang hige etter sitt tilsynelatende eneste mål: Å ta deg av dage.
Square Enix har kommet med et etterlengtet tilskudd i Final Fantasy-familien, denne gangen i et litt uvanlig format. Glem den episke historien, de sterke musikkstykkene og den turbaserte kampteknikken. Det er heldigvis ingen vits i å bli skremt helt bort av den grunn.
Oppfølgeren til det actionbaserte rollespillet Baldur's Gate: Dark Alliance er her, men å si at det er i ny og forbedret innpakning ville vært galt. Dette er mer av det samme, gode gamle. Og godt er det.