Strengt tatt så er vel ikke dyrenes rolle så veldig sentral i Zoo Keeper, da med unntak av den visuelle settingen. Dette er et fullblods "puslespill" der ditt evige mål er å få tre eller flere av disse krabatene inn på rad og rekke. Kjedelig, sier du? Tvert i mot, jeg har ikke hatt det så moro siden supergruppa Bobby Socks vant Grand Prix i 1985.
Ett trykk, og du er hekta
Zoo Keeper består av i alt fire enkeltspillermoduser og en flerspillermodus. Alle går ut på å pusle de søte små firbeinte i ulike kombinasjoner for å nå et mål om plass på selveste toppscorelista. Resepten man har lagt til grunn er ikke bare enkel, den favner utrolig bredt. Dette er et spill mange vil trykke til sitt hjerte, og ikke minst bli utrolig avhengig av. Hvis du skrur på for å spille i fem minutter, bør du ha i bakhodet at det fort går en halvtime før du engang husker å se på klokken. Så engasjerende er det faktisk.
Uavhengig av hvilken modus du velger så er poenget å "fange" så mange dyr som mulig, i et så høyt tempo som mulig. Du fanger som nevnt dyr ved å ha tre eller flere av dem i en uavbrutt lenke ved siden av eller over/under hverandre. Merk at dette ikke gjelder på skrå, det er kun horisontalt og loddrett som gjelder. Hvis du lykkes vil de fangede dyrene forsvinne, og nye dukker opp fra oven. Brettet er dermed alltid fylt til randen av dyr, og der er alltid en løsning. Hvis det mot formodning ikke skulle være mulig å løse et brett, vil maskinen gi deg et nytt sett av dyr.
Hvordan arter så nivåstigningen i Zoo Keeper seg? Det varierer i tråd med hvilken modus du tar, men i all hovedsak får du nye brett ved å fange et gitt antall dyr per brett. Klarer du dette antallet, vil du gå opp et nivå og sanke enda flere poeng. For det er poengsummen som er hele essensen i spillet, det er jo topplisten som er alles mål. Merk at hvert brett også har et fokusdyr som gir minimum dobbel poengsum om du fanger disse. Hvis du sitter fast er det mulig å trykke på en hjelpeknapp for hint, men dette er en svært begrenset mulighet så bruk denne med omhu.
Ikke nok med at du må tenke så det knaker for å finne løsninger i Zoo Keeper, du har sannelig min hatt tidspress på deg også. Hvis det går lenge mellom hver gang du finner en løsning vil tiden din stadig kuttes ned. Heldigvis fylles opp igjen hver gang du fanger dyr, så tiden du har til rådighet er egentlig opp til deg og din hjerne (unntaket er modusen "Time Attack" som har 6 minutters grense). Hvis tiden renner ut er selvsagt spillet over. Resultatet blir enten en liten skyllebøtte eller noen rosende ord fra din autoritære sjef, alt avhengig av hvordan du har gjort det poengmessig.
Av den gamle skole
Zoo Keeper har grafikk som langt i fra bryter noen barrierer. Spillet minner litt om en moderne slektning av Tetris, så det er vanskelig og unødvendig med de store grafiske eskapadene. Det mest avanserte er meget enkle animasjoner på dyrene og din konstant sinte og sigarrøkende sjef. Spillopplevelsen preges ikke negativt i det hele tatt av at det visuelle ikke er siste skrik. Grafikk og spillbarhet går som to nyforelskede hånd i hånd på en glimrende måte.
Lyden er i likhet med grafikken av den gamle skole. Lydeffekter er det få av, så her er det musikken som stikker seg ut. I hver modus er den noe forskjellig, men det er uansett snakk om nitidig repetisjon av de samme strofene. Hvis du spiller alene er ikke denne repetisjonen noe problem, dette fordi du er så fokusert på arbeidsoppgavene dine. Sidemannen/kvinnen på flyet, bussen eller senga kan derimot risikere blødende øreganger eller utvikle tvangsnevrotiske tanker om flukt. Ta litt hensyn i henhold til volumet med andre ord.
Flerspillerdelen begrenser seg til "kamp" mellom to spillere på like mange konsoller. Pluss i karakterboken til utvikleren Success Corp. for at kun èn spiller behøver å ha spillet i sin DS. Muligheten for å utfordre andre blir da større, og unike spillopplevelser blir dermed automatisk et faktum. I flerspiller er målet å nullstille motstanderens tid ved å fange dyr. Igjen følges den enkle spillresepten med ekstremt hell, selv om flerspillerdelen føles litt tynn.
Konklusjon
Zoo Keeper virker å ha fulgt vinneroppskriften for et vellykket håndholdt spill til punkt og prikke. Det er enkelt bygd opp, stimulerende for hjernen og ikke minst underholdende. I tillegg blir du garantert avhengig av dyrefangerjobben din, du gir deg neppe før du troner øverst på alle listene. De varierte modusene sørger for at varigheten er god, mens flerspillerdelen er en morsom liten bonus. Selv den simple og stadig repeterende musikken gjør deg glad, her er det Happy Hour døgnet rundt. Enten du liker dyr eller ikke, skaff deg Zoo Keeper pronto. Stol på meg, du vil neppe angre.
