Back 4 Blood er oppfølgeren til Left 4 Dead i nesten alt annet enn navnet. Det er utviklerselskapet Turtle Rock som står bak begge spillene, du skal spille sammen med 3 andre venner og prøve å overleve og kjempe deg vei gjennom horder med fiender.
Spillet er satt til å komme ut om to måneder, 12. oktober, med en åpen beta fra 12. august. Vi har spilt noen timer med betaversjonen, der vi fikk prøve de første nivåene av kampanjedelen i spillet.
PVP-delen funket dessverre ikke under testen, så den får vi komme tilbake til ved en senere anledning.
Enkel start
Mikkjell mener:
To timar og to nivå er knapt for å få eit skikkeleg inntrykk av Back 4 Blood, men mine umiddelbare tankar er at dette er ein litt meir teikneserieaktig versjon av Left 4 Dead, berre med skytemekanismar som liknar meir på Call of Duty enn Counter-Strike. Det treng ikkje vere negativt.
Kjernen i denne typen spel har alltid vore moro med vener, og slik sett er dette eit godt utgangspunkt for å skape nye minner saman med nokre kompisar. Først og fremst er Back 4 Blood meir av det kjende og kjære, og eg trur fans av serien kjem til å glede seg over nye fiendar, ferske nivå og forteljingar. Det er nokre overraskingar for gamle travarar i Left 4 Dead-serien, men eg er ikkje heilt overtydd om at dei nye skytemekanismane er eit steg fram for serien. Det må tida og meir speling vise.
I verste fall kjem dette til å bli oppfatta som ei slags utviding til Left 4 Dead 2 med betre grafikk og litt andre mekanismar, og det er jo ikkje feil.
Øystein, Mikkjell, undertegnede og en bot satte i gang med første oppdrag i kampanjedelen. Her skulle vi, som i alle andre nivåene vi spilte, komme oss fra punkt A til punkt B. Første valg på veien var hvilken figur vi skulle spille. De ulike heltene i spillet har et eget sekundærvåpen unikt til akkurat den personen, samt en evne. En gir kjappere løpehastighet, en annen kan gi en annen bonus.
Etter dette skal du velge mellom ulike kort. Noen er så enkle som at de gir 10 prosent mer ammunisjon, mens andre kort for eksempel kan være at du får en tidsfrist på nivået, og hvis du klarer dette får du ekstra penger å bruke underveis.
Det vi fikk se av dette systemet fungerte helt ok. Vi var helt i starten av spillet, og jeg er litt spent på hvor mye valgmuligheter du får etter hvert, og hvordan bonusene på kortene utvikler seg. På siste brettet vi rakk å spille hadde jeg samlet opp slik at jeg for eksempel hadde 50 prosent mer ammunisjon via kortene. Med litt prøving og feiling underveis så tipper jeg det kan være moro å finne med å tilpasse spillrunden med ulike kort.
Den første runden valgte vi å teste den enkleste vanskelighetsgraden av de tre som var tilgjengelige. Det tok omtrent fem minutter før vi kjedet oss, avsluttet den og økte til «normal» vanskelighetsgrad i andre forsøk. På den letteste tok vi nesten ikke skade, det var forholdsvis lite fiender, og det var ikke mulig å skade lagkamerater. Den mellomste gav oss etter hvert en ganske grei utfordring, og her må du tenke på plassering, hvor fiendene kommer og passe på ammunisjonen underveis.
Røffe kanter
Som i Left 4 Dead er det forskjellige typer zombier du møter på underveis. Du har de vanlige fiendene i hopetall, men så har du typen som hopper på deg, du har store kjemper som løper rett mot deg for så å eksplodere. Vi møtte ganske kjapt også på en enorm zombieboss som krevde at vi tenkte litt over taktikken for ikke å dø hele gjengen.
Øystein mener:
Back 4 Blood startar der Left 4 Dead slutta, på godt og vondt. Det framstår eigentleg som nøyaktig det same spelet, om enn i ei litt ny, og litt penare drakt. Utviklarane har lagt til små nyvinningar som bonuskort du kan bruke for å skaffe deg ein og annan fordel, samt modifisering av våpen, men det er eigentleg ikkje nok til at dette framstår som meir enn nettopp ein litt penare versjon av Left 4 Dead.
Eg skulle gjerne ha sett zombier som er hakket meir dynamiske enn berre eit stivt animert lik som kjem mot deg med armar veivande i alle retningar. I det minste får vi artige våpen å knerte dei med, skjønt spelet konsekvent ser ut til å ville tilby ammo til dei våpna du ikkje har. Om du likte Left 4 Dead vil du nok finne moro her òg, berre ikkje forvent dei heilt store framstega.
Selve zombiedesignet var helt greit, men overhodet ingenting å rope hurra for. De var ganske generiske og like alle sammen, og selv om de «spesielle» zombiene skilte seg ut, så så både animasjoner og bevegelsene til fiendene ganske stive og uinspirerte ut. Områdedesign var hakket bedre, men grafikk og detaljrikdom var ikke spesielt imponerende i betaversjonen vi fikk teste. Jeg håper det skjer litt finjustering her fram til slippdato.
Det var også litt vel mange bugs og feil underveis, og såpass mange av de at jeg ble litt bekymret. Vi skal selvsagt ikke dømme ut ifra en uferdig versjon, men det var mange fiender som bugget ut, som satt seg fast, teleporterte rundt eller bare forsvant.
Men viktigst av alt er uansett om jeg hadde det gøy? Og svaret er sånn passe. Skytingen er en av de tingene som er merkbart endret, og jeg vil også si til det bedre. Back 4 Blood plasserer seg mye nærmere et Call of Duty i skytefølelse enn Left 4 Dead, som kanskje er litt mer Counter Strike. De ulike våpnene du plukker opp har sin egen skytefølelse, selv om den litt mer arkadeaktige skytingen ikke levner plass for den beste våpenfølelsen og tyngden jeg har kjent.
Det var allikevel moro å jobbe seg vei fra sjekkpunkt til sjekkpunkt sammen med kollegaene mine. Vi koste oss, vi samarbeidet og vi døde. Spillet satte oss på prøve, og man må være på vakt og samarbeide for å klare seg gjennom samarbeidsdelen i spillet, såpass fikk vi erfare.
Konklusjon
Dette kjennes mer eller mindre som en oppusset og nyere versjon av Left 4 Dead, og jeg tror de som likte de spillene også vil like Back 4 Blood. Nye fiender å lære seg, nye områder å kjempe seg igjennom og en ny historie skal oppleves med tre andre venner.
Jeg er ikke i tvil om at det er veldig mulig å ha det gøy i kampanjedelen av spillet, på tross av åpenbare svakheter i denne betaversjonen. Stive animasjoner, masse bugs og lite varierte zombier er ting jeg bekymrer meg for, men som jeg samtidig også tror man kan glemme litt i godt selskap med andre.
Om du ender opp med å like eller mislike den nye skytefølelsen skal ikke jeg bedømme. Jeg synes det var en bedring, og muligheten til å modifisere våpen med sikter og andre forbedringer funket bra.
Alt i alt så sitter jeg igjen med en liten følelse av av dette kanskje er litt i minste laget, men samtidig så er det kanskje også akkurat dette fans av denne typen spill sitter å venter på. Moro greier man nok å ha tenker jeg.
Liker du å spille skytespill med venner? Da kan vi anbefale Outriders. Vil du bare ha det moro med én venn av gangen er kanskje It Takes Two noe for deg.
