Etter å ha spilt gjennom en begrenset sniktittversjon av det kommende actionspillet Zeno Clash, sitter jeg igjen som et stort spørsmålstegn. «Hva var egentlig dette her?» lurer jeg på, samtidig som jeg ikke helt skjønner hvordan jeg skal begynne å beskrive spillet. Det eneste jeg er helt sikker på, er at jeg likte det jeg fikk oppleve.

Historien våger jeg ikke å si særlig mye om. Ikke bare fortelles den på en kryptisk måte, men sniktittversjonens brett var dessuten hentet fra ulike deler av spillet, slik at det ikke var mulig å skjønne så veldig mye av det som skjedde. Det jeg kan si er at du spiller en merkelig fyr som av en eller annen årsak har havnet i konflikt med forelderen din, et vesen som kalles «Father-Mother», og som nå jages av dine egne brødre og søstre gjennom en mildt sagt eksotisk fantasiverden sammen med ei jente med horn.

Nærkamp i fokus

Spillet minner på mange måter litt om Dark Messiah of Might & Magic. Det er et førstepersons actionspill der mye av fokuset er på nærkamp, enten med bare nevene eller ved hjelp av slegger og andre våpen. Stort sett kjemper du mot et begrenset antall fiender, og det lønner seg ofte å «låse» blikket på én fiende av gangen, og slik at du kan fokusere alle angrepene dine på denne.

Kampsystemet er i utgangspunktet rimelig enkelt. Du trykker venstre museknapp for å slå, holder den inne for å slå tre ganger i rask rekkefølge, og bruker høyre museknapp for å slå ekstra hardt (noe som tar lengre tid). Dessuten kan du bruke mellomrom for å blokkere slag, og du kan også hoppe unna angrep ved å blokkere samtidig som du beveger deg til siden. Du kan også bruke skytevåpen og granater. I skytekamper er det viktig å huske å lade selv, for spillet gjør det ikke for deg.

Mens noen av skytevåpnene i spillet for øyeblikket føles litt pinglete, er nærkampen til gjengjeld både brutal og tilfredsstillende. Som i Dark Messiah virker kampkontrollene litt løse og tilfeldige, men ikke nødvendigvis på en dårlig måte. Kampene blir litt kaotiske, med mye bevegelse og mye som skjer samtidig, noe som ofte gir spillet et litt stressende preg.

Heldigvis veies dette opp av mer fredelige perioder, hvor du bruker tid på å samhandle med andre figurer eller bare oppleve omgivelsene rundt deg. Jeg skjønner som sagt ikke så veldig mye av historien så langt, men den ser ut til å spille en viktig rolle i spillet. Som med andre gode spillhistorier inspirerer den deg hele tiden til å fortsette, slik at du kan finne ut mer av det som skjer.

Eksotisk verden

Selv om gameplayet absolutt ser ut til å fungere godt, er det ikke dette som er hovedårsaken til at jeg gleder meg til den ferdige versjonen av Zeno Clash dukker opp. Hovedårsaken er spillets bisarre verden, med sine eksotiske omgivelser og enda mer eksotiske fiender. Det å utforske denne verdenen er rett og slett et eventyr i seg selv, og de fargerike og fantasifulle omgivelsene i Zeno Clash er den rake motsetningen til de grå og skitne gatene og militærbasene vi får servert i så alt for mange skytespill.

Fiendene er også varierte og eksotiske. Her møter du alt fra pingvinmenn til fisk som svømmer i sanden. En av de største fiendene jeg møtte var en jeger som satt på toppen av hodet til et gigantisk monster, og kastet små, søte pelsdyr (med fallskjerm) etter meg. Det var nesten litt søtt, helt til jeg oppdaget at han hadde festet eksplosiver på dyrene.

Denne fantasirikdommen er i seg selv er grunn nok til at Zeno Clash, etter ikke særlig mye mer enn en times testing, raskt har klatret opp på «disse spillene gleder jeg meg veldig til»-listen. Jeg er nok ikke alene om å få en viss følelse av å ha sett det før litt for ofte når jeg tester nye spill, men den kom ikke i Zeno Clash. Dette spillet føles virkelig unikt og spennende, og jeg kan knapt vente til fullversjonen kommer og jeg kan grave litt dypere i historien og verden som de chilenske utviklerne i Ace Team har skapt.

Spillet kjører på Valves Source-motor, og selv om den nok begynner å dra litt på årene ser spillet strålende ut. Dette er selvsagt i stor grad et resultat av de kunstneriske kvalitetene bak grafikken, og ikke nødvendigvis de tekniske. For meg betyr det egentlig fint lite hvor fantastisk grafikkteknologi et spill bruker – det viktigste er hvordan teknologien brukes, ikke teknologien i seg selv.

En ting som er litt spennende med Zeno Clash, er at det for øyeblikket kun har blitt bekreftet for lansering via nettet, hvor det vil selges til en relativt lav pris. Digital distribusjon ser for alvor ut til å være i ferd med å forandre spillmarkedet – et spill som dette hadde nok hatt problemer med å sikre seg en tradisjonell utgivelsesavtale (etter som de store utgiverne ofte blir veldig nervøse når de ser uvanlige ting), men takket være nettet kan utviklerne likevel nå millioner av gamere verden over.

Konklusjon

Zeno Clash ser ut til å kunne bli akkurat det du trenger om du begynner å bli litt lei av spill som ser, høres og føles veldig identiske. Takket være sine eksotiske miljøer og figurer er det et spill du garantert ikke har sett maken til, og selv om gameplayet nok er noe mer «ordinært», gjør fokuset på brutal nærkamp at det likevel føles ganske unikt. Selvfølgelig er det umulig for meg å gå fullstendig god for spillet før jeg faktisk har testet det ferdige produktet, men jeg vil i alle fall anbefale alle å følge med. Zeno Clash kan nemlig bli skikkelig heftig.

Zeno Clash skal etter planen lanseres i mars. I utgangspunktet blir det kun tilgjengelig på de digitale distribusjonsportalene Steam og Direct2drive.