For omtrent halvannen måned siden tok Nintendo DS oss med storm. Hva vi fikk servert var et bærbart stykke konsentrert nyvinning, med fristende muligheter som trykkfølsom skjerm og mikrofon. Så kom spillene, og den store integreringen av DS-ens muligheter varierte. I noen tilfeller ble det faktisk mer til en gimmick, enn noe annet. I skyggen av Nintendo DS finner vi nå Yoshi's Universal Gravitation til GBA, et spill som fortjener mer rampelys enn som så. Her får vi nemlig en tittel som integrerer innovativitet i spillmekanismen, og gjennomfører det på et dypere plan enn gimmick-nivå.
Vri og vend på Yoshis skjebne
Det finnes en sagnomsust bok, en magisk bok. En bok som kan fange andre skapninger, og holde de i bokens fengsel for alltid! Hongo, eieren av denne boken, har fulgt med på verdens utvikling, og han har oppdaget hvor mye fælt Bowser har gjort mot de stakkars forsvarløse skapningene på Yoshi-øya. Derfor bestemmer han seg for å fange Bowser i boka si, slik at han ikke skal gjøre mer ugagn. Problemet er at han tar med seg hele Yoshi-øya når han først er i gang, og nekter å slippe den ut. Bare på en måte kan Yoshi redde sin elskede øy, han må komme seg til siste side i boka, og finne en måte å adskille Bowser fra Yoshi-øya på. Heldigvis blir Yoshi gitt en kraft som kan gjøre eventyret gjennomførbart: han får muligheten til å styre graviteten i boka!
Spillkasetten til Yoshi's Universal Gravitation er noe annerledes enn GBA-spill ellers. Den er noe større, og på innsiden skjuler det seg en sensor som kan gjenkjenne spillmaskinens posisjon (spillet er likevel kompatibelt med GBA SP og Nintendo DS, selv om spillet på disse plattformene blir plassert opp/ned). La meg ta et eksempel på hvordan dette fungerer: Yoshi skal komme seg forbi en stor kjøttetende plante, og på venstre side av planten ligger en stor kampestein. Da er det bare å vippe GBA-en mot høyre, og nyte synet av at kampesteinen knuser den fryktede planten. Eller som nevnt i ingressen, skulle Yoshi møte veggen er det også bare å vippe - og vips er uoverkommelig vertikal flate blitt hyggelig spasersti. Andre scenarier er såkalte "half-pipes", steiner festet til taket med kjetting - som kan brukes til å knuse hindringer i banen - og plattformer som kun beveger seg i nedoverbakke.
At du som spiller har kontroll over omgivelsenes gravitet er i Yoshi's Universal Gravitation mye mer enn en gimmick som benyttes et par ganger i løpet av spillet. Her må må du holde hodet kaldt og konsentrasjonen på plass for å klare de ulike oppdragene, spesielt de du skal gjennom når du nærmer deg slutten av spillet. Selvfølgelig kan også Yoshi selv ta seg av ulumskheter ved hjelp av hoppekunster og en nærmest altetende tunge, men uten gravitetskontrollen er han i mange tilfeller hjelpeløs.
Ulike ånder, ulike oppdrag
Spillet, eller boka, er delt opp i sider. For hver side man kommer til, får man treffe en ny ånd. Til sammen finnes det seks ånder, slik som pengeånden som krever at du samler inn et visst antall mynter, eller fredsånden som krever at du ikke kverker mer enn et visst antall fiender. Hvilke ånder som gir deg oppdrag på de forskjellige banene varierer, og noen ganger går to av åndene sammen og serverer dobbeloppdrag.
De ulike banene i Yoshi's Universal Gravitation byr på god variasjon, men for å sprite det hele enda mer opp, har utvikler Artoon latt Yoshi ta form i andre skikkelser enn den tradisjonelle dinosauren: noen steder er det opp til deg å styre sjøen, i det Yoshi-båten seiler i vei. Andre ganger kan du glede deg til å lage trøbbel med den udødelige Yoshi-ballen. En interessant sekvens, er den hvor Yoshi heises opp i en slags gondol som henger på en svart strek. Denne svarte streken har utstikkere, hvor det gjerne finnes noen godbiter, så på veien opp må en gjøre sitt beste forsøk på å memorere hvilke veier man bør velge på vei ned. Når gondolen når toppen, slippes den ned i en forrykende fart, og da gjelder det å vippe slik at den havner på rett spor. Denne sekvensen tester hukommelsen din på vei opp, og reaksjonsevnen din på vei ned, og er som det meste annet ved Yoshi's Universal Gravitation særdeles underholdende.
Kortvarig glede
Men det finnes en hake ved fornøyelsen, et stort skår i gleden. For det som viser seg å være en meget underholdende spillopplevelse, er over før du har fått sukk for deg. I løpet av få timer har man tatt seg av Bowser, reddet Yoshi-øya, og ellers skapt fryd og gammen. Fryd og gammen for deg som spiller blir det imidlertid ikke, siden du nå har fullført spillet du punget ut flerfoldige hundre kroner for. Selvfølgelig kan det spilles gjennom flere ganger, med underholdningsverdi i behold, men alt i alt føles mengden spillmateriale ganske snutt. Noe som er trist, siden Yoshi's Universal Gravitation kan by på et såpass nyvinnende, variert og fengende spillkonsept.
Et spill som dette er ikke laget med en intensjon om å imponere i bilde- og lydveien, noe som er merkbart. Grafikken er stilmessig som en sukkerstang dyppet i sukkerlake, og det fungerer middels godt. Teknisk sett strekker den visuelle siden av spillet seg et par grener over midten på treet, for det ser slettes ikke verst ut i forhold til hva man ellers ser til GBA. Både musikken og lydeffektene er ganske anonyme, altså verken irriterende eller imponerende, noe en kan slå seg til ro med siden spillets fokus ligger på spillbarheten.
Konklusjon
Nyvinning settes alltid pris på, så lenge den er godt implentert i spillmekanismen, og faktisk underholdende. Yoshi's Universal Gravitation oppfyller begge de overnevnte forutsetningene og bringer med seg et av GBA-ens siste friske pust. Dessverre er vi vitne til et altfor kort pust. Underholdningsverdien er - på grunn av lengden - ikke vedvarende, og når rulleteksten ruller føler man seg rett og slett en smule snytt. Snytt for den langvarige spillopplevelsen man håpte på å få, da man først bega seg ut på eventyr med den grønne dinosauren.
