Anmeldelse

Yoshi Touch & Go

Yoshi Touch & Go oppstod egentlig som en teknologidemo for å demonstrere mulighetene til Nintendo DS' maskinvare. Dessverre har spillet aldri kommet seg helt over teknologidemo-stadiet.

Nok en gang er Yoshi og spedbarnsutgaven av den italienske rørleggerene Mario ute på nye eventyr. Denne gangen herjer de skjermene på Nintendos nyeste håndholdte konsoll, og spillet er skreddersydd DS-ens muligheter.

Som vanlig skal den lille dinosauren redde Baby-Mario fra en rekke farer og lede ham til tryggheten. Forskjellen fra de tidligere Yoshi-spillene er at du denne gangen ikke har mulighet til å kontrollere figurene i spillet direkte. Nøkkelen til suksess i Yoshi Touch & Go er å manipulere omgivelsene for å lede figurene på rett vei.

Ballongtur med lille Mario
Spillet har fire forskjellige spillmoduser, men alle sammen spinner rundt de samme to brettene. I første brett daler Mario fra himmelen med tre ballonger festet i bleien. Han er dog ikke alene, himmelen over Yoshi-øyen er full av farer, både maniske kråkeboller og flygende monstre. Alle sammer er ute etter å lage hull på Marios ballonger. Problemet er at lille Mario svever for seg selv på den øverste skjermen, og dermed har spilleren ingen mulighet for å direkte kontrollere han. Bildet scroller oppover, så eneste måten å kunne påvirke Mario er ved å forutse hvor han faller, og så tegne med stylusen på den nedre skjermen for å lage kanaler av skyer som leder lille Mario dit han skal.

Spilleren kan også tegne en runding av skyer rundt monsterne på den nedre skjermen. Da blir de fanget i en boble som man så kan dra og "kaste" i retning av Mario for å samle poeng. Tegner man noe feil, er det bare å blåse i mikrofonen så blaser man samtidig alle skyene bort. En meget elegant og smart måte å fjerne alle spor på, men det ser unektelig litt rart ut på bussen når man til stadighet sitter og blåser ned i hendene sine.

Strødd ut over himmelen er det forskjellige mynter som skal samles sammen, enten ved å føre baby-Mario til dem eller ved å fange dem i bobler og sende dem mot han. Når Mario nærmer seg bakken kommer det beleilig nok en Yoshi og snapper han med seg. Denne øglen har forskjellig farge alt etter som hvor mange poeng spilleren har klart å samle på flyturen sin, og fargen bestemmer hvor fort figuren beveger seg og hvor mange egg han kan bære med seg samtidig. Med andre ord; jo flere poeng som har blitt samlet, jo fortere beveger dinosauren seg videre i spillet.

Jordnær Yoshi
Med begge beina trygt plantet på bakken traver Yoshi i et jevnt tempo gjennom et særdeles kupert terreng preget av bunnløse sprekker og rare brokonstruksjoner. Spilleren har fortsatt ingen mulighet for direkte å kontrollere figuren sin, men nede på bakken og den trykkfølsomme skjermen har man flere alternativer for å manipulere omgivelsene enn tidligere i spillet. I tillegg til å tegne opp broer og sirkle inn monstre med stylusen, kan man få Yoshi til å hoppe og skyte. Ved å trykke på selve Yoshi hopper han, og trykker man på han mens han er i luften spreller han med beina slik at han flyr videre.

For å skyte egg trykker spilleren med pennen i den retningen egget skal. Slik kan man få tak i mynter og monstre som befinner seg på den øverste skjermen, samt beskytte seg mot farer som kommer mot den sårbare duoen på den nederste skjermen. For å få tak i flere egg spiser Yoshi frukt som er spredd rundt på banen på samme måte som myntene.

Maraton og poengjakt
Som tidligere nevnt består spillet av fire forskjellige enspillermoduser samt en flerspillermodus. De to første modusene en støter på er "Score Attack" og "Marathon". I "Score Attack" er målet å samle flest mulig poeng før Mario og Yoshi har klart å komme seg gjennom begge brettene. Det er derfor viktig å sikte mot å kverke flest mulig monstre og samle mest mulig mynter, da det er ganske vankelig å få den poengsummen som kreves for å vinne denne modusen. I "Marathon" er det om å gjøre å komme lengst mulig uten å dø. Målet for å fullføre denne modusen er 3000 yards, hvor de første 1000 yardsene blir tilbakelagt dalende fra himmelen mens resten av modusen foregår sammen med Yoshi på bakken. Til forskjell fra "Score Attack" tar "Marathon"-modusen aldri slutt.

Når spilleren når målene i de to første spillmodusene låser man samtidig opp to nye måter å spille spillet på, "Time Attack" og "Challenge". I førstnevnte introduseres spedbarn-Luigi som har blitt kidnappet av noen rare flygende fugler med propell på hodet og røde frakker. Yoshis oppgave blir å redde Luigi ved å skyte egg på kidnapperne som flyr på den øverste skjermen mens han løper av gårde på den nederste skjermen. I "Challenge"-modusen skal Yoshi komme seg så langt som mulig i løpet av en gitt tidsperiode. Modusen ligner litt på "Marathon", men her har man altså tidspress på seg. Poengsummen blir satt på bakgrunn av hvor mange penger spilleren klarer å få med seg, samt hvor langt Yoshi løper.

Utspekulert flerspiller
Flerspillermodusen bruker DS-ens "Download Play"-funksjon, noe som betyr at man kun trenger én spillkassett for å spille sammen, den som ikke har spillet laster bare ned flerspillerdelen fra motspilleren. I flerspiller ser spilleren seg selv på den nederste skjermen og motspilleren på den øverste skjermen. Målet er å komme først i mål, men på veien er det selvfølgelig mange hindringer. Det er også mulig å lage nye hindringer for motstanderen ved å ta knekken på fiendene på sin egen skjerm.

Både grafikk- og lydmessig er Yoshi Touch & Go et typisk Nintendo-spill, og legger seg på den pastelldominerte tegneserielinjen vi kjenner fra tidligere Yoshi-spill. Problemet med Yoshi Touch & Go er at konseptet er litt for tynt. Det er veldig fascinerende å se et spill som utnytter DS-ens muligheter med mikrofon og trykkfølsom skjerm, men det er for lite annet ved spillet som gjør totalpakka interessant. Variasjonen er for liten, konseptet er for tynt og historien er fraværende.

Konklusjon
Teknikken i Yoshi Touch & Go fungerer veldig bra. Kontrollene er fascinerende, og det er spennende med et spill der det eneste man bruker tastene til er å sette spillet på pause. Dessverre blir det for lite innhold i Yoshi Touch & Go til at det er verdt å punge ut full pris for, med mindre en har en ekstrem interesse for DS-ens særpreg og bare er nødt til å teste ut hvordan den trykkfølsomme skjermen kan utnyttes. Ser en derimot bort fra den korte varigheten på spillet, er Yoshi Touch & Go et stilig og festlig spill.

Siste fra forsiden