Blandede skuespillere
Naturligvis er ikke vanlig lyd glemt i denne festen av tegneseriebilder og –bokstaver. Heller ikke her skuffer XIII, og slår fra med respektabel bruk av god musikk og passende lydeffekter. Musikken trår til i forskjellig tempo og intensitet alt etter som situasjonen tilsier, mens den andre ganger er helt fraværende for å bygge opp forventninger. Den eneste virkelige nedturen her er skuespillerne som har lånt stemmene sine. Enkelte er virkelig elendige, der i blant hovedpersonen som er spilt av selveste David Duchovny, også kjent fra kultserien X-Files. Han gjør rett og slett en dårlig jobb, og fremstår som uengasjert og feilvalgt til rollefiguren. Blant de andre skuespillerne finner du Eve, den kanskje litt mindre kjente sangerinnen, som faktisk gjør en akseptabel jobb. Likevel er det som oftest de ukjente på teamet som gjør den beste jobben.
XIII byr også på en rimelig solid flerspiller-del. Denne er slettes ikke spinkel med sine 24 forskjellige flerspiller-brett, selv om de fleste ikke er av særlig interesse – en slags direkte refleksjon av hovedspillet. Dette fungerer veldig greit i og for seg, men er neppe noe som vil selge spillet. Det er rett og slett ganske vanlig og litt kjedelig, med alle de typiske modusene slik som ”deathmatch” som kan spilles over nettverk eller Internett. Dette vil nok heller bli en viktigere funksjon i Xbox-versjonen, hvor Live-støtte er tilgjengelig.
Konklusjon
Ser en bort fra den flotte og unike grafikkstilen, har fremdeles XIII mye å fare med. Foruten en virkelig spennende og velskreven historie, som for øvrig er fortalt på en fenomenal måte gjennom hele spillet, er mange av oppdragene spennende og mangfoldige. Spesielt oppdragene hvor du må ta i bruk sniking og generelt lysskye metoder slik som å måtte ta gisler, skiller seg ut fra resten. Dessverre er XIII svak i actionscenene, som ofte føles uinspirerte, langtrukne og unødvendige. I tillegg har spillet en slags opphakket progresjon, med CD-bytting og hyppige avbrudd fra handlingen. I bunn og grunn er XIII et spill med mange gode sider og tilsvarende mange dårlige, og den egentlige evalueringen om spillet er godt eller ikke kommer til syvende og sist best frem hos dem som spiller det. De fleste vil nok omfavne tegneserie-stilen, mens det øvrige gameplayet er noe som sannsynligvis vil skyve vekk like mange som det vil suge inn. Vi håper altså på en forbedret oppfølger, forhåpentligvis med et annet navn enn XIII II.
