Sju år etter at Microsoft trynet spektakulært med Xbox One-annonseringen har selskapet kommet godt på riktig kjøl igjen. Årene har blitt brukt bra, med en gradvis utfasing av alt av vond baggasje, slik som TV-funksjonalitet og Kinect-krav. Målet har vært å signalisere at spill, de som spiller og spilling er det viktigste for Xbox nå, og at absolutt alt annet er sekundært.
Snedig nok gjelder dette også mer og mer på konsollfronten. Xbox med Phil Spencer i førersetet ser selskapet nå mot en fremtid der det til syvende og sist ikke er så viktig hva du spiller på, men at du bruker Xbox-tjenester for å spille.
Sånn sett gir den nye flaggskipkonsollen Xbox Series X veldig mening. På veldig mange måter føles dette ut som en videreføring av grunnlaget som Microsoft la da de reviderte Xbox One-generasjonen med både Xbox One S og Xbox One X for noen år siden. Samtidig er dette akkurat det Microsoft har lovet: en kraftplugg av en konsoll, som har alt av ny teknologi som skal til for å være med på racet videre.
LES OGSÅ: Vår test av Xbox Series S »
Målet: 4K og 60 bilder i sekundet
«Verdens kraftigste konsoll» var mantraet fra Xbox da de avduket Series X i desember i fjor. Og selv om de lærde strides over hva de små (men likevel betydningsfulle) forskjellene mellom konsollen og konkurrenten PlayStation 5 betyr, er det ingen tvil om at Xbox Series X er en fremoverlent konsoll som er myntet på å vare i mange år fremover. For de som bryr seg om de rå tallene: Xbox Series X skilter med 12 teraflops, mot PlayStation 5s 10,28, uten at det betyr så mye før de to konsollene har etablert seg mer på markedet.
Standarden Microsoft har satt seg er et mål om å levere 4K-oppløsning og 60 bilder i sekundet – tidvis opp til 120 bilder i sekundet. Og ikke minst vil lovnaden om støtte for variabel oppdateringsfrekvens gjøre at konsollspillere nå får oppleve det PC-spillere har dratt nytte av i noen år nå med G-Sync og FreeSync.
I motsetning til den mindre kraftige lillebrorkonsollen Xbox Series S, følger det i det for øvrig her med en Ultra High Definition HDMI-kabel, noe som gjør at man kan dra nytte av HDMI 2.1-standarden som tillater nettopp 4K-bilder og 120 Hz. Men, som alle som har vært med på en konsollanseringsdans tidligere vet, er det ikke sånn at alle spill når oppløsningen og bildefrekvensen som det reklameres med på boksen.
Maskinvarestøttet strålesporing – såkalt DirectX Ray Tracing – er noe både Xbox Series X og S kan skryte av, men som vi ikke har sett så mye til ennå. Derfor er det vanskelig å si noe om hvor krevende dette vil være for konsollen, og om det i så fall må gjøres ytelsesgrep på andre fronter. Vi vet allerede at enkelte spill på konkurrenten PlayStation 5 lar spillere velge mellom to moduser: en der blant annet strålesporing, grafiske detaljer og 4K-oppløsning er prioritert, men som også låser spillet til 30 bilder i sekundet, og en der man skrur av noen grafiske effekter for å nå stabile 60 bilder i sekundet. Det gjenstår å se hvordan dette vil utarte seg.
Nå i uken før lansering har vi fått tilgang til et knippe spill som er optimalisert for Xbox Series X og den hvite lillebroren, Xbox Series S, og allerede nå er det variasjoner.
Mens Forza Horizon 4 byr på 60 bilder i sekundet og 4K-oppløsning som er merkbart bedre her enn både på Xbox One X og Xbox Series S, kjører Gears 5 en annen løsning. I stedet for å låse seg til 4K, bruker spillet en dynamisk oppløsningskalering som går opp og ned mellom 1080p og 4K basert på hvor mye som skjer på skjermen.
Til gjengjeld holder Versus-modusen en stabil bildefrekvens på 120 bilder i sekundet. Og ja, 120 bilder i sekundet – på TV-er eller monitorer som støtter 120 Hz og mer – er merkbart, selv om det på langt nært er et like stort hopp som fra 30 bilder til 60.
Et slikt hopp ser vi i den optimaliserte versjonen av Sea of Thieves, som hopper opp fra 30 bilder i sekundet til 4K-oppløsning og 60 bilder i sekundet, samt andre grafiske forbedringer. Det er en drøm å gå fra den litt luggete Xbox One X-versjonen til denne nye optimaliserte versjonen for den nye generasjonen, selv om PC-publikumet selvsagt har hatt tilgang på dette i lang tid.
For eldre spill som der HDR ikke ble implementert under utviklingen, kan man nå aktivere «auto HDR» – en funksjon som maler et HDR-lag på spill automatisk basert på en algoritme som Microsoft definerer fra spill til spill. Etter våre tester fungerer dette stort sett godt, og vi har ikke kommet over spill der effekten har vært negativ, men vi har på langt nær vært innom alle spill. Selvfølgelig er det uansett mulig å skru av effekten om man vil oppleve spillet slik det var uten ekstraeffekten.
Maskinvaren støtter også 8K-video ut, men om vi skal tippe ser vi neppe mange spill fremover som bryter 4K-barrieren. Sannsynligvis er standarden på plass for å være fremtidsrettet for mediaavspilling, og vi kan se for oss en fremtid der Xbox Series X skalerer opp et spillsignal til 8K, men faktisk 8K-oppløsning på spill er nok minst en generasjon lenger frem i tid.
Ellers på premiumfronten skilter både Xbox Series X og S med støtte for Dolby Vision, som selger seg inn som en mer avansert variant av HDR enn standarden HDR10 leverer. Dette får vi likevel ikke se snurten av før neste år, og igjen trenger du en TV som støtter formatet. Lydformatet Dolby Atmos er dog på plass allerede, men her må man ut med penger for å få premium-lyden – et fint valg, men først og fremst for dem som vil ha det lille ekstra når det kommer til tredimensjonal lyd.
Vi har også gjort en test av lillebroren til den kraftige konsollen. Hvis du er interessert i å se hva forskjellene og likhetene, bør du lese vår test av Xbox Series S »
Lynkjapp lasting
Det største hoppet mellom konsollgenerasjonene som vil få mest betydning for de fleste er uten tvil den lynkjappe lastingen. Xbox Series X og S har omfavnet sin egen vri på NVMe SSD-lagring, noe som først og fremst gir et synlig utslag i alt fra spilloppstart til lasting av lagringsfiler. Spill som det før kunne ta opp mot et minutt å komme i gang med, har fått barbert flere titalls sekunder med lastetid.
I arbeidet med disse testene har vi gjort flere stikkprøver på nettopp lastetider, og resultatene er veldig oppløftende – selv på spill som ikke har blitt optimalisert for de nye konsollene. Selv om metodikken vår ikke er helt nøyaktig, og veldig avhengig av reaksjonstiden til undertegnede, kan vi med sikkerhet si at Xbox Series X og S har en betydelig bedre lastetid enn Xbox One X.
For eksempel kan vi trekke frem Red Dead Redemption 2, der lastetiden har blitt redusert med over et minutt fra One X til Series X. Eller Final Fantasy XV som gikk fra nesten 50 sekunder til 18 når man starter på begynnelsen. Til og med Assassin's Creed Origins fra 2017 bruker 40 sekunder kortere tid på å starte opp fra den nyeste lagringsfilen vår.
Det å gå tilbake til Xbox One X etter å ha spilt på Series X og S i noen dager, føles nesten ut som å bevege seg i sirup. Selv om dette antageligvis er en endring vi kommer til å venne oss på temmelig raskt, er det et stort hopp som vi nå ikke klarer oss uten.
«Quick Resume»-funksjonaliteten kommer også godt inn her. Kort sagt lar både Xbox Series X og S deg skifte mellom spill på farta, litt på samme måte som vi er vant med fra åpne apper på smarttelefoner. Når konsollen slippes 10. november vil de fleste spill støtte denne kjappbyttingen, men Microsoft forteller oss at de jobber med å utbedre en feil operativsystemsfeil de har funnet nylig. Planen er å fikse dette kort tid etter lansering. Inntil da har vi i hvert fall ikke støtt på mange problemer med eldre spill, selv om det varierer litt hvor lang tid det tar å skifte mellom spillene. Vi måler alt fra 4 sekunder til et sted rundt 10 sekunder, men tipper det kan variere mer.
Det er likevel verdt å nevne at en god del gigabyte på SSD-en er holdt av til operativsystemet. Kun litt over 800 GB er tilgjengelig for brukeren, noe som ikke er et veldig stort aber, men det er verdt å nevne. Om man trenger mer plass, kan man utvide med egne skreddersydde NVMe-utvidelseskort som kan plugges inn bak konsollen. Disse er dog temmelig dyre, og de fleste med relativt god internett her til lands vil nok klare seg godt med å slette og laste inn nye spill dersom man trenger det.
Den beste Xbox-kontrolleren til nå
Den nye håndkontrolleren som følger med Xbox Series X og S er også noen knepp bedre enn forrige generasjon. Formen forblir stort sett den samme, men med små justeringer som utgjør mye. Baksiden har fått et teksturert grep som gjør at kontrolleren sitter bedre enn tidligere. D-paden har også fått en overhaling, og ligner nå mer på det kantete sirkelhjulet som vi kjenner igjen fra de svært hyllede Xbox Elite-kontrollerne. Den føles bedre og mer presis enn Xbox Ones vanskelige d-pad. I tillegg har også Xbox-konsollene nå fått en dedikert mediedelingsknapp – noe PlayStation 4 banet vei for i forrige generasjon.
Selv om det er små forbedringer, sørger disse endringene for at dette utvilsomt er den beste Xbox-kontrolleren som har fulgt med konsollene til nå. Kun den dyre Elite-varianten kan egentlig konkurrere om topplassen.
I tråd med tidligere kontrollere velger Microsoft å holde seg til eksterne batteri. To AA-batteri plasseres inn bak kontrolleren, noe som holder batteritiden oppe lenge. I løpet av vår tid med kontrollerne har ikke vi greid å tømme batteriet, og vi tipper at spilltiden ligger minst på samme nivå som Xbox One X-kontrolleren.
I tillegg vil du kunne bruke de gamle Xbox One-kontrollerne dine på de nye konsollene, og de nye kontrollerne på de gamle konsollene også. Alle som vil holde litt mer på Xbox One X før de oppgraderer kan med andre ord kjøpe inn en av de nye kontrollerne, og oppleve et snev av neste konsollgenerasjon her.
Et grensesnitt på tvers av generasjoner
Dersom du har spilt på en Xbox de siste par ukene, har du allerede opplevd det nye grensesnittet. Microsoft oppdaterte menyene til Xbox One-konsollene midtveis i oktober, og det har nøyaktig den samme utformingen som det vi får servert på Xbox Series X og S.
I bunn og grunn er det bare en videreføring av den gradvise endringen vi har sett Xbox gjøre de siste årene. Guide-boksen som åpnes når du trykker på Xbox-knappen på kontrolleren har blitt litt lettere å navigere, og spillbiblioteket har fått noen små endringer som gjør det lettere å navigere. I tillegg har Game Pass-seksjonene kommet mer i front enn tidligere – kanskje ikke så overraskende.
Signaleffekten her er tydelig: Xbox er Xbox, uavhengig av om du spiller på en Xbox One eller Xbox Series X. Det føles kjapt, enkelt og greit, og lugger ikke slik Xbox One og One X-kan finne på å gjøre av og til. En kjempefordel som Xbox har bygget opp over flere år er hvor lett det er å synkronisere lagringsfiler på tvers av konsoller, og i enkelte spill på tvers av PC og konsoll. Uansett hvilken konsoll jeg fyrer opp, er dataene mine synkronisert, og jeg kan fortsette akkurat der jeg slapp – selv når det kommer til bakoverkompatible Xbox 360-spill.
Xbox Series X og S støtter for øvrig alle de bakoverkompatible spillene fra Xbox og Xbox 360 som Xbox One-generasjonen har fått de siste par årene. I tillegg vil nesten alle Xbox One-spill fungere på plattformen – unntaket er spill som krever Kinect for å fungere, siden de nye konsollene ikke støtter bevegelseskameraet. Vi snakker altså her om over 1000 gamle spill som kan spilles av fra dag én, og eier du dem fra før av trenger du ikke kjøpe dem igjen.
Oppå dette kommer «Smart delivery»-initiativet, der spill som kjøpes til Xbox One nå i høst kan oppgraderes til Xbox Series S/X-versjoner gratis når versjonene blir klare. Samtlige Microsoft-publiserte spill vil by på denne muligheten, og noen tredjepartsutviklere har allerede lovet å slenge seg på.
Spillutvalg og Microsofts plan videre
Det Microsoft ikke har lykkes like godt med er spillutvalget ved lansering. I utgangspunktet skulle storspillet Halo Infinite være Xbox Series X store nye trekkplaster, men spillet ble i høst utsatt på ubestemt tid. Det betyr at Microsoft må lene seg på tredjepartsaktører inntil videre mens de interne Xbox-utviklingsstudioene koker opp nye opplevelser. Vår test bærer også preg av dette, med eldre spill som er optimalisert for de nye plattformene i stedet for flunkende nye opplevelser.
Helt bekmørkt er det likevel ikke. Assassin's Creed Valhalla er like rundt hjørnet, og Yakuza: Like a Dragon som er ute til lansering har allerede fått knakende gode anmeldelser. Bilspillet Drive 5 fyller også den obligatoriske «nytt bilspill»-plassen som vi nesten forventer å se med hver nye konsoll. Det er noen spill på plass, og tredjepartsutviklere kommer til å levere i månedene og årene som kommer. Men det er samtidig skuffende at verken Rare, The Coalition, 343i, Playground Games eller noen av de andre i porteføljen til Xbox Game Studios greide å levere noe nytt her.
Akkurat nå finner vi likevel mye snadder via abonnementstjenesten Xbox Game Pass. Her betaler man en månedssum for å få tilgang til et stort bibliotek av kvalitetsspill, som går inn og ut av sortimentet med tid. Microsofts egne spill forblir likevel alltid på tjenesten, og med alle studioene Xbox har per dags dato blir det nok bare mer og mer innhold her.
Samtidig har Microsoft de siste årene gått inn for å kjøpe opp flere og flere utviklerstudio av varierende størrelse. De mellomstore spillutviklingsstudioene Double Fine, Ninja Theory, Playground Studios og Obsidian er bare noen av studioene jobber med nye prosjekter som de allerede har avduket: Psychonauts 2, Sennua's Saga: Hellblade II, et nytt Fable-spill og Avowed. Og med innkjøpet av ZeniMax Media i høst har de sikret seg at blant annet The Elder Scrolls VI og fremtidige Fallout-spill først og fremst er Xbox-spill, kanskje også Xbox-eksklusive. Spillene fra Xbox-studioene kommer – de er bare ikke her ennå.
Xbox Series X føles også ut som et naturlig ledd i Microsofts større plan for Xbox videre. Etter alt å dømme vil Microsoft gjerne gjøre Xbox til en plattform som er tilgjengelig for så mange som mulig, på tvers av konsoller, PC-er og strømmedingser. Fremover virker det som om hovedpoenget for Microsoft er å levere spill via Xbox Game Pass og bygge opp tjenesten til å bli synonymt med et bredt utvalg av spill – målet er å nå så mange som mulig.
LES OGSÅ: Dette er lanseringsspillene for Xbox Series X og S »
Konklusjon
Xbox Series X er utvilsomt Xbox' store flaggskip på maskinvarefronten fremover. Med sine 12 teraflops, den kjappe NVMe SSD-lagringen og fremoverlente løsninger for HDMI 2.1 – noe som betyr at vi kommer til å se 120 bilder i sekundet i 4K på TV-er som støtter det – er dette et beist som vil gi utviklere boltreplass for spillene sine fremover.
Den medfølgende håndkontrolleren er den beste som noen gang har fulgt med en Xbox-konsoll, og man må ty til dyre premium-varianter hvis man ønsker å overgå den. Endringene er ikke drastiske, men betydelige nok til å gi utslag.
Ved lansering skranter det litt på førstepartsspill fra Microsoft. Tredjepartsutviklere fyller tomrommet halvgreit enn så lenge, men vi skulle gjerne sett spill som vitnet om en ny konsollgenerasjon på andre måter enn høyere oppløsning, bedre bildefrekvens og grafiske effekter. Men med et Xbox Game Pass-abonnement i bakhånd går du neppe tom for ting å spille med det første.
Xbox Series X først og fremst en videreføring av arbeidet spillselskapet har lagt ned de siste årene. Dette er en konsoll som ikke revolusjonerer konsollspilling, men gjør nødvendige forbedringer for å sørge for at spillere kan ha en konsoll som drar nytte av nyere teknologi. Den er kraftigere, og har noen nye funksjoner, men dette er iterasjon i stedet for en stor omveltning – helt i tråd med det som virker å være Xbox' hovedmål fremover: å tilby Xbox-spilling på forskjellige plattformer, til så mange som mulig. Og Xbox Series X er et mer enn verdig premium-alternativ for alle som foretrekker en dedikert boks fremfor en PC.
LES OGSÅ: Vår test av Xbox Series S »
