Flere irritasjonsmomenter
X2 inneholder en tidskompresjonsmulighet, som gjør at tiden beveger seg opp til ti ganger raskere enn den gjør i utgangspunktet, men selv med denne på maks vil mye av spillingen bestå av venting. Dette gjøres litt verre av at med det samme du trykker inn en knapp eller beveger musen, så hopper du tilbake til sanntid. Resultatet er at du, for eksempel, ikke kan studere kart eller andre data mens du reiser. Du må enten sitte stille å se på at romskipet ditt reiser dit det skal, eller la datamaskinen surre for seg selv mens du leser et blad eller studerer spillets manual. Manualen er forøvrig godt skrevet og ganske lang, og den dekker en rekke aspekter ved spillet, men selv etter å ha studert den nøye vil det være en haug av ting du ikke vet noe som helst om.
Brukergrensesnittene i spillet er ikke helt gode. Det er mange menyer og undermenyer, og navigering med musen er umulig. Du vil ofte trykke deg inn på feil meny eller stresse litt med å finne akkurat den kommandoen du ønsker å komme fram til. Dette aspektet av spillet kunne blitt gjort langt bedre. Kontrollene av selve skipene kan også være vanskelige, spesielt hvis du bruker tastatur eller mus, og etter å ha sett hvor enkelt og flott Freelancer implementerte musekontroll er det synd at X2 gjør en såpass dårlig jobb på området. Uansett hva slags kontroller du velger må det sies at kamp ikke er spillets største styrke, mye takket være rimelig dårlig intelligens hos fienden. Det beste du kan gjøre er å sikre at skipet ditt har gode skjold, for fienden vil ofte utslette seg selv ved å kollidere i deg (erfaringen min tilsier at over halvparten av fiendene er piloter med kamikazeforhåpninger).
Rik presentasjon
Presentasjonen er jevnt over svært god, og mye av æren for dette må det avanserte lyssystemet få. Alle objekter i spillet kaster realistiske skygger, både på andre objekter og seg selv. Roterende romstasjoner ser virkelig imponerende ut, og det samme gjelder romskip og asteroider. Spillet støtter også "bump-mapping", som er en teknologi som gjør at overflater gir inntrykk av at de er mye mer detaljerte enn det de virkelig er. Designet av romskip og stasjoner er også svært god, og gjør at spillverdenen blir langt mer interessant enn i flere liknende spill. Dessuten er de ulike systemene spillet foregår i både fargerike og fulle av spennende detaljer (X2 sin versjon av verdensrommet er antakelig langt mer spennende enn den virkelige).
Et skår i gleden hva grafikken angår er karaktermodellene. De ser ganske greie ut på bilder, men når de begynner å bevege seg kan det virke som de alle lider av skremmende muskelsykdommer og det som verre er. Skuespillerne gjør heldigvis en rimelig god jobb, så filmsnuttene er greie nok. På lydsiden er spillet forøvrig ikke særlig originalt, men lydene er gode nok og bygger opp under atmosfæren. Musikken i spillet er god, og passer godt til sjangeren og det som skjer på skjermen. Den kunne likevel vært en anelse mindre anonym.
Konklusjon
At X2: The Threat er et flott spill hersker det ingen tvil om - dette er et av tidenes beste spill i sjangeren. Det tilbyr større frihet enn konkurrentene, og uansett hva du skulle finne på å gjøre er resultatet interessant og spennende. Spillet inneholder likevel en del litt frustrerende aspekter, som brukergrensesnittet og fiendens mangel på intelligens. Det er også et spill som krever svært mye tålmodighet, og som det tar lang tid å sette seg inn i. Hvis du ikke har tid til å investere mange timer på et spill, så bør du holde deg langt unna X2: The Threat. Liker du spill som fokuserer mer på action (for eksempel Freelancer og Wing Commander: Privateer) er det slett ikke sikkert du kommer til å like det X2: The Threat har å by på, og du bør nok sjekke demoen før du kjøper. Hvis du er en del av spillets målgruppe, og elsker dype og detaljerte spill, så bør du imidlertid løpe til butikken med en gang.
