Frihet til å velge
Som du ser er det nesten uhyggelig mange måter å spille X2 på, noe som betyr at du selv kan utforme gameplayopplevelsen slik du vil ha den. Hvis du ikke ønsker å bli forretningsmann, så glemmer du det, og hvis du ikke ønsker å skyte på ting, tjener du heller til livets opphold i trygge systemer til du får råd til å skaffe deg ordentlig eskorte når du beveger deg ut i de farligere (men ofte mer lukrative) sektorene. Selve hovedhistorien er ganske lineær, men det flotte er at du kan droppe den fullstendig. Om du vil kan du bli universets mektigste person før du løser et eneste kampanjeoppdrag. Historien er forøvrig grei nok, men det anbefales virkelig at du spiller litt på egenhånd i en periode før du går seriøst i gang med den. X2: The Threat er faktisk mye gøyere når du spiller utenfor historieoppdragene.
Dette gjør X2: The Threat til et spill hvor du sjelden føler at mulighetene dine er begrenset, og hvor du virkelig har muligheten til å skape deg din egne helt unike historie og identitet. Du vil sjelden eller aldri ønske at du kunne ha gjort ett eller annet som spillet faktisk ikke lar deg gjøre, så fremt du har pengene og ressursene til det. Den eneste begrensningen, som ikke er spesifikk for X2, men som finnes i omtrent alle andre spill i sjangeren, er at det er umulig å fly ned på planetenes overflate, slik du kunne i Elite-spillene. Det er naturligvis forståelig at spillet er laget slik, men det er litt trist også - noen ganger føles det litt tomt å kunne fly til hvilken som helst planet uten å kunne oppleve noe av det spennende den uten tvil har å by på.
Romskip for en hver smak
I og med at det er så mye å gjøre i X2-universet finnes det også en drøss med skip bygget for alle disse ulike formålene, og du kan benytte deg av alt spillet har å by på. I forhold til kampskip kan du kjøpe alt fra små jagere til enorme slagskip, og ved hjelp av spillets avanserte autopilot-rutiner kan du kontrollere enorme skipsflåter om du vil (og har råd). Å sitte i ditt eget slagskip med flere mindre kampskip som eskorte er faktisk fullstendig mulig i dette spillet, og du kan gi ordre til de andre skipene dine nesten som om X2 skulle vært et sanntidsstrategispill. Ellers inneholder spillet flere typer frakteskip, inkludert ulike passasjerferger. Store skip har som regel en eller flere kanonstillinger i tillegg til hovedkanonene i front, men det skader aldri å ha med ett par lettere kampskip som eskorte.
Alle skipene kan dessuten modifiseres, og X2 inneholder en mengde forskjellige typer utstyr. Du kan bytte ut våpen- og skjoldsystemer, forbedre lastekapasiteten, motorkraften og manøvrerbarheten, og du kan kjøpe annet tilleggsutstyr, som for eksempel avanserte sensorer som forteller deg nøyaktig hva andre skip frakter (nyttig hvis du er pirat). Dessuten kan du kjøpe tilleggsprogramvare til autopiloten. Du kan faktisk få skipet ditt til å fly omkring og handle varer omtrent helt uten påvirkning fra deg, om du har penger til å kjøpe den nødvendige programvaren. Om du ikke liker å slåss ordner skipet dette også, med den riktige programvaren installert.
Høye ambisjoner
X2: The Threat er slett ikke det første spillet i denne sjangeren som har store ambisjoner, men det er kanskje det første som virkelig klarer å integrere alle de ulike funksjonene i gameplayet på en god og velfungerende måte. Gameplayet fungerer, uansett om du blir kjøpmann, intergalaktisk taxisjåfør eller fryktet piratkonge, og uansett om du flyr rundt i et gigantisk slagskip eller et lite speiderskip. Alle de mange mulighetene som er implementert i spillet fungerer, og spillet er dessuten rimelig fritt for alvorlige feil, noe som ikke alltid er en selvfølge i såpass omfattende spill (omtalen er for øvrig basert på versjon 1.2).
Derfor er X2: The Threat det beste spillet i denne sjangeren på mange, mange år, og et av de beste noensinne. Før du løper ut og kjøper det bør du imidlertid være klar over en ting: Dette er absolutt ikke et spill for de utålmodige. Når et spill inneholder så mange ulike aspekter som dette vil det nødvendigvis ta lang tid å lære seg å spille det på en effektiv og god måte. De grunnleggende kontrollene tar ikke lang tid å lære, men spillet inneholder mange viktige detaljer som det er lett å overse. Et annet potensielt problem er tiden det tar å spille X2: The Threat. Det føles noen ganger som om spillet går unødvendig langsomt. Verdensrommet er stort, og selv om det naturligvis ikke er realistisk at du skal kunne fly fra den ene kanten til den andre på fem minutter kan det ofte føles som om ting tar litt vel lang tid i dette spillet.
