Anmeldelse

X-Men: Next Dimension

X-Men er nok velkjent for de aller fleste. Superhelter som slåss mot de onde, går nok aldri av moten. Hver enkelt superhelt har sine egne spesialtriks, og dermed er det duket for et heidundrende show bestående av lys, vind, ild og alt som du overhode kan tenke deg. Hvorvidt dette egner seg veldig godt i et kampspill, er en annen sak.

Side 1
Side 2

For enkelt
Spillet i seg selv er egentlig ganske enkelt, men valget av knapper er litt uvant. Hvor er for eksempel "spark" i forhold til "slå"? Men dette blir ingen sak etter noen minutters spilling. Som jeg har nevnt tidligere, er det ingen sak å utføre de spesialtriksene som hver enkelt superhelt har. Dette fører til at du mestrer spillet mye fortere, men hvorvidt det er positivt, er opp til hver enkelt å bedømme. Du blir meget fort erfaren og leser lett de forskjellige bevegelsene figuren gjør før hvert enkelt triks. Dermed blir kanskje ikke spillet så stor utfordring etter noen timers intens spilling. Erfarne spillere mener sikkert at det er en uting at alle kan spesialtriksene, og jeg må si meg enig. Det kreves ikke så mange ferdigheter med kontrolleren som i andre spill. Derfor kan det bli litt kjedelig med multiplayer. Alle vet når det og det trikset kommer, og du blir stående å blokke alt som kommer imot deg. Spenningsfaktoren synker veldig fort etter hvert som du lærer deg alle triksene.

Konklusjon
XMND kunne vært et bra spill. Derfor er det synd at kraften i en Xbox ikke er utnyttet bedre. Grafikken er dårlig, og lydeffektene kjedelige. Det som trekker opp, er filmklippene mellom hver scene. Du blir på en måte trukket inn i spillet igjen etter den litt dårlige spilleopplevelsen. Grunnen til at du fortsetter å spille, er for å se hvordan dette slutter og hvilke superhelter som skjuler seg bak spørsmålstegnene. Hardbarka X-Men-fans synes sikkert dette spillet er nødvendig å ha i samlingen. Siden jeg ikke er så veldig opptatt av Forge, Cyclops, Wolverine, Havok og alle de andre, mener jeg at dette er et spill som havner litt under midt på treet. Feilene er for mange, og spillet blir for lett å mestre. Kanskje vil neste skudd på stammen bli en litt bedre opplevelse, men jeg må til slutt innrømme at til å begynne med var XMND nesten litt fengende. Produsenten har på en eller annen rar måte klart å få meg nysgjerrig på hva som kommer til å skje lengre ut i spillet. Dette er hovedpoenget i mange spill, men kanskje ikke innen denne sjangeren? Jeg tror ikke XMND kommer til å være øverst på ønskelisten hos de litt eldre gamere, men den yngre generasjonen kan kanskje la seg fascinere.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden