De fleste "gamere" har nok en gang i livet prøvd et eller annet slåssespill. Og den type spill egner seg helt klart best på konsoll. XMND kan ikke tilføye noe til denne sjangeren, men hvorfor forandre på noe som allerede er en vinner? Noe som både kan være positivt og negativt er at de forskjellige spesialtriksene ikke er så veldig vanskelige å lære seg. Dette gjør det lett for nye spillere å komme på høyde med dem som har mer erfaring. Du har 17 forskjellige superhelter å velge mellom, pluss 7 stykker som du får frem etter hvert som spillet pågår. Blant de 7 finnes det 4 som er "hemmelige". Det vil si at ansiktene deres ikke synes når du skal velge person. Hvem disse er, skal jeg ikke røpe her og nå.
Til tider kan spillet virke meget frustrerende. Jeg har ingen telling på hvor mange ganger jeg prøvde å ta en såkalt "Senitel a" (superhelt av høy status). Etter som tiden gikk, fant jeg ut en bestemt teknikk som gjorde det lett å ta han. Så poenget mitt er at noen ganger kan XMND gjøre deg skikkelig forbanna selv om det egentlig er en liten sak. Det gjelder å finne teknikken i forhold til hver enkelt person. Dermed trenger du noen timer øving. For med 25 superhelter totalt, er det også 25 måter å slå hver enkelt på. Kanskje frustrerende, men følelsen av endelig å knuse "Senitel a", var meget tilfredsstillende.
Det er 5 forskjellige måter å spille på. "Arcade"-modus gir deg følelsen av å være tilbake til den gode gamle spillehallen. Her skal du kjempe mot forskjellige motstandere helt til sistekjempen dukker opp. Kanskje ikke så veldig lokkende, men det gir deg i det minste litt trening. "Versus"-modus er multiplayerdelen av spillet. Kun to stykker kan spille mot hverandre, men hva mer kan man forvente seg av et slåssespill? "Survival"-modus går ut på å nedkjempe så mange fiender som mulig kun ved bruk av en karakter. Taper du en gang, er spillet over. Helsen din bygger seg litt opp igjen etter hver kamp slik at det ikke skal bli så alt for vanskelig. "Practice"-modus ligger vel i ordet. Her kan du finne ut hvordan hver enkelt superhelt utfører sine spesialtrikk, rett og slett trening i hvordan du skal slåss. "Story"-modus er vel det beste ved XMND.
Historien går ut på at en ond mann ved navn Bastion prøver å ta over verden ved hjelp av store kjemper, også kalt Senitels. Disse skapningene tar Forge, som er en av de gode superheltene, til fange grunnet hans kunnskaper om et veldig farlig våpen. Målet ditt blir da å hente han tilbake før de onde får tak i informasjonen som ligger lagret inne i hodet hans. En standard X-Men historie, men dette redder XMND fra å bli et av de kjedelige spillene. Mellom hver enkelt person du nedkjemper kommer det nemlig opp en liten filmsnutt. Disse filmene er av meget god kvalitet, og underholdningen er grei nok for en X-Men-fanatiker. Spenningen holdes ved like, og du får faktisk lyst til å se hvordan dette ender.
Dårlig utnyttelse
Så kommer det som trekker mer ned. Grafikken i spillet inneholder masse feil, og dette ser faktisk ut som en sen beta-versjon. Personer forsvinner sånn helt uten videre inn bak vegger som ikke er synlige. Du har ingen mulighet å angripe fra den posisjonen du er i, og den eneste løsningen på dette problemet er at motstanderen trekker seg ut til selve arenaen. Du kan til og med forsvinne gjennom vegger som er synlige. Dette er veldig irriterende og det trekker kraftig ned på spillefølelsen. Resten av grafikken i spillet er dårlig til Xbox å være. Ta for eksempel Dead or Alive 3 (DOA3). Nivået på grafikken i XMND ligger ganske mange hakk under det spillet. Karakterene er til tider for kantete og kan noen ganger se stygge ut.
Tenk om de hadde utnyttet det som finnes av krefter i en Xbox. Da hadde det blitt et mye bedre spill. Selve brettene er ganske store og med flere etasjer. Disse er ikke alt for detaljerte, og de minner mer om Tekken på Playstation, enn DOA3 til Xbox. Det positive er at du kan utnytte de objektene som er plassert utover. Står det for eksempel et tre i nærheten, kan du kaste motstanderen rett i stammen, og på den måten svekke han slik at han blir mindre farlig å kjempe mot. En fin liten detalj blant alle irritasjonsmomentene. Lyden i spillet fikk meg nesten til å le, eller skal jeg si gråte. Det er lenge siden jeg har hørt slik ensformig valg av effekter, og kvaliteten var heller ikke noe å skryte av. Jeg lurer på om produsenten har tatt opp lyder fra et gammelt Casio-keyboard. Om dette ikke er tilfelle, låter det i hvert fall meget likt. Det var en stor skuffelse å høre på dette etter en spennende og flott introduksjonsvideo. Hvorfor de ikke har brukt de lydene som er i filmene, er et stort spørsmål. Grunnen kan kanskje være at produsenten ser ut til å fokusere mer på filmene enn selve spillet. For er det noe som er skikkelig bra i XMND, må det være akkurat dette. De er bra laget og detaljene er av høy standard - en fornøyelse å se på med andre ord.
