Realistiske wrestlere
Inne i ringen er det heldigvis en helt annen sak. Både ringen og bryterne ser rimelig bra ut. Karaktermodellene er holdbare, men ikke imponerende detaljrike. Ansiktene er veldig godt modellerte, selv om det ikke er stort med ansiktuttrykk vi blir spandert. The Rock ser virkelig ut som The Rock, selv når kameraet føler for å zoome inn. Riktignok er det litt plagsomt at bryterne av og til flyter inn i hverandre, men clipping problemene er for det meste ikke betydelige nok til å vokse seg skikkelig irriterende. Alt høres også riktig ut, fra smertegrynt til ublide møter med matta. Soundtracket er derimot direkte grufullt. Generisk rock er det man forventer, men akk og ve så slitsomt for ørene det blir etter hvert.
Her han man lagt inn bøttevis med uspennende rock du blir vanvittig lei, vanvittig fort. Ikke varierer den med handlingen i kampene heller, så det kan være like så greit å slå av lyden og sette på en CD før en går på veggen. Animasjonene er likevel hvor spillet virkelig imponerer. Hver wrestler har et tonn med mulige manøvrer å velge fra, og de ser faktisk skikkelig bra ut. Spesialmanøvrene er spesielt spektakulære, og wrestlingfans vil nok sitte igjen med et bredt smil etter en vellykket utførelse. Fullstendig helgale er ei heller publikum som vaier med mer eller mindre morsomme plakater. Du ser ikke mye til de, men det er kanskje like greit. At man valgte å legge inn en horde blitzlys annet hvert sekund er likevel ikke den beste gave til pseudo-epileptikerne blant oss.
Wrestlingspill kjøpes likevel ikke for å vandre rundt backstage eller glane på publikum. Det er litt av grunnen til at amerikansk fribryting er ei guttegreie. Mange av de samme følelsene vaklende gutter i de tidlige tenårene opplevde når de kjøpte sitt første pornoblad dukker opp i det du langer spillet over til den normale jenta bak disken. Pre-internett-traumene dukker nok opp igjen hos mange. Du kjøper wrestlingspill for å slå løs på menn med sminke og glinsende muskler. Rulle rundt, hoppe på de og kanskje angripe en uskyldig kamerat i sene nattetimer. At en kjøper wrestlingspill for det banebrytende spillbarheten eller den fete grafikken blir ikke mer troverdig enn å kjøpe Penthouse for artiklene. Da skal det sies at "Shut Your Mouth" faktisk leverer varene. Brytere i hopetall møter deg og hver av de har en drøss med animasjoner og manøvrer egnet til å gi motstanderen et liv på uføretrygd.
I beste over-the-top-stil åpner kampene med at våre helter sakte går mot ringen akkompagnert av sitt passende tema. Det være seg slesk slemming eller snill boler. Selve kampene er så spektakulære som vi ønsker, og det blir gjort en god jobb med å finne skikkelige kameravinkler. Hver gang du utfører en manøver utenom det vanlige skifter kameraet slik at du får et godt bilde av motstanderen smerte. Slik liker vi. For det meste går kampene ut på å slå fienden i matta på mer eller mindre spektakulært vis. Deretter plager du han mens han ligger nede for til slutt å virkelig knuse han med din "SmackDown!"-spesialitet. Etter hvert som du deler ut smerte øker nemlig en måler på skjermen din. Når denne er fylt helt opp kan du starte spesialiteten din. Smerte på høyt nivå følger og vanligvis duger det til seier. Hvis du er riktig flink kan også motstanderen din gi opp fordi du har ødelagt et bein eller en arm på han. Etter at du vinner kamper kan du låse opp ny antrekk, nye videoer og nye arenaer. Du samler også opp superstjerne-poeng som øker din prestisje i spillet. Vinner du et belte kan du for eksempel låse opp noen nye animasjoner eller en ny arena.
Konklusjon
"Shut Your Mouth" briljerer verken med imponerende grafikk, tålelig lyd eller innovasjon av noen sort. Det som derimot blir levert er et godt utvalg av store, stygge menn og påfølgende vold. I sesong-modusen kan du bringe favoritt-wrestleren din til nye høyder av berømmelse eller oppleve drømmen med en ditt eget misfoster. Wrestlingfans der ute vil finne nok av godbiter å sette pris på. Feilene som ligger innbakt i tittelen vil for de positivt innstilte spillerne der ute ikke være nok til å utgjøre noe særlig irritasjonsmoment. Har du spilt et par spill i sjangeren før vil det ikke ta lang tid før du mestrer alle elementer i spillet. Skulle du velge å kjempe som et av de større navnene i brytesirkuset tar det heller ikke særlig lang tid før du har oppnådd monumentale mengder berømmelse. Særlig dypt er ikke spillet, selv ikke i sesong-modusen. Underholdningen holder likevel mål med de spektakulære matchene og den troverdige representasjonen av bryterne. Hvis du ikke er spesielt glad i wrestling-spill vil du ikke finne noe nytt å elske her, men er du en fan har du ingen bedre alternativ for øyeblikket.
