Hvis vi ser bort fra noen mer eller mindre obskure PC-spill fra Russland, er det svært lenge siden vi har fått et ordentlig rallyspill. De tidligere sjangerlederne i Codemasters og Evolution Studios har funnet andre og mer «ekstreme» jaktmarker, mens skaperne av Richard Burns Rally ble nedlagt for lenge siden (etter et skjebnesvangert oppkjøp av skandaleselskapet Gizmondo). Nå har imidlertid rettighetene til rallysportens gjeveste mesterskap, WRC, havnet hos italienske Black Bean. De har satt sin interne bilspillfabrikk hos Milestone på jobben, og her er resultatet.
Starter dårlig
WRC: FIA World Rally Championship (også kalt WRC: The Game) leverer ikke noe godt førsteinntrykk, og den utdaterte grafikken spiller nok en viktig rolle her. Mens Codemasters, Evolution, Bizarre og Black Rock Studios disker opp med visuelle fyrverkeriforestillinger i sine bilspill, leverer Milestone noe som strengt tatt både ser og høres ut som et produkt for Microsofts gamle Xbox. Ikke bare det, men likhetstrekkene mellom spillets baner og virkelighetens rallyløp varierer i litt for stor grad – mens det er mulig å nikke gjenkjennende til snødekte, svenske gårdstun og finske skoger, er det også mange steder som ikke minner om virkelighetens løp overhodet. Rally Japan reddes for eksempel ikke av et par pagoder langs veikanten.
Legger vi til et helt gjennomsnittlig (eller gammeldags, om du vil) brukergrensesnitt og rimelig lange lastetider, får vi et spill som neppe vil imponere deg når du først starter det opp. Og de middelmådige førsteinntrykkene vil nok vedvare en stund; WRC: The Game disker aldri opp med noe som får deg til å måpe av spenning eller sitre av glede. Men gi spillet en sjanse, og du vil forhåpentligvis oppdage at du liker det likevel. Det gjorde i alle fall jeg.
Men blir bedre etter hvert
Etter å ha kjørt noen løp og eksperimentert litt med oppsett og slikt oppdaget jeg nemlig at jeg hadde det veldig hyggelig. Fokuset forsvant fra svak grafikk og andre middelmådigheter og endte i stedet opp på selve kjøringen. Det er ingen lett oppgave å kjøre rallybil i fire-fem minutter i strekk, på strekninger der det er noe nytt bak hver sving. Man kan ikke regne med å komme i mål om man stadig studerer teksturkvaliteten på trærne man kjører forbi.
Som seg hør og bør i et skikkelig rallyspill, er det kun én bil på veien samtidig. Hver bane består av en tilsynelatende endeløs serie med svinger i alle former og fasonger, som du må komme deg helskinnet gjennom ved hjelp av både reflekser, instinkt og – ofte viktigst av alt – kartleserens instruksjoner. Om du bremser for sent foran en sving eller mister kontrollen etter et hopp, er det sjeldent noen sikkerhetsbarrierer som stopper deg fra å fyke hodestups inn i skogen. Det er ingen nåde i denne sporten.
Samtidig er det ikke til å unngå at du vil gjøre noen feil underveis, og det er egentlig bare en del av moroa. Selv de beste rallyførerne snurrer eller kjører ut av og til, og det vil også du gjøre. Men det får ikke bare tidsmessige konsekvenser, for spillet inkluderer nemlig også en halvrealistisk skademodell. Her kan du miste gir eller få problemer med styringen, og da er det godt at du får mulighet til å reparere skadene før neste etappe. Men om skadene er store må du prioritere, for du har ikke ubegrenset tid til reparasjoner. Skal du fikse girkassen, eller er det mer alvorlig at bilen konstant drar mot venstre?
Underholdende kjøremodell
Jeg liker kjøremodellen i dette spillet. Man føler at det er rally man driver med, enten man sladder rundt på grus eller prøver å finne idealsporet i hårnålssvinger på asfalt. Ikke bare det, men når man endrer på bilens oppsett får det reelle konsekvenser for hvordan den oppfører seg, noe som er et krav til et skikkelig rallyspill. Jeg synes standardoppsettet er litt for sivilisert, men det tok meg ikke veldig lang tid før jeg fikk bilen min til å oppføre seg mer slik jeg ønsket meg.
Det er imidlertid viktig å påpeke at spillet ikke gjør noen forsøk på å være en simulator. WRC: The Game sikter mot massemarkedet, ikke den harde kjernen som år etter år kritiserte Colin McRae-spillene for sin forenklede kjørefysikk og kastet seg over Richard Burns Rally med stor apetitt. Dette er et skikkelig rallyspill, for her er det ingen offroadkjøring eller ekstremsportmas. Men vil du ha en simulator, bør du holde deg til Richard Burns Rally. WRC: The Game er en arvtaker for den gamle WRC-spillene fra Sony og Colin McRae-serien før ordet «dirt» kom inn i bildet, og ingen ting annet.
Men det er uansett langt fra noe lett spill, spesielt ikke når antallet hestekrefter under panseret øker. Nybegynnerne og de som er ute etter en mer arkadepreget opplevelse kan aktivere ulike hjelpemidler, og man kan også endre på motstandernes nivå slik at man får litt mer tidsmessig slingringsmonn.
Banerepetisjon
Et offisielt WRC-spill må nødvendigvis ha mange baner, for kalenderen inkluderer tretten forskjellige løp som hvert foregår over tre dager og hundrevis av kilometer. Med 78 individuelle etapper ser det i utgangspunktet ut til at WRC: The Game leverer varene her, men etter hvert som du spiller får du en stadig større følelse av at det bare er en illusjon. For det første byr spillet på mye repetisjon, hvor du må kjøre samme banesegmenter i flere forskjellige etapper. For det andre, må du stort sett kjøre tilbake igjen også – samme rute, men motsatt vei. Dette er vanlige virkemidler i sjangeren (og i virkelighetens mesterskap, for den saks skyld), men de brukes alt for mye her.
Spillet har fortsatt et rimelig høyt antall baner sammenlignet med mange andre bilspill, men til å være et fullblods rallyspill er det rett og slett for lite. Det hjelper ikke at hovedkampanjen i spillet beveger seg fremover med kravlefart, slik at du ender opp med å kjøre de samme banene opp og ned og i mente før du endelig får prøve deg på noe nytt. Kampanjen starter med forhjulsdrevne biler som Citroen C2, og lar deg jobbe deg opp mot WRC-klassen – en veldig god (om ikke akkurat original) idé, men når man til slutt får lov til å sette seg bak rattet på de gjeveste bilene har man kjørt de fleste av spillets baner så mange ganger at man sannsynligvis er lei.
Når det er sagt, er de individuelle banene vanligvis både underholdende og spennende, og tilbyr et bredt spekter av utfordringer underveis. Noen ganger kommer du inn på steder hvor det nettopp har regnet, eller hvor underlaget er et helt annet enn på resten av etappen, og dermed kreves en umiddelbar omstilling i kjøringen hvis du ikke har tenkt å havne i grøfta. Andre ganger går du fra brede autostradaer til smale kjerreveier på et lite blunk, og igjen er det nødvendig å tilpasse seg forholdene så raskt som mulig.
Jeg synes nok likevel noen av banene virker litt for enkle, og jeg synes andre spill (da spesielt Richard Burns Rally) har gjort en langt bedre jobb med å tilby troverdige veier å kjøre på. Dessuten har spillet noen rare småting, slik som at det å komme borti en brøytekant i den svenske snøen føles identisk med å krasje i et autovern av betong. Slike ting vitner om at utviklerne har hatt dårlig tid.
I tillegg til enspillerkampanjen (og muligheten til å kjøre frittstående rallyløp) kan WRC: The Game også skilte med flerspiller. I nettbasert flerspiller kan man kjøre sammen med andre biler, omtrent som i TrackMania-spillene. Du kan se hvor de er på veien, som «spøkelser» som ikke kan krasjes i eller påvirkes på andre måter. Jeg har ikke hatt anledning til å teste dette med min versjon av spillet. Det jeg imidlertid har testet er lokal flerspiller. Dette er rett og slett rundebasert; først kjører du en etappe, så kjører spiller nummer to samme etappe, og så videre. Det er ingen muligheter til å spille samtidig ved hjelp av delt skjerm, noe jeg synes er litt synd. Løsningen med «spøkelsesbiler» kunne godt vært implementert lokalt også.
Konklusjon
Det er moro å endelig få et skikkelig WRC-spill som ikke kaster bort tid på offroadkjøring eller rallycross. Her er du den eneste føreren på banen, og de lange og svingete etappene tester konsentrasjonen din like mye som de tester kjøreegenskapene dine. Det er ikke noen enkel sak å komme helskinnet gjennom disse veiene, og samtidig oppnå en god tid. Men den italienske spillutvikleren Milestone har mye å jobbe med til neste utgave dukker opp. Det er mulig å se gjennom fingrene med den svake presentasjonen, men all repetisjonen på veien er det vanskeligere å ignorere. Kampanjen er også svært fantasiløs, og kravler fremover i sneglefart.
Den nye WRC-serien har definitivt potensial til å levere varene i årene som kommer, men Milestone er en utvikler som ser ut til å ha litt for mange baller i luften. Skal de levere et minneverdig rallyspill tror jeg de må bruke mye mer tid og ressurser enn de har mulighet til når de tilsynelatende alltid har en lite horde racingspill under utvikling samtidig.
WRC: The Game er i salg for PlayStation 3 (testet), Xbox 360 og PC.
