Rallyenes særpreg ivaretatt
De forskjellige rallyrundene er godt gjengitt, slik at hvert lands særpreg kommer godt frem. Olivenlundene i Hellas sørger for eksempel for at du aldri er i tvil om hvor du befinner deg. Omgivelsene er ikke bare karakteristiske, de ser meget bra ut også. Mest imponerende er likevel bilene, som har en svært høy detaljgrad. I menyen kan du faktisk dekomponere bilene slik at du får se hvilke deler modellene er bygd opp av. Ganske stilig, men helt unyttig. Hver av bilene finnes i flere utviklingsversjoner, som låses opp utover i spillet. Du starter med en standard WRC-bil, men etter hvert som du kjører klarer mekanikerne å forbedre ulike momenter ved den, slik at nye versjoner blir tilgjengelige. Det er i alt 5 ulike versjoner av hver bil.
I tillegg finnes det noen nye biler, deriblant en håndfull prototyper, som kan låses opp. Noe som kan være litt kjedelig, er mangelen på innstillingsmuligheter. Du må nøye deg med tre grader av et par elementære ting som bremsefordeling og girutveksling. Her har dessuten mekanikeren stort sett rett, så du trenger egentlig ikke å bry deg om dette heller. Det føles alltid godt å finne frem til det perfekte oppsettet, men samtidig muliggjør dette systemet mest mulig kjøring og minst mulig fikling.
Realistiske motstandere
Et utrolig vellykket element i WRC 3 er motstandernes ferdigheter. I enkelte spill er noen av konkurrentene overlegene alle andre, noe som i praksis betyr at du må vinne over halvparten av rallyene for å ha en sjanse til å vinne sammenlagt. I virkeligheten er det ikke slik, så heller ikke i WRC 3. Noen sjåfører er best på asfalt, mens andre har en tendens til å briljere på grus. Samtidig kan det godt hende at en av de store stjernene går på en smell og må bryte. Dette fører til at du faktisk kan bli verdensmester selv om du tabber deg ut fullstendig på et rally eller to. Solberg kom ikke i mål i alle rundene, det trenger ikke du gjøre heller.
Motorlydene er gode, men kan høres litt spinkle ut. Det er imidlertid ikke verre enn at det er for pirk å regne. Cato Menkerud gjør en strålende jobb som norsk kartleser, og det er helt klart artig å tenke på at mannen som leser opp notene er kartleser for Henning og har vært det for Petter også. Å følge med på kartleseren er en nødvendighet for å gjøre det bra i WRC 3. I tillegg til hans kommentarer vises det piler øverst på skjermen, men de er ikke like nøyaktige. I noen tilfeller kommer notene litt for sent, men det er sjelden noe problem.
Konklusjon
Du kjøper WRC 3 hvis du vil deg selv det beste, så enkelt er det. Enhver med PS2 og et snev av bilinteresse har kjøpeplikt. Har du umenneskelig tålmodighet kan du i verste fall ønske deg det til jul, men vit at du går glipp av mye førjulsmoro. Noen spill plages av at en blir sittende å se frem til målgang hele løpet, men WRC 3 er action og moro fra ende til annen. Det er rett og slett vanvittig underholdende å kjøre bil helt på kanten av det naturkreftene tillater. Et skår i gleden er at "challenge"-modusen er fjernet, men det er ingenting som hindrer deg fra å be vennene hjem i stua, hvor opp til fire personer kan kjempe sammen, i stedet for å konkurrere mot dem via en webside. Forandringene fra forrige utgave er ikke veldig store, men det er likevel flere klare forbedringer. Bilene snurrer ikke lenger så fort du kommer i nærheten av et rekkverk, og du har milevis med ny vei å kose deg med. Et godt kjøp uansett med andre ord.
