FIFA og Pro Evolution Soccer har dominert spillmarkedet når det gjelder fotballspill de siste årene. Nå kan det se ut som en morsom, om noe useriøs, utfordrer er på banen. World Tour Soccer tar sikte på å kunne tilby rask og enkel underholdning i beste arkadestil. Som en håndholdt tittel passer denne vinklingen godt, du rekker nemlig en match selv på den korteste busstur. Til tross for at spillet ikke er særlig omfattende så står utfordringene på rekke og rad. Her kan du gjøre alt fra å vinne VM til å spille kamper der du må seire med stil. Bare synd at Norges landslag ikke får delta, de har blitt veid og funnet for lette i dette celebre selskapet.
Utfordringer
Spillet byr på fire moduser. Du har den hendige hurtigstarten, trening, cup og utfordringsmodusen. Samtlige har sin sjarm, men det var utfordringsmodusen som ”frelste” meg. Her skal du spille med ett mål for øye, nemlig å få så mange stilpoeng som mulig. Det deles ut plusspoeng for finter, vellykkede pasninger, mål og saftige taklinger. Minuspoeng blir en realitet hvis du slipper inn mål eller misser når du skal stjele ballen fra motstanderen. Etter kampen får du, i beste Burnout-stil, medalje etter hvor god innsats du har gjort. Av turneringer kan du for eksempel spille VM og EM, samt en rekke andre mesterskap. Ved seier låser du blant annet opp bonuslag og annet nyttig materiale.
World Tour Soccer har fire ulike vanskelighetsgrader, og i begynnelsen vil du ha mer enn nok med å mestre den letteste. For meg var spillet svært uvant etter uker med FIFA 06, mens de med Pro Evolution ”programmert” i fingrene kanskje vil finne det hele litt lettere. Det som slo meg var hvor lettfattelig og enkelt spillopplevelsen ble når du får akklimatisert deg. Når du først får grepet om de grunnleggende kontrollene vil spillet flyte og målene renne inn. Underholdningsverdien blir dermed stor, men dessverre ikke langvarig. Siden spillet ikke er omfattende av karakter burde selv den hardeste vanskelighetsgraden vært oppjustert noe. Den kunstige intelligensen har tydelige huller som etter en stund blir frustrerende, spillet blir dessverre litt for lett.
Her finnes ingen offisiell lisens fra FIFA, men likevel har man klart å skrape sammen 86 landslag og 128 klubblag med relativt autentiske preg. Draktene er kanskje litt tvilsomme noen ganger og spillerstallene noe utdaterte. Til tross for dette får vi jo ekte lag vi kan bryne oss med og mot, så fremt du klarer å låse dem opp. I World Tour Soccer må du nemlig gjøre deg fortjent til å spille med storlagene, det er svært lite som er gratis her i gården.
Flytsonen
Spillbarheten under kampene har som sagt mye flyt ved seg, men den er langt fra feilfri. Problem nummer én er at de konservative taklingene gjort i bredderetningen svært ofte havner hos motstanderen. Hvis ballen derimot blir liggende alene og i ro er det umulig for deg å plukke den opp. Dette er måten spillet tolker fordelsparagrafen på, noe som grenser til latterlig. Videre er målvakten høyst uberegnelig, og han elsker å lage unødvendige selvmål. Selv med disse irriterende feilene har spillet nok sjarm til å holde hodet godt over vannet. Du kan til og med filme deg til frispark (eller gult kort) om du ikke har skrupler. Dessuten er det herlig å se ballen dunke i nettet fra usannsynlige lange avstander og ville finteraid som Maradona (les: Gud) ville misunt deg.
Visuelt er det ikke så mye å juble for i World Tour Soccer, men det tror jeg ikke utviklerne feller mange tårer over. Spillets poeng er jo hurtighet og underholdning, ikke at alt skal se ut som i virkeligheten. Kameraføringen burde blant annet vært hakket bedre og mer variert. Du mister litt av oversikten hva som skjer på andre siden av banen når den er såpass statisk. En liten detalj spillet faktisk har er tatoveringen i Beckhams nakke, det er litt morsomt når man prioriterer den delen av det visuelle. Ellers er grafikken sånn midt på treet og har greie animasjonsmønstre. Enkel grafikk er en medvirkende faktor til korte lastetider og raske kamper.
I likhet med FIFA-serien har også dette fotballspillet god musikk, om ikke like variert. Bortsett fra dette er lyden en heller svak side av spillet. Kommentatoren høres ut som han sitter inne i en blikkboks og det han lirer av seg er relativt uinteressant. Miljøeffektene når du spiller kamper er ikke mye bedre, og den sporadiske jubelen har det samme bokssyndromet som kommentatoren. Lyden er med andre ord ikke fremtredende, ei heller så påtrengende at det blir direkte irriterende. Flerspillerdelen setter deg i stand til å spille kamper mot en kamerat over den trådløse tilkoblingen. Dessverre fikk vi ikke muligheten til å teste denne siden av spillet, men forskjellene fra enspillerdelen er neppe radikale.
Konklusjon
World Tour Soccer overrasket meg positivt, ingen tvil om det. Det nesten ekstreme arkadepreget blir morsomt når tittelen ikke tar seg selv så forferdelig høytidelig. Flere av modusene er sterke, og utfordringsmodusen er genuint interessant og underholdende. Dessverre blir ikke variasjonen den største, til tross for stadig nye bonuser som kan låses opp. Varigheten er dermed et lite problem, og dette er ikke et spill du holder på med i månedsvis. Utviklerne er helt sikkert bevisst på at varigheten er litt stump, men at det i korte bolker er midt i blinken. Spillet fremstår som et perfekt ”pendlerspill”, der en liten dose hver dag er alt som trengs for å gjøre deg fornøyd.
