Kjør pent
Når du starter spillet, kommer det opp en meny som heter mesterskap. Det er under denne menyen at alt sammen foregår: Hvordan karrieren din utvikler seg, hvilke baner som kommer, og valget av bil. Det som er litt spennende, er at WR ikke bare dreier seg om å kjøre på bane og vinne løp, men du får også forskjellige oppdrag du skal gjennomføre etter hvert som spillet pågår. Det kan være alt fra å prøvekjøre nye modeller til å vise frem biler til mulige kjøpere. Det som er litt interessant, er at alle mulige bevegelser du gjør gjennom spillets gang lagres i din egen profil. Er du en person som liker å ta det litt med ro for så å bygge opp erfaring, belønnes dette nesten på samme måte som hvis du vinner alle løp, men det tar bare litt lengre tid.
Multiplayerdelen på sin side er ikke særlig forskjellig fra andre bilspill. Skjermen deles opp i fire deler, og du velger hvilken type bil du vil ha. Ikke akkurat revolusjonerende, men det virker siden spillet gir en så bra spillefølelse. Og selvsagt er det alltid like moro å kjøre mot andre enn maskinen, og WR er intet unntak. Det som gjør denne delen litt spesiell, er at du og de andre som spiller låser opp biler under veis - enda et smart trekk fra produsenten som gir spillet enda lengre varighet.
Xbox henger ikke med
Grafikken i WR er meget bra, kanskje litt for bra for Xbox sin del. Bilder per sekund kan nemlig bli litt for lavt. Kreftene i Xbox klarer ikke å holde spillet flytende, hvis det er det mange biler som oppholder seg på en våt veibane og forårsaker masse vannsprut. Omgivelsene i spillet er varierte og bra laget. Plutselig hører du et jetfly som suser rett over deg med en UFO, ja du hørte riktig, en UFO i hælene. Kanskje ikke så troverdig, men det setter en spesiell stemning i spillet. Flott er det også å se seg rundt når du for eksempel kjører i alpene. Fjellene er massive, og sola skinner ned på en sølvgrå 300 SL GullWing. Litt rart er det kanskje at du ikke kjører på alle trær og tilskuere som er ved siden av banen. Det er som om de ikke eksisterer, men likevel kan du se dem. Dette er spesielt irriterende på brett hvor det ikke er bestemte veier du skal kjøre. Plutselig befinner det seg nemlig et tre du faktisk kan krasje i. Her kunne nok produsenten bestemt seg for at enten kan du kjøre inn i alle objekter, eller ingen. De forskjellige kameravinklene er vel så å si standard i nesten alle bilspill nå til dags. Du har to forskjellige eksterne kamera, og to interne. Hvilket av disse du skal velge, er selvsagt en vanesak.
Lyden i spillet er en fryd for øret, spesielt hvis du liker plateselskapet Ministry of Sound, som har levert musikken. Kanskje litt spesielt for mange, men i dette spillet glir musikken godt inn. De forskjellige underlagene reflekterer hver sin egen lyd, og her hører du godt forskjell på asfalt og snø. Lyden fra en ML 500, er helt klart mye grommere enn en A 210 Evolution. Bassen river godt i subben, samtidig som resten av lydspekteret er der. Ekstra moro er det å høre lyden av turboen som hyler i bakgrunnen når turtallet blir høyt nok. Alle disse effektene blandet med musikken fra Minitry of Sound, gjør lydopplevelsen nesten helt perfekt.
Konklusjon
WR er et veldig bra spill som egner seg for de aller fleste. Kanskje vil nok folk som foretrekker bilsimulatorer, rynke litt på nesen siden det mangler en god del muligheter for å stille inn bilen akkurat slik som de vil, men for oss andre vil dette fenge godt. Grafikken, lyden og spilleopplevelsen er utrolig bra. Som de fleste vet, egner bilspill seg best med ratt, noe undertegnede ikke hadde anledning til å teste. Å bruke en vanlig stikke, fungerer helt greit, men til tider kan den være litt for følsom. Dessverre er det ingen mulighet for å justere dette i spillet. Ellers er det svært få mangler i WR. Grafikken kan til tider være litt tung å drive, og det skulle vært litt flere sanger å velge mellom. Spillet har meget lang levetid takket være 117 forskjellige baner og 109 biler. WR er nok ikke så kjent som mange andre bilspill, men det er et knakende godt spill som fortjener mer oppmerksomhet.
