Vi trenger alle et sted for oss selv
Når mange gjør et oppdrag samtidig, blir det fort overbefolket i det området oppdraget er. Oppdrag som vanligvis tar kort tid, kan ta evigheter fordi mange kjemper om de samme monstrene. World of Warcraft har delvis løst dette ved å sette opp såkalte "instancer", områder hvor kun din gruppe er. Det fungerer veldig godt, og en finner også gjerne bedre ting der enn fra vanlige monstre. Disse områdene er også gjerne vanskeligere enn andre områder. Monstre kommer i to utgaver, vanlige og "elite". Sistnevnte er mye vanskeligere enn de vanlige, og gir mer penger og bedre ting. Det er utrolig stor variasjon i utseendet til monstre og fiender, også i deres væremåter og hvordan de reagerer på diverse angrep. Det er med på å gjøre spillet mer variert.
Hvis du finner noen du liker å spille sammen med, kan dere gå sammen i en klan. Dere får velge dere et klannavn som alltid vises, og dere kan lage deres egen klandrakt. Dere får også deres egen klanchat hvor alle i klanen kan kommunisere sammen. Grupper har sin egen gruppechat for å gjøre kommunikasjonen enklere, mens det er andre kanaler for alle i et område å snakke it eller hvor en får beskjeder om at vennlige områder er under angrep av fienden. Du kan også lage dine egne kanaler for spesielt utvalgte venner, eller også selvfølgelig ha private samtaler med andre. Er du mer den brevskrivende typen, kan du gjøre det også. Brev koster en liten sum å sende, og om ønskelig kan du legge ved penger eller en ting. Du kan også sende ting i oppkrav, en enkel og grei måte å gjøre avstandshandel på.
Du har en rekke morsomme og totalt unyttige ting karakteren din kan gjøre, som å danse (med svært lite klær om ønskelig), si ulike ting, fortelle dårlige vitser, klemme og så videre. Listen er lang. Hver rase har sin måte å bevege seg på, for eksempel er dvergen staut og litt brysk i beveglser, mens nattalvene er sensuelle og myke i sine. Mange av rasene har dessuten sitt eget språk, og nattalver kan for eksempel snakke darnassisk mellom seg og dermed stenge alle ikke-alver ute fra samtalen. Møter du en fra Horden kan dere kun kommunisere forståelig ved hjelp av kroppsspråk, da Alliansen og Horden ikke har samme språklige referanser. Foreløpig kan du ikke lære andre rasers eller fiendens språk, men det ser ut til at dette vil bli implantert senere.
Grafikkens kvaler
Grafikken er veldig godt utført, og som alltid har Blizzard klart å få god ytelse uten at det kreves at du har en super-PC. De har lagt til en effekt som heter "Fullscreen Glow Effect". Denne kan løst oversettes med en slags lyseffekt som gir objekter i verdenen en skinnende kant. Det må rett og slett oppleves å komme over fjellet fra Ironforge ned mot Menethil Harbor med solen skinnende på snøen, rett og slett nydelig. Solen blir reflektert av bakken avhengig av hvilken vei kameraet ser. Soloppganger og solnedganger gir nydelige fargetoner på naturen rundt deg.
Om natten er ting logisk nok mørkt, du hører gresshopper på slettene, bølger som slår inn mot stranden, eller du føler en krypende ekkel undertone om du befinner deg i skumle mørke skoger, hvor dødinger og andre ekle kryp ligger på lur for å kverke en uforsiktig utforsker. Den enkle grafikken har sin pris riktignok. En del teksturer kan være repetetive, og overgangene mellom de ulike områdene er veldig kontant. Hvert område har nemlig sitt gjennomgående tema, som frodig skog eller gold ørken. Går du mellom to slike områder, vil du i det ene skrittet ha massevis av grønt rundt deg, mens i det neste ha ørken under føttene.
Så bredt, men hvor dypt?
I Azeroth er det for alvor det lyses kamp mot det mørke, noe som gjenspeiles i grafikken. Ikke bare er Hordens raser mindre tiltrekkende enn Alliansens, men også landskapet, bygninger og monstre er gjennomsyret av de mørke kreftene. Landskapet er dystert og mørkt, med en snikende atmosfære som stryker kalde grøss nedover ryggen din. Monstre er forvridde og ser ut til å være både feilernærte og ha diverse genfeil. Unntaket er tauren og deres områder, men så står også dette kultiverte naturvesenet i en særstilling. Rasene hos alliansen er staute og fagre, og områder og monstre likeså.
At spillet klarer å holde på din interesse mens du jobber deg frem mot erfaringsnivå 60, er det ingen tvil om. Det gjenstår likevel å se om World of Warcraft har dybde nok til å holde på interessen i lang tid etter at man har nådd nivå 60. Noen frykter nok at spillets lette tilgjengelighet har gått på bekostning av nettopp dybden. Blizzard har nemlig klart å lage et genialt enkelt og intuitivt brukergrensesnitt som lar deg komme inn i spillets kontrollere etter få minutter. Det er et MMORPG for massene, og det er lett å forelske seg i. Foreløpig er det ikke meningen at europeere skal delta på de amerikanske serverne, men når spillet blir gitt ut i Europa kan en selv velge hvilken server en vil spille på.
Konklusjon
Så langt i testingen er det ingen annen mulig reaksjon enn å bøye seg i støvet. Blizzard har klart å skape ikke bare et spill, men et levende univers, og det er farlig vanedannende. Varierte oppdrag, monstre og områder er truendes til å holde oss okkupert i månedsvis. Det er som sagt fortsatt et spørsmål om dybde i spillet, men reaksjoner fra over havet tyder på at vi ikke har noe å frykte. World of Warcraft er ikke noe revolusjonerende spill, men det gjør så å si alle ting på en utrolig gjennomtenkt og gjennomført måte, og det er mange som mener at spillet vil sette en ny standard for sjangeren. Den europeiske åpne betaen vil etter sigende begynne en gang i desember, og spillet slippes en gang på nyåret. Frem til da vil vi i Gamer.no gjøre vårt beste for å holde dere oppdatert med informasjon og skjermbilder. Vi gleder oss.
