Det mangler ikke på gode ideer i dagens spillbransje. Det er alltid en rekke spennende ting som rører på seg, og vi ser hele tiden eksempler på folk som kommer opp med geniale spillkonsepter som bryter fundamentalt med etablert og akseptert norm – se på Minecraft for eksempel.
World of Tanks er en av disse morsomme og nye ideene som har fått se dagens lys. Det er et massivt stridsvognspill fra andre verdenskrig-epoken, hvor det handler om å samarbeide for å ta ut motstanderlaget på slagmarken.
Ikke et rollespill
Man må ikke ta tittelen for noe annet enn bare et dårlig navn eller et forsøk på å profitere på andre massive nettspill. World of Tanks er for eksempel svært ulikt World of Warcraft i omtrent alt det foretar seg. På mange måter er det mye mer nærliggende å sammenligne spillet med en klassisk første- eller tredjepersonsskyter, hvor fingerferdigheter, reflekser og taktisk kløkt sitter i førersetet.
Når du starter spillet får du tildelt en garasje hvor du kan ha et visst antall stridsvogner til din disposisjon, og her innkorporeres det eneste grunnlaget for i det hele tatt å kalle dette for et massivt onlinespill. Spillet har en tredelt økonomi, som splittes mellom gullpenger, «credits» og erfaringspoeng. Avhengig av din innsats i panserslagene, opparbeider du deg erfaringspoeng og «credits» gjennom dine kamper, omtrent som erfaringspoengsystemet vi kjenner fra veldig mange skytespill om dagen.
Erfaringspoengene lar deg forske frem nye moduler og elementer til dine stridsvogner, enten dette er nytt belteverk, kanon eller motor. «Credits» er på mange måter spillets kjernevaluta, og disse bruker du når du kjøper en av de nye oppgraderingene du har forsket frem, ammunisjon, eller ved reparasjon av stridsvognen (som ofte totalhavareres i kampene). Hele systemet er både sinnrikt og godt utviklet, da det gir spilleren noe å jobbe opp mot. De store slagene får en betydning ut over bare å være morsomme i seg selv, og du ønsker hele tiden å forske frem noe som enten gjør den aktuelle stridsvognen din bedre, eller å gjøre et gjennombrudd og forske frem det neste kjøretøyet i den aktuelle klassen.
Klasseinndeling
Systemet går etter såkalte «tiers», fra en til ti, hvor de beste stridsvognene innenfor hver klasse befinner seg på nummer ti. Det beste med hele oppgraderings- og forskningssystemet er at du kan føle fremgangen. Hvis du setter inn en ny motor kjører du fortere, en ny kanon gir bedre penetrasjon og så videre. Hvis ikke dette hadde vært tilfelle, ville det spent bein under hele spillets økonomiske overbygning.
I tillegg til de to valutaenhetene jeg allerede har omtalt, utgjør gullpenger en ganske viktig funksjon i spillet. Disse gir deg raskere tilgang til de beste stridsvognene, samt at du kan kjøpe en del ekstrautstyr som gjør det litt lettere for deg i slagene. Gullet er spillets eget økonomiske fundament, ettersom World of Tanks er basert på såkalte mikrotransaksjoner. Du kan i praksis spille spillet helt gratis, men ved å betale litt, får du en litt enklere hverdag.
Jeg synes utvikler har funnet en fin balanse mellom å ikke la de betalende få herske med de som spiller fra fattighuset. De som velger å kjøpe gull får riktignok en raskere vei til toppen og noen små bonuser i strid, men det er ingenting som hindrer en god gratisspiller i å slå ut en som svir Mastercardet sitt på gullpenger.
Rettferdige kamper
Slagene finner sted på rundt 15 forskjellige kart som har en fin variasjon mellom å være åpne slagmarker og bymiljø hvor en 100 mm granat lurer rundt hvert hushjørne. Det hele utspillers seg ved at det er 15 stridsvogner på hvert lag, og disse skal enten ta ut hele motstanderlaget, eller oppholde seg lenge nok i fiendens flaggområde til at de vinner kampen.
Når man starter en kamp vil spillet selv sette opp slik at det blir tilsynelatende rettferdige kamper. Dette betyr for eksempel at «tier» 1-stridsvogner skal slippe å bryne seg på noen fra «tier» 10, og at det er en balanse mellom spillets tre ulike klasser.
World of Tanks opererer med vanlige stridsvogner med roterbart tårn, såkalte tank-drepere med fastlåst tårn og høypenetrerende pilammunisjon, samt artillerivogner. Sistnevnte utgjør ofte bare en brøkdel av hvert lag, og danner baktroppen hvor de fyrer krombaneprosjektiler mot observerte stridsvogner hos motstanderlaget. Motstandernes stridsvogner kan kun ses på kartet og i artillerisiktet så lenge en annen på laget har visuell kontakt med den.
På mange måter et vanlig skytespill
Spillet fungerer rent mekanisk omtrent som et skytespill til fots rent bortsett fra at tempoet er litt lavere. De som har spilt Battlefield-spillene og er kjent med stridsvognskjøringen der, vil umiddelbart føle seg komfortabel med systemet i World of Tanks.
Det er ikke bare stridsvognstypen som avgjør hvilken vei kampene kommer til å gå. Lagsamarbeid er en svært viktig suksessfaktor, og selv om dette kan være vanskelig hvis man ikke spiller sammen med noen man kjenner fra før, er jeg imponert over det generelle nivået på serverne, og spillerne lærer svært fort. Det handler i stor grad om å ha is i magen og ikke gjøre dumme trekk og sette seg selv i skuddlinjen uten grunn. Defensivt og klokt spill belønnes langt oftere enn i mer tradisjonelle skytespill. Der en med barnereflekser kan løpe inn og ta ut tre-fire stykker egenhendig i Counter-Strike, kommer han til å ende opp som skrapjern i World of Tanks. Faktorer som omladningstid, gode vs. dårlige treff og hastighet har mye å si. En god vognfører benytter terrenget til sin fordel, forflytter seg ofte, bruker rett type ammunisjon og holder seg blant sine egne.
Det har allerede begynt å utvikle seg en rekke gode taktikker, og en av mine personlige favoritter er «wolfpack»-manøveren som utføres av fire-fem stk av den raske sovjetiske T-54-vognen. På grunn av sin høye hastighet, lave tårnhøyde og kanon, er et knippe av disse svært dødelig hvis de bryter fiendens linjer og kommer bak i en flankemanøver. Stoppes ikke disse effektivt før de begynner å jakte i bakrekkene, kan laget ditt i beste fall bare kysse artilleristøtten adjø for resten av kampen.
Hvis du skulle være så uheldig eller fårete at du er en av de som først går ut av dansen med ødelagt stridsvogn, kan man velge å se resten av kampen eller gå tilbake til garasjen. Du kan ikke reparere og bruke den samme vognen igjen før kampen er over, men du står da fritt til å ta en av de andre du måtte ha i garasjen med ut på tur. Dette er et utmerket system som hindrer mye dødtid når man spiller, og ettersom erfaringspoeng tillegges hver enkelt stridsvogn, er dette en glimrende måte å komme seg høyere i «tierene» med de tre forskjellige klassene.
Utfordringene er tilstede
La det ikke herske noen tvil om at World of Tanks er et veldig friskt pust, men spillbarheten har likevel flere utfordringer foran seg. Til tross for at jeg trives med å spille spillet nå, er det vanskelig å si hvor lenge denne følelsen varer. Når du har nådd høyeste nivå og har de beste doningene, hvor skal man da føle utvikling? I et tradisjonelt flerspillerskytespill kan man på grunn av spillets tempo alltid føle at man blir bedre. Man blir raskere i siktemidlene, avfyrer bedre, utvikler et bedre bevegelsesmønster og så videre. Hvor skal utviklingen komme fra her?
Det nærliggende å forestille seg er at din personlige utvikling her utelukkende tilhører det mentale plan, og at du blir bedre i å mestre taktikker, utnytte terreng, samt å lese motstanderen. Dette er mye av det samme fokuset som vi finner i strategispill, men også her spilles det i større grad på tempo enn i World of Tanks.
Under betaperioden av spillet snakket utviklerne om et dypere element til spillet, hvor man skulle slåss om områder i andre verdenskrigs-Europa. Dette strategiske tillegget har kommet, men det ligger ikke latent i spillet. I stedet er det et slags klanbasert nett-Risk som er mer eller mindre forankret til World of Tanks-verdenen. Dette er synd, da det kunne vært med på å gi spillet litt mer kjøtt på beinet i forbindelse med det som skjer rundt selve kampene.
Konklusjon
World of Tanks er et friskt pust innenfor det utvidede skytespillbegrepet. I forhold til klassiske spill der du beveger kroppen og skyter på andre levende vesen, kjører du her en stridsvogn som skyter på andre stridsvogner. Dette fører til at spillet har et ganske mye lavere tempo enn Call of Duty-spillene, og legger i mye større grad opp til taktisk kløkt og samarbeid foran eksplisitte fingerferdigheter.
Til tross for at spillet kan lastes ned og spilles helt gratis, vil de som går til anskaffelse av gullpenger få et litt lettere feltliv og en raskere vei opp mot de beste stridsvognene, uten at dette i særlig grad kludrer med spillets balanse.
Det flotte erfaringsnivåsystemet gir World of Tanks en dimensjon ut over å bare være et stridsvognsspill, og dette støttes opp av utstyrsoppdateringer hvor man faktisk merker forskjell. Det er vanskelig å se hvor lenge spillet kommer til å være morsomt, og hva som skal være den ekstra drivkraften når man har kjøpt det aller beste, men det later til at utviklerne ønsker å satse mye for å støtte spillet fremover.
Til syvende og sist gjør dette World of Tanks til et godt spill som nytes aller best sammen med andre – det taktiske aspektet er ganske dominerende. Jeg hadde gjerne sett moderne stridsvogner og de utvidede taktiske mulighetene moderne krigføring fører med seg, men dette spillet må kunne sies å være en vellykket etablering av en franchise som med stor sannsynlighet bare blir bedre og bedre.
