Helt siden jeg var en liten gutt har jeg hatt en nærmest umenneskelig fascinasjon for tunge, beltedrevne kjøretøyer med kanon. Stridsvogner er det kanskje mest fantastiske maskineriet som noen gang har blitt konstruert, og jeg husker ennå den første gangen jeg sto i militærantrekk i skogen og så dette brautende metallmonsteret komme mot meg. Jeg fortsatte mitt forhold med å være vognfører for en stridsvogn i førstegangstjenesten, og siden da har dette kjøretøyet alltid visst hvilke knapper det skulle trykke på for å få min fulle oppmerksomhet.
World of Tanks høres med andre ord ut som en verden jeg kunne flyttet til. Det er derimot et spill, og selv om man kanskje skulle tro at det, som mange andre spill i denne sjangeren, prøver en oppskrift der «Warcraft» i dette tilfellet byttes ut med «Tanks», og alver, gnomer og orker med tungt panserstål, tar man feil og er langt unna å fange essensen i spillet.
Det er på Internett det skjer
Det som kanskje er litt vanskelig å vri hodet sitt rundt, er at World in Tanks faktisk er et massivt onlinespill. Det er et spill uten enspillerdel, uten noen spesiell form for historie, og uten noe annet innhold enn pansrede beltekjøretøy fra midten av det 20. århundre. På tross av dette er det likevel et av de mest interessante spillene denne sjangeren har sett på veldig lenge.
I World of Tanks handler det om å opparbeide seg penger og erfaringspoeng gjennom store panserslag og bruke disse for å gjøre seg selv sterkere. På mange måter kan man si at du i starten får kontroll over en garasje og må gå til anskaffelse av en stridsvogn som du vil bruke i massive kamper mot andre spillere. Som nybegynner har du forholdsvis lite penger til å gjøre innkjøp, og på samme måte som i for eksempel bilspill som Gran Turismo 5, må du gå til anskaffelse av relativt dårlige kjøretøy i starten og jobbe deg oppover.
Ved å utkjempe kamper mot andre spillere tjener du både penger og erfaringspoeng, og disse kan brukes på flere måter. Pengene du tjener må du først og fremst bruke på eventuelle reparasjoner og påfylling av ammunisjon og annet utstyr. Erfaringspoengene du tjener benyttes til å forske frem nytt belteverk, tårn, kanon, motor og lignende til den aktuelle stridsvognen. Dette gjør den bedre på attributter som hastighet, omladningstid, penetrasjonsevne og så videre.
Kanskje en ny kjerre?
Når du har spart deg opp nok kronasje, kan du gå til anskaffelse av en ny stridsvogn og oppgradere denne. Det er svært mange kjøretøy tilgjengelig innenfor de tre fraksjonene Tyskland, USA og Sovjetunionen. Alle er autentiske og stammer i stor grad fra andre verdenskrig og årene umiddelbart etter. Dette betyr at vi kan boltre oss i alt fra T-34 til Sherman- og Tiger-stridsvogner.
De beltedrevne monstrumene er delt inn etter klassene lett, middels og tunge stridsvogner, samt dedikerte stridsvognsdrepere og mobile artillerikanoner. Alle disse gir en differensiert opplevelse av slagmarken, omtrent som et skytespill hvor man kan velge forskjellige klasser.
I tillegg til å oppgradere og dille litt med selve kjøretøyene, vil du også få muligheten til å opptjene erfaringspoeng på mannskapet på vogna. Dette kan gi deg fordeler på ting som er «kjekt å kunne gjøre kjappere» når man skal delta i et panserslag – som for eksempel hvordan man slukker en brann i motorrommet, reparerer et ødelagt belte eller kamuflerer seg.
Minner om et skytespill
Det er selve kampene som er World of Tanks sin store styrke og kjerne. Spillet skal fremdeles være i beta i en knapp måned, og siden slike spill får oppgraderinger raskt levert gjennom internett (som for eksempel World of Warcraft), er det flere ting som kan endre seg rundt det administrative aspektet ved spillet. Spillets konkrete spillbarhet er derimot mer eller mindre spikret på dette stadiet, og det er gledelig å se at det er så morsomt som det er.
World of Tanks minner på mange måter om et skytespill, bare at du i stedet for å være en kar, er en stridsvogn. Du veksler mellom å se kjøretøyet ditt i tredje person, til å zoome deg ned inn i siktemidlene for å få oversikt over terrenget i front eller sikte nøyaktig på fienden. Rent mekanisk kan man på mange måter si at spillet fungerer på samme måte som når du kjører stridsvogn i spill som for eksempel Battlefield: Bad Company 2.
Tårnet roteres med musa, og kjøretøyets belter styres med et standard WASD-oppsett på tastaturet. Spillet er glimrende lagt opp på den måten at man ikke ser fiendens enheter før de er innenfor synsvidde, eller får en peker som angir hvor de befinner seg hvis en på samme lag har sett dem. Det er store muligheter for å spille dette spillet taktisk, ved å for eksempel enten velge lett pansrede, mobile enheter eller tunge dråg med store kanoner. Videre er det også morsomt å spille som artillerist, hvor du står bak i basen og skyter krumbane etter informasjonen du får fra å se på et oversiktsbilde.
Plei doningen med omhu
Under slagene kan det gå virkelig hett for seg når inntil 15 stridsvogner fra hver side braker sammen. Det er slett ikke alle skuddene som setter deg ut etter bare ett treff, men regn med problemer som skadde belter, kanon eller mannskap. Dette gjør at et stridstrett kjøretøy er på langt nær like operativt som et som ikke har tatt skade, så det er ikke alltid best å være fremst på linja.
De ulike områdene er både interessante og varierte med god detaljeringsgrad, og du kjemper i alt fra de russiske skoger til ørkensletter i Nord-Afrika. Hus, trær og lignende tar skade av det som skjer, enten du kjører dem ned eller sender granater inn i dem. De fleste brettene er tydelig designet med tanke på panserslag, hvor kupert terreng og soner med varierende sikt akkompagnerer hverandre fint.
Det ser ut til at det skal komme flere moduser når den endelige versjonen er ute, men per i dag handler spillet om å enten vrake alle stridsvognene på motstanderlaget, eller stå lenge nok i en flaggsone ved motstanderlagets startpunkt – omtrent slik vi kjenner det fra Battlefield-spillene.
Alt har sin pris
Per i dag ser det ut til at World of Tanks ikke kommer til å få noen månedsavgift, men det kan likevel late til at deler av spillet baserer seg på mikrotransaksjoner, hvor man kan kjøpe gull for ekte penger og bruke dette til å få små fordeler over de andre. Enn så lenge er ikke disse forskjellene på noen som helst måte ødeleggende for spillmekanikken mellom de som kjøper ekstrautstyret og de som ikke gjør det, og det later til at utvikler er veldig bevisst på at det skal være slik også.
Jeg finner merkverdig få negative sider med spillet på betastadiet det befinner seg på nå. Det meste ser ut til å gli usedvanlig bra, og jeg har etter om lag 30 timer i betaen ikke opplevd at servere kræsjer, at det tar lang tid å finne kamper eller lignende. En runde kan ta alt fra 5 til 25 minutter, og ettersom du ikke kan forlate kampen og starte en ny før den du har vært i er ferdigspilt, kan det noen ganger bli litt vel lang ventetid hvis du var så uheldig å stikke tårnet litt for langt opp i silhuett tidlig i en runde.
Konklusjon
Det kommer ut mange spill også på denne tiden av året, men til tross for at det er mange godbiter på markedet i disse dager, tar jeg meg selv i å sette meg ned med beta-versjonen av World of Tanks dag etter dag.
Spillet er et usedvanlig friskt pust inn i den massive onlinesjangeren, hvor tunge belteverk har rullet over det som er av alver og orker og erstattet det med en spillbarhet som fundamenteres på taktisk kløkt, litt ferdighet og ikke minst samarbeid.
Utvikler har store planer for spillet fremover med tanke på å inkludere både infanteri og flere fraksjoner, og lite hadde vel vært morsommere enn å fått til et dynamisk og nettbasert spill som minner om fantastiske Company of Heroes. Jeg ser stort potensiale i World of Tanks. Det tilbyr en ren spilleglede med et behagelig tempo som gjør at det kan spilles uansett om man har et barns reflekser eller ikke. Med sitt erfaringspoengsystem er det alltid en ny stridsvogn eller noe nytt utstyr å trakte etter, og jeg ser for meg at dette kan bli det første massive onlinespillet jeg spiller siden jeg la min trollmann fra Azeroth brakk.
World of Tanks kommer til PC 12. april 2011.
