Jeg lurer litt på hva Kyle Gabler hadde i tankene han kom opp med ideen for World of Goo, et todimensjonalt hjernetrimspill der du må redde en rekke levende slimklumper ved å bruke dem som byggemateriale. Spillet fungerer som en blanding av Lemmings og Bridge Builder, og gir deg i oppdrag å bygge deg forbi en rekke hindringer ved å lage levende slimkonstruksjoner. Jepp.

Lett å lære, vanskelig å forklare

Konseptet er egentlig veldig enkelt, men uhyggelig vanskelig å forklare. På hvert brett har du en viss mengde slimklumper til rådighet. Disse kan du strekke ut, og bruke til å konstruere broer, tårn og andre byggverk. Når du bruker slim til å bygge med, stivner det umiddelbart, slik at byggverket ditt ikke «smelter». Slikt stivt slim kan du i utgangspunktet ikke manipulere videre, så det lønner seg å være så effektiv som mulig. Jo flere ledige slimklumper du har når byggverket er ferdig, jo flere poeng får du.

Sannsynligvis sitter du nå igjen som et stort spørsmålstegn. Men slapp av, takket være sort magi og moderne teknologi, kan du bare klikke på traileren rett over, så ser du hvordan det hele fungerer. Alternativt kan du spille en gammel (men fortsatt underholdende) prototypeversjon som Kyle Gabler laget mens han deltok i Experimental Gameplay Project. Her er målet simpelthen å bygge slimtårnet ditt så høyt som mulig, så i forhold til kompleksitet og muligheter gir ikke denne versjonen noe skikkelig inntrykk av gameplayet i World of Goo, men selve grunnkonseptet er akkurat det samme.

De beste hjernetrimspillene har som regel én egenskap til felles: De har et utrolig enkelt konsept, men tilbyr likevel utrolig komplekse utfordringer. Slik er det med World of Goo også. Det å bygge et lite tårn eller en kort bro er såre enkelt, og konseptet er såpass lett at det knapt nok finnes mennesker som ikke vil være i stand til å umiddelbart forstå hva spillet dreier seg om når de først setter seg ned med det. Men utfordringene du får i løpet av spillet er intet mindre enn djevelske.

En tyngdekraft til besvær

Den største komplikasjonen er det selvsagt Newtons berømte oppdagelse, tyngdekraften, som står for. Selv om slimet ditt stivner når du bruker det til å bygge med, er det ikke tidenes mest praktiske byggemateriale. Det er tungt og ustabilt, og det skal ikke spesielt mye til for å få det praktfulle byggverket ditt til å bøye seg i tide og utide. Byggingen foregår dessuten i sanntid, i motsetning til i spill som Bridge Builder og Armadillo Run, så hvert nytt element vil påvirke det eksisterende byggverket.

Tyngdekraften er ikke det eneste du må bekymre deg for. Farlige sagblad, skarpe pigger og bevegelige omgivelser er noen av utfordringene du må hanskes med, og skal jeg dømme etter sniktittversjonen (som inneholder ett av totalt fem kapitler i spillet, hvert med mellom ti og femten brett), har utviklerne virkelig latt fantasien løpe løpsk under utviklingen. Hvert eneste brett føles unikt, med sine egne utfordringer og overraskelser, noe som alltid gjør det å komme videre til et eventyr i seg selv.

I tillegg til det vanlige, tjæreaktige slimet som vanligvis vil danne grunnlaget for byggverkene dine, har du også enkelte andre typer slim og hjelpemidler til rådighet (men kun hvis det aktuelle brettet tillater det). I sniktittversjonen fikk jeg også tilgang på en planteaktig slimtype, som kan tas fra hverandre etter bruk (og dermed brukes om og om igjen), og heliumballonger som kan brukes til å motarbeide den onde tyngdekraften.

Ofte er det slik at kun en viss mengde av slimklumpene dine begynner tilværelsen sin i våken tilstand. Sovende slimklumper kan ikke brukes i byggverk, og må vekkes først. Dette gjør du enkelt og greit ved å bygge i nærheten av dem, men dette er naturligvis oftere lettere sagt enn gjort, spesielt hvis de ligger litt vanskelig tilgjengelig.

Bygg Babels Slimtårn

Tidligere nevnte jeg at du får poeng for å redde så mange slimklumper som mulig (i stedet for å bruke dem til å bygge med). Dette er imidlertid bare en liten del av sannheten. Hvert brett har en minimumsgrense på slimklumper som må reddes for at du skal komme videre, og i tillegg overføres hver eneste slimklump som du redder til din egen personlige slimklumpsamling.

Disse klumpene kan du bruke i spillets artige sidemodus, som er en mer eller mindre kopi av prototypen, Tower of Goo. Målet her er å bygge en veritabel slimskyskraper, og jo høyere du kommer, jo flere poeng får du. Det morsomme her er at spillet skal kunne koble seg på nettet under spillingen, slik at du hele tiden kan sammenligne deg med andre spillere, og faktisk også se tårnene deres i bakgrunnen. Dette tårnet lagres slik du forlater det, slik at du når som helst kan fortsette å bygge.

Konklusjon

Basert på den delen av spillet jeg har opplevd til nå, føler jeg meg ganske trygg på at World of Goo kommer til å bli en suksess. Det leverer et nyskapende gameplay ulikt det meste annet (samtidig som det er utrolig lett å lære), fantasifulle og minneverdige utfordringer og en fargerik og ultrasjarmerende presentasjon. Fullversjonen skal lanseres om relativt kort tid, og kommer både til Wii og PC.

Versjonen for PC kan forhåndsbestilles fra utviklernes nettsted, og om du velger å forhåndsbestille vil du få tilgang til det første kapittelet den 14. februar, samtidig som du får mulighet til å installere en lydpakke hvor de nusselige lydene til slimet ditt byttes ut med, vel, banneord. Hvorfor? Jeg har ingen idé, men det er sikkert litt morsomt.