MALMØ (Gamer.no): Min kjærlighet til World in Conflict skal ikke under noen omstendigheter settes i tvil. Det er et forrykende sanntidsstrategispill som er den ultimate foredlingen av Ground Control-mekanikken Massive Entertainment har finslipt over mange år.
Basebyggingen og mye av de småadministrative kjennetegnene til sanntidsstrategispill, var erstattet med et purt actionfokusert gameplay med høyt tempo. Den flotte grafikken og det fine, fullt dreibare kameraet, gjorde også at man hadde full detaljoversikt over banene.
Større enspillerdel
Undertittelen Soviet Assault indikerer som du sikkert forstår at spillet blir utvidet. I versjonene til PlayStation 3 og Xbox 360 kommer enspillerdelen til å være lengre. Det som er nytt i forhold til PC-versjonen som ble lansert i fjor, er at vi vil få innblikk i den sovjetiske siden av konflikten:
– Vi har fått en del kritikk for at World in Conflict var veldig pro-amerikansk, men nå vil vi også få ta del i den sovjetiske siden. Vi vil møte nye og sovjetiske rolleinnehavere og følge konflikten som oppstår mellom dem. Det er ikke en separat ny enspillerkampanje, men vi har trykket den sovjetiske kampanjen inn i den som vi kjenner fra PC-versjonen, sier Magnus Jansén, sjefsdesigner for World in Conflict til Gamer.no.
Soviet Assault vil også komme som en nedlastbar utvidelse til PC-versjonen, slik at eiere av den også kan nyte godt av det. Det vil komme med noen nye baner fra den sovjetiske siden, deriblant ett fra Norge, men det ble presisert at dette på ingen måte er en omfattende utvidelsespakke slik vi kjenner dem på PC-plattformen. Utvidelsen kommer til å koste noen kroner for PC-eierne, men det ble understreket at prisnivået ikke kom til å ligge like høyt som det utvidelsespakke tradisjonelt koster i butikken.
Fortsetter å støtte spillet
Jansén er også ganske klar på at Massive Entertainment ikke kommer til å slenge rundt seg med utvidelsespakker i øst og vest.
– Som mange har fått med seg, har vi vært flinke på å følge opp og oppdatere spillet siden utgivelsen. Vi kommer til fortsatt å støtte World in Conflict, og brukerne skal huske på at all oppdateringen og finpussen av flerspilleropplevelsen, tilbys gratis. Vi ønsker ikke å splitte communityet med å lage utvidelsespakker som gjør at folk blir å spille forskjellige versjoner av spillet, forteller han.
Den største utfordringen med å skulle lansere et sanntidsstrategispill på konsoll er og blir kontrollene. Vi har sett mange mer eller mindre kurante løsninger, men Jansén og resten av Massive har fokusert hardt på dette:
– Vi innså at de aller største utfordringene med det å ta et sanntidsstrategispill over til konsoll er kontrollen og grensesnittet. Det første vi fant ut da vi og vårt søsterstudio Swordfish begynte, var at det lot til å fungere veldig lett med kontrollene til et førstepersons skytespill. Vi startet å jobbe med dette utgangspunktet, og bygde videre til vi kom frem med et kontrollsystem som gjør at spillerne ikke skal føle seg avkortet i forhold til PC-versjonen, forklarer Jansén.
Overraskende lettkontrollert
Jeg er en mann som helst spiller mine sanntidsstrategispill på PC, men liker både tankegangen og det jeg fikk prøve under mitt besøk i Malmø. I motsetning til i mange andre strategispill, beveger du ikke på pekeren. Pekeren står i midten, du beveger kameraet med de to analoge stikkene.
En annen og mer klassisk utfordring de har mestret elegant, er å velge enheter. Siden kontrolleren aldri kan bli like lett og presis som musa, har Massive valgt å lage flere måter å velge ut enheter på. Du kan bevege kameraet slik at pekeren står over enheten og trykke A/X. Du kan holde inne A/X og «male» over de enhetene du vil velge, slik at det blir en gruppe. Hvis du trykker ned den venstre analoge stikken, får du opp en sirkel som man kan øke størrelsen på ved å trykke en gang til. Når du trykker A/X med denne aktivert, velger du alle enhetene innenfor sirkelen. Man vil også ha mulighet til å dele enhetene inn i kompanier, med styrekorsets fire retninger som hurtigtaster.
Poenget med kontrollersystemet har vært å lage enkle basiskommandoer som ikke krever for mye av spilleren. Det hele blir dypere når man lærer spillet å kjenne, og flere og mer utradisjonelle knappefunksjoner tas i bruk. De som kjenner World in Conflict vet at det må til hvis man skal spille spillet som det er ment.
Høyt tempo gir utfordringer
En annen utfordring er å få menyene og bestillingen av forsterkninger og taktisk assistanse til å være så intuitiv og rask som overhodet mulig, ettersom spillets tempo er for høyt til å knote i menyer. Spillet lar deg bestille enheter eller tilkalle artilleri etc. på to forskjellige måter. Den første måten er å trykke på venstre/høyre skulderknapp for å få opp menyen. Her finner du en rund meny som du enkelt navigerer gjennom ved hjelp av den analoge stikken. Et kjapt trykk på A/X gjør deg klar til å bestille.
Den alternative metoden er både raskere og mer oversiktlig hvis du mestrer denne. Her har nemlig Massive lagt til stemmekontroll. Ved å holde inne venstre/høyre skulderknapp blir stemmekommandering aktivert. Da er det i praksis bare å holde inne knappen og si «heavy artillery», «infantry», «heavy tank» osv. Dette fungerte overraskende bra, og mekanikken responerer også på antall, som i «two infantry».
Dette var en morsom og befriende måte og kontrollere ting på i et strategispill, og det føltes nesten som om jeg snakket med mine underordnede da stemmen i spillet svarte på det jeg ba om. For utenforstående blir nok dette å se litt spesielt ut, så spill for all del ikke noen klankamp i dette hvis svigermor er på besøk.
Sterk flerspiller
Flerspillerelementet blir som i PC-versjonen også svært viktig. På mange måter er det flerspiller, og koordinasjonen og kommunikasjonen mellom medspillerne som utgjør dybden i World in Conflict. Soviet Assault vil støtte kamper for inntil fem mot fem, hvilket ifølge Massive selv er det optimale antallet.
Utviklerne er godt i gang med testingen av spillet, og det later til å ligge bra an til utgivelse en gang på høsten 2008. Dette til tross, Jansén skulle ønske at han hadde litt andre preferanser å jobbe med:
– Det er en utfordring å utvikle til både PlayStation 3 og Xbox 360. De har begge sine fordeler og ulemper, og ideelt sett ville jeg egentlig hatt en konsoll med kapasiteten til Blu-Ray-platen, nettfunksjonaliteten til Xbox Live, innebygget harddisk og medfølgende headset. Slik det er nå er vi plassbegrenset av DVD-platen, PlayStation 3-konsollene leveres ikke med mikrofon, og vi må også ta hensyn til at det finnes Xbox-maskiner uten harddisk på markedet.
Konklusjon
Til tross for at vi ikke fikk se noe fra den sovjetiske delen av kampanjen eller prøve konsollflerspiller, ser det aller viktigste ut til å sitte. Kontrollerne er essensielle når et strategispill skal på konsoll, og jeg har ikke prøvd noen hvor kontrollfølelsen har vært så klar og definert som her.
Det var selvsagt litt uvant fra PC-versjonen, men et intuitivt oppsett kombinert med stemmekommandering gjorde at man kunne fatte ganske mange beslutninger på rimelig kort tid. Konsolleiere som ikke hadde kraftig nok PC til å se atombomben slå ned kan glede seg til høsten, da det ser ut som om strategispillene for alvor trer inn i «neste konsollgenerasjon».
