Men våpnene er urettferdige. De tramper i salaten, de ødelegger alt det fine spillet har gående på de andre arenaene. Som oftest irriterer de ikke mer enn en plagsom sommerflue en junidag, men stadig vekk slår de også ut i full blomst, og straffer deg hardt for ingen verdens ting. Problemet her er at du ikke har anledning til å blokke motstandernes angrep. Minene og bombene kan du saktens unngå, selv om spesielt minene er alt for vanskelige å se, men rakettene og forstyrrelsesbombene? Ingen sjanse i havet. Innen skipscomputeren får gitt deg beskjed om at noen har fyrt av en rakett i retning av deg, er det for lengst for sent. Du kjenner kruttstanken i rumpa og vet at tre-fire skip ligger klare bak deg, beredt til å suse forbi.
Ikke nok med det, heller. Skipene kan nemlig falle fra hverandre hvis de får for mye deng, noe som gir deg null poeng, null tilfredsstillelse og en hel del arg frustrasjon. Det er mulig å motvirke dette ved å absorbere våpen i stedet for å bruke dem, noe som fyller på helsemåleren din, men a.) ettersom du ønsker å holde inne akselleratorknappen til enhver tid, er det vrient å treffe både skyte- og absorbér-knappen uten å vri hånden og miste konsentrasjonen, og b.) med mindre du sørger for å ha tilnærmet fullt liv til enhver tid, kan du alltids komme ut for en så stor eksplosjon at den tar knekken på deg i en tjall. Systemet i seg selv er med andre ord en veldesignet avveiing mellom egenforsvar og angrep, men du verden, så meningsløst det føles å bli skutt i stykker likevel.
Så, er våpen noe som burde bannlyses fra racere for all fremtid? Ikke nødvendigvis. I flerspiller fungerer det fint, siden usikkerheten bare bidrar til å gi de mindre øvede en litt større sjanse til å hevde seg. Som konsept er det ikke nødvendigvis en umulighet. Men spill skal være ferdighetsbaserte. Irrasjonelle avstraffelser hører ikke hjemme.
Når du går over til de andre mulighetene spillet gir, blir det også tydelig at våpnene burde være fjernet. Du kan kjøre mot klokka på alle baner, noe som gir deg potensielt timesvis med perfeksjonerende underholdning, og som også er god trening til mesterskap og løp. Eller du kan kjøre i en utfordringsmodus kalt "Zone", som enkelt og greit låser gasspedalen din til gulvet, og deretter bare ber deg overleve så lenge du klarer før skipet eksploderer. Omtrent fire-fem ganger hver runde krysser du over til neste sone, farten stiger, håndteringen av skipet må gjøres litt annerledes, og hjertet pumper litt raskere. Vi behøver vel neppe si at dette fører til et adrenalinrush uten like hver gang du begynner å nærme deg sone 20-25-30, og gullet er rett rundt hjørnet.
Begge disse byr på eksemplarisk racingdesign – kjøremekanikken kommer til sin rett, banene må pugges, og svingene må til og med, når farten bare blir høy nok, utføres før du faktisk treffer dem. Det er smakfullt, det er hysterisk og det er avpasset utfordrende. Men det er, på et vis, vanskelig å trekke hele spillet opp på grunnlag av disse to modusene. Det er turneringene som er fokuset i spillet. De tomme banene under tidstestene, og de stakkarslig få fire banene under "Zone"-modusen føles ikke så inspirerende og langvarige som den faktiske racingen; De klarer ikke løfte spillet som helhet over den syveren jeg har kommet til.
Konklusjon
Hvis du har lyst til å bli misbrukt av et spill, overkjørt, trampet på, så for all del, la Wipeout Pure bli din. Det er helt ekstremt hva gjelder hastighet og sug, kjøremodellen er rimelig strøken og du kan ha mye moro med tidstest- og "Zone"-modusene. Men vær klar over at hovedbiten, racingen, er litt ødelagt. Der vi kunne hatt en hard, men tilfredsstillende ferdighetstest, blir for mye overlatt tilfeldighetene, og som resultat har jeg hatt mer lyst enn noen gang tidligere til å kaste PSP-en i bakken, ut vinduet eller under neste passerende dampveivals.
Du kan meget vel komme til å like Wipeout Pure, ja endog elske det fra tid til annen. Men du bør være klar over hva du begir deg ut på; Hva hun egentlig er, denne kvinnen som du eventuelt lar komme i dine varme armer. Wipeout Pure er ikke en hundre prosent veldesignet opplevelse, enn så sensuell og spennende hun kan virke.
