Så er vinteren for alvor over oss igjen, og idrettsheltene heter Bjørndalen, Bjørgen og Romøren. Vi bombarderes med maratonsendinger fra Hochfilzen, Kuusamo og Davos. For en sportsinteressert som meg kunne knapt helgene vært bedre, spesielt når man sper på med et par tippekamper fra England.
Likevel blir det dødtid, også i sportshelgen. Hva er vel da bedre enn å utfordre seg selv eller andre i interaktiv TV-idrett? Slik har nok også 49 Games tenkt da de lagde sitt Winter Sports 2008. Oppfølgeren til RTL Winter Games 2007 kan også skilte med å være litt bedre enn sin forgjenger, noe som slett ikke er en selvfølge når det kommer til produkter fra denne utvikleren.
Samlerutgave
Winter Sports 2008 er en samling av flere grener der snø og is er en forutsetning for å lykkes. Her kan du hygge deg med flere moduser, slik som karriere, kampanje, enkeltøvelser og flerspiller. Karrieren bygger på at du stadig utvikler deg i ulike konkurranser, og samler erfaringspoeng etter hvert som du vinner medaljer. Dermed kan du selv velge hvilke grener du virkelig skal skinne i.
I kampanjen skal du oppnå en rekke, mer eller mindre, dumme mål. Slik som å få en perfekt start i langrenn eller hoppe til K-punktet i et hopprenn. Enkeltøvelsene er greie for en kjapp gjennomkjøring, gjerne med en kompis eller to i den lokale flerspillerdelen. Det er nemlig sammen med andre at dette spillet er mest interessant, som enspillerspill har Winter Games 2008 like god varighet som en seig døgnflue.
Øvelsene du kan pløye deg gjennom er langrenn, hopp (liten og stor bakke), firerbob, tomannsbob, aking med hodet eller beina først, utfor, slalåm, super-G, curling, skøyter (500 meter og 1500 meter) og kunstløp. De færreste av øvelsene gir de helt store opplevelsene, men de fleste gir likevel litt moro for pengene – i hvert fall om dere er flere om beinet. Konkurranseinstinkt krever ikke så mye av øvelsene, så lenge det kåres en klart definert vinner.
Av fartsdisiplinene er nok alpinøvelsene de klart mest interessante. 49 Games lykkes i å formidle en god fartsfølelse, blant annet ved å bruke snø og regn som «treffer» skjermen. Det er også deilig å ha total kontroll over det du foretar deg, selv om det ikke alltid er like lett å styre utøverne med tastaturet på PC – her bør en håndkontroller være obligatorisk. Dessuten er det litt komisk at tidsforskjellene på utøverne er såpass gigantiske når du spiller alene, men det må kanskje være slik for å skille klart mellom gode og dårlige løpere?
Bob-banen er ikke like morsom, selv om kriteriene for suksess er klare her også. Hold deg innenfor noen blå linjer i svingene, og du vil vinne overlegent. Fire ulike disipliner med bob og aking er likevel for mye, spesielt siden du kjører nedover den samme banen gang etter gang. Du blir lei av å gjøre det samme om igjen og om igjen, ikke minst med tanke på at variasjonen er såpass minimal som den er i denne øvelsen.
Plankekjøring
Nordiske grener har bare to representanter i Winter Sports 2008, nemlig langrenn og hopp. Langrennsdelen handler kun om å begrense opptaket av melkesyre, det vil si å gå jevnt og trutt. Opplevelsen «krydres» med spurter og nedoverbakker der du kan hvile. Jeg har ikke sett gress gro tidligere, men jeg tror faktisk det kan være mer interessant enn denne plankekjøringen.
Skihoppingen er litt morsommere, selv om den er en nedstrippet utgave av RTL Ski Jumping-spillene. Siden disse spillene i utgangspunktet ikke er spesielt gode, kommer det vel neppe som en overraskelse at du ikke blir rusa på livet av å hoppe på ski her heller. Det er rett og slett for spinkelt oppbygd, uten finesse og stil. Hvis man hadde lagt inn flere parametere for å feile eller lykkes, hadde hoppingen kanskje blitt litt mer interessant.
Da er skøyteløpene langt mer underholdene. Her må du faktisk konsentrere deg litt for å yte maksimalt. Knappekombinasjonene er enkle å utføre, men vanskelig å mestre, og det er akkurat slik man vil ha det i denne typen spill. Her ligger utfordringene både i en god start, god teknikk i svingene og sugne drag på langsidene. Dette er en herlig øvelse, både alene og mot en kompis i delt skjerm.
Den største nedturen i dette spillet er nok kunstløp. Øvelsen bygger på samme prinsippet som Guitar Hero, du trykker nemlig ned ulike knapper etter hvert som de dukker opp på skjermen. Hvis du beregner riktig danser den flotta dama som hun skal. Dermed gjør du egentlig ikke noe annet enn å høre på den kjipe musikk og trykke på et par knapper. Uansett vanskelighetsgrad er det ingen utfordring i det hele tatt, kunstløp burde ikke vært med i dette spillet i det hele tatt!
Til sist har vi curling, noe som er en blandet opplevelse. Det føles nemlig veldig lite som curling, spesielt når du spiller karriere eller kampanje. Der deles det ut poeng for hvor mange steiner du har i boet, ikke nødvendigvis hvilke stein som ligger nærmest. Hvis du skrur på simulatormodusen blir curlingen langt mer realistisk, og følgelig morsommere. På dette nivået er det en perle om du skal spille mot en kompis, hvis vi ser bort i fra litt vanskelige kontrollmuligheter – spesielt på PC.
PS2 er vinneren
Det er i all hovedsak kontrollerne som skiller de ulike utgavene av Winter Sports 2008. Spillet passer særs dårlig sammen med tastatur, så om du skal spille det på PC anbefaler jeg absolutt en håndkontroller. Wii-kontrollerne er, som ventet, de mest spektakulære. Likevel er de ikke spesielt godt tilrettelagt for dette spillet. I flere av øvelsene er de lite responsive, og det blir rett og slett knotete å oppnå det du ønsker på snø og is. Slik sett er utgaven på PlayStation 2 den klart sterkeste, og det er liten tvil om at man trolig utviklet Winter Sports 2008 med PlayStation 2 som hovedplattform. Kontrollene sitter som støpt, og du føler virkelig at du bestemmer hva som skjer med utøverne du styrer.
Som vi har vært inne på smaker dette spillet aller best sammen med venner, det er et måltid som skal deles. Man kan enten spille én mot én over delt skjerm, eller opp til fire stykker etter tur. Det er herlig å stadig vekk slipe ned sterke rekorder, særlig om rekordholderen må sitte ved siden av deg og rive seg i håret. Knappe triumfer på målstreken når to stykker spiller samtidig er også deilig, selv om øvelsen man spiller i seg selv er ganske middelmådig. Som et konkurransespill er dermed Winter Sports 2008 helt greit.
Det ville være en løgn å kalle dette spillet vakkert, selv om noen av bakgrunnene er pene å se på – spesielt i en skikkelig solnedgang. Ellers er det lite å juble for, med middelmådige animasjoner og stygge figurmodeller som noen av de faste visuelle innslagene. Ikke uventet ser spillet best ut på PC, mens versjonene på Wii og PS2 bare har marginale forskjeller.
Winter Sports 2008 kan faktisk være helseskadelig for deg, det sørger de forferdelige kommentatorene for. Denne duoen snakker nesten aldri om det som skjer på arenaen, de er mer opptatt av å fortelle vitser som ingen forstår eller komme med bemerkninger som er totalt uinteressante. Gjør deg selv en tjeneste, legg kommentatorene i grava med det samme du fyrer opp dette spillet. Musikken er heller ikke noe for smaksbevisste ører, og rockemusikken som spilles når du slenger deg utfor alpinbakken er ikke annet en motbydelig. Du kjøper ikke dette spillet sammen med et nytt anlegg, for å si det slik.
Konklusjon
Årets Winter Sports er en samling av noen gode, mange middelmådige og enkelte elendige minispill. Det er litt bedre enn fjorårets samlepakke fra 49 Games, men makter aldri å slå deg i bakken med storslagen spillbarhet. Likevel er det stas å samle venner for et par runder med vintersport, det er alltid morsomt å knuse noen i spill – uansett. Hvis du spiller alene blir du raskt lei, enkeltøvelsene er ikke dype nok til å gi langvarige utfordringer. Jeg synes for øvrig spillet er sterkest på PlayStation 2, mest på grunn av de skreddersydde kontrollene. Disse har faktisk så mye å si for nytelsen av produktet at de skaper en merkbar kvalitetsforskjell.
